Redigerer Norge (avsnitt)

== Næringsliv og økonomi==
{{Se også|Næringslivet i Norge|Energi i Norge}}
[[Fil:Sildefiske i Bodø.jpg|miniatyr|Fiskerier har alltid vært en viktig næring i Norge, her fra Bodø på slutten av 1800-tallet. {{byline|Thorstein Brændmo}}]]
[[Fil:Vannhjul.JPG|miniatyr|upright|Vannkraft har lenge blitt utnyttet, først direkte i vannmøller og oppgangssager, men senere til produksjon av elektrisitet. {{byline|Svein Harkestad}}]]
[[Fil:Troll A Platform.jpg|miniatyr|Petroleumsvirksomhet har skapt store inntekter siden starten av 1970-årene.]]
[[Fil:Flamsbana.jpg|miniatyr|upright|I det postindustrielle Norge har virksomhet som turisme (her Flåmsbanen) fått et stadig større fokus. {{byline|Felix Andrews}}]]

Norge er et høyt utviklet industriland med en levestandard blant de høyeste i verden. Norge har lite dyrket eller dyrkbar jord og skogarealet har stort innslag av produktiv barskog. Fiskeressursene i havet er betydelige også i global målestokk. Med unntak av olje og gass er berggrunnen relativt fattig og landet har underskudd på de fleste mineraler og metaller.<ref name="Norge 1980"/> Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Teknologi til industrien ble først hentet fra Storbritannia og senere på 1800 særlig fra Tyskland. Ved århundreskiftet var omkring 9&nbsp;% sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til [[første verdenskrig]] i [[1914]] var Norge et industrisamfunn og dette var tydeligst i [[Kristiania]] (Oslo), [[Drammen]], [[Grenland]] og [[Østfold]] senere lokalsamfunn dominert av industri, som [[Rjukan]] og [[Årdal]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/teknologi-og-okonomi/1504-norge-blir-et-industriland.html «Norge blir et industriland»]. Hentet 21. des. 2016.</ref><ref name="Simensen">{{Kilde bok|utgivelsesår=1999|tittel=Tyskland – Norge: den lange historien|isbn=8251838576|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tano Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004174|forfatter=Simensen, Jarle}}</ref> Utbredt [[leseferdighet]] og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var Norge nesten på høyde med andre industriland med tallene henholdsvis 735 og 765 dollar.<ref name="Simensen"/>

[[Vannkraft]]en er blant Norges viktigste naturressurser<ref name="Norge 1980"/> innføring av elektrisitet rundt år 1900 var i stor grad basert på vannkraft. Norge er verdens sjette eller syvende største produsent av vannkraft (per 2019) og Norge har lenge vært i særstilling ved at nesten all elektrisk strøm blir produsert ved vannkraft.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannkraft|url=http://snl.no/vannkraft|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-12-30|besøksdato=2022-06-18|språk=nb|fornavn=Knut|etternavn=Hofstad}}</ref> Etter vesentlig utbygging av [[vindkraft]] sto vannkraften i 2021 for knapt 90&nbsp;% av elektrisitetsforsyningen. Omkring 75&nbsp;% kraftproduksjonen i Norge er regulerbar ved at vannet holdes i magasiner og produksjonen justeres raskt opp og ned ved behov. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet og en stor del av kapasiteten er i fjellområdene i Telemark, Rogaland, Vestland fylke og i Nordland.<ref>{{Kilde www|url=https://energifaktanorge.no/norsk-energiforsyning/kraftforsyningen/|tittel=Kraftproduksjon|besøksdato=2022-06-18|språk=nb|verk=Energifakta Norge}}</ref>

Norges moderne velstand er i stor grad et resultat av at landet, i likhet med resten av Vest-Europa, også ble trukket med i den industrialiseringen som pågikk fra rundt 1800. Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til økonomisk utvikling, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og nærhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var økningen i BNP på 1,8&nbsp;% årlig, i mellomkrigstiden 3,2&nbsp;% og i etterkrigstiden 4,4&nbsp;%. Investering i produksjonsutstyr, bedre utdanning, tekniske fremskritt, og forbedret offentlig forvaltning er trolig blant faktorene som har bidratt til veksten. Den økonomiske virksomheten har stort sett vært bygd på privat eiendomsrett og private initiativ til utvikling av industri og annen næring. Statlig regulering og statlig næringsvirksomhet i nøkkelindustrier har gitt Norge preg av [[blandingsøkonomi]]. Staten har blant annet vært eier av militære bedrifter på Kongsberg og Raufoss, og av de store smelteverkene i Årdal, Sunndal og Mo i Rana.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 31.</ref> Norge hadde ved inngangen til 1900-tallet en økonomi på nivå med gjennomsnittet i [[Vest-Europa]] og var blant de 15–16 landene på verdensbasis som på det tidspunktet hadde opplevd moderne [[økonomisk vekst]].<ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/LM1L1/hvorfor-ble-norge-rik|tittel=Hvorfor ble Norge rikt?|avis=Aftenposten|fornavn=Sverre|forfatterlenke=Sverre Knutsen|etternavn=Knutsen|dato=2004-06-28}}</ref> Samtidig hadde Norge rundt århundreskiftet en andel av befolkningen som utvandret til [[Amerika]] kun overgått av [[Irland]]. Til tross for fem års okkupasjon under [[andre verdenskrig|annen verdenskrig]] opplevde landet i løpet av hundreåret en rask velstandsøkning, og var ved inngangen til det 21. århundret et av de rikeste landene i verden målt i nasjonalprodukt per innbygger. Velstandsøkningen skjedde i en kombinasjon av naturgitte forhold ([[fiskeri]], [[vannkraft]], [[olje]], [[industri]]).{{Trenger referanse}} Norge har i dag en akutt mangel på arbeidskraft og har siden 1970-årene hatt en betydelig arbeidsinnvandring.

Den norske [[økonomi]]en bygger på et rikt [[Kapitalisme|kapitalistisk]] [[velferdsstat|velferdssamfunn]]. De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører, dog underlagt en betydelig regulering, blant annet for å sikre konkurranse og miljøhensyn. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon. Staten eier også store aksjeposter i større norske børsnoterte selskapene som [[Equinor]], [[Norsk Hydro]], [[Telenor]] og [[DNB ASA|DNB]]. Verdien av disse postene tilsvarte i 2006 for 31,6&nbsp;% av verdien på [[Oslo Børs]]. Staten opptrer i disse bedriftene som en normal aksjeeier med innflytelse gjennom styre og generalforsamling.{{Trenger referanse}} Jordbruk og fiske drives i all hovedsak av private, mens staten har eid omkring 10&nbsp;% av landets skogareal. Bedrifter der staten er en stor eier drives som tilsvarende privat selskaper. Staten er en stor eier av vannkraft. Det er omfattende statlig regulering av privat næringsvirksomhet, noen reguleringer er generelle (som arbeidsmiljøloven) andre er spesielle for den enkelte næring. På 1800-tallet var primærnæringene dominerende med omkring halvparten av arbeidsstyrken, mens tjenesteytende næringer ble dominerende i siste halvdel av 1900-tallet.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 32.</ref>

=== Tidlig næringsliv og industrialisering ===
I middelalderen var [[tørrfisk]] Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten særlig av handelsbyen [[Bergen]] der [[hanseatene]] styrte handelen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tørrfisk|url=http://snl.no/t%C3%B8rrfisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-12-28|besøksdato=2021-08-24|språk=nb|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> I middelalderen var jordbruk basert på selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsnæring helt dominerende i Norge. med På 1500- og 1600-tallet ble [[trelast]]eksport, [[sagbruk]] og [[bergverk]]svirksomhet bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksportøkonomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen. Innføringen av [[oppgangssag]], kolonirikene og Nederlands sentrale rolle i verdenshandelen var en viktig bakgrunn for veksten i trelasthandelen.{{Sfn|Holt|1974|100}}

Norge var en viktig europeisk sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og ble i løpet av 1800-tallet verdens tredje største sjøfartsnasjon med en handelsflåte bare forbigått av USA og Storbritannia.

=== Olje og mineraler ===
{{se også|Norges berggrunn|Petroleumsvirksomhet i Norge}}

Landet er rikt på [[naturressurser]] som [[Petroleum|olje]], [[naturgass]], [[vannkraft]] og [[fiskeri]]er. Andre naturressurser Norge har er [[landbruk|jordbruk]], [[skogbruk]], [[kull]] og [[mineral]]er. De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale [[råvare]]priser, særlig [[oljeprisen]].<ref>[https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/teknologi-og-okonomi/1909-oljen-i-norsk-okonomi.html Norgeshistorie.no – ''Oljen i norsk økonomi''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/180823?_ts=14662dc53a8 SSB – ''Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen''], besøkt 8. august 2017.</ref> I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47&nbsp;% av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2&nbsp;% av verdens oljeetterspørsel.<ref>[http://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/ Norsk Petroleum – ''Eksport av olje og gass''], besøkt 8. august 2017.</ref> Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper.<ref>[https://verdtavite.kpmg.no/petroleumsbeskatning.aspx KPMG – ''Petroleumsbeskatning''], besøkt 27. september 2018.</ref> Oljeutvinningen begynte rundt 1970, nådde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden gått nedover i volum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/norsk-oljeproduksjon-tilsvarer-en-drape-i-mjosa/236684|tittel=Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa|besøksdato=2022-08-24|dato=2012-09-16|fornavn=Roald|etternavn=Ramsdal|verk=Tu.no}}</ref>

Bergfriheten innført i 1539 ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved [[muting]]. Norges første store gruve var [[Kongsberg Sølvverk]] fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. [[Kvikne kobberverk|Kobberfunnet i Kvikne]] i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i [[Kåfjord]] hadde opp til {{formatnum:1000}} mann i arbeidet på 1800-tallet.<ref>[[#Norge|''Norge'' (1971)]], s. 80–81.</ref> [[Blaafarveværket]] på Modum sto på det meste for 80&nbsp;% av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12–15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det [[steinkull|kullforekomster]]. [[Knaben]] hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi.<ref>[[#Naturleksikon|''Norsk naturleksikon'' (1978)]], s. 30.</ref> Skaland gruve på Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig [[grafitt]] av høy kvalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|tittel=Mineraler for det grønne skiftet {{!}} Norges geologiske undersøkelse|besøksdato=2020-12-05|verk=www.ngu.no|dato=2019|arkiv-dato=2020-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200722180538/https://www.ngu.no/publikasjon/mineraler-det-gronne-skiftet|url-status=yes}}</ref>

=== Fisk ===
Norge er et av verdens største fiskeriland målt i oppfisket mengde. Torsk, sild, makrell, lodde, sei, hyse og kolmule er viktige arter i norske farvann. Den fanges en del reker samt hummer og krabber i mindre volum. Den havgående norske fiskeflåten høster også langt unna norskekysten. Ferskvannsfiske omfatter innlandsfisk, kreps, laks, sjøørret og sjørøye. Kommersielt innlandsfiske drives hovedsakelig i de store innsjøene som Mjøsa og [[Jølstravatnet]]. Fiskeretten i ferskvann hører som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er størst i de sørøstlige delene av landet. Laks, sjøørret og sjørøye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i [[Alta]], [[Namsen]] og [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]].<ref name="ReferenceH">[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 37–38.</ref>

Rundt 1860 var det rundt {{formatnum:90000}} fiskere i Norge, etter et fall på slutten av århundret økte sysselsetting i fiskeriene til {{formatnum:100000}} rundt 1900 (mest i Europa utenom Storbritannia). Antall fiskere holdt seg til etter krigen, og falt til {{formatnum:35000}} i 1970 og er nå (2016) omkring {{formatnum:11000}}.<ref>[https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey Fiskeridirektoratet – ''Flere fiskere og fiskefartøy''] {{Wayback|url=https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2017/0117/Flere-fiskere-og-fiskefartoey|date=20180927125314}}, besøkt 27. september 2018.</ref>

Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste næringer.<ref name="ReferenceH"/> I 2018 var fisk den største eksportvaren (målt i verdi) etter olje og gass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-naeringsliv|tittel=Norsk næringsliv|besøksdato=2019-10-19|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Norge eksporterte sjømat for 31,4 mrd kroner i 2000, og 94,5 milliarder i 2017. Av den samlede eksportverdien kom 72&nbsp;% fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28&nbsp;% kom fra fiskeriene.<ref>[https://seafood.no/aktuelt/nyheter/sjomateksport-for-rekordhoye-945-milliarder-i-2017/ Seafood.no – ''Sjømateksport for rekordhøye 94,5 milliarder i 2017''], besøkt 27. september 2018.</ref> Norge eksporterte sjømat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca. 2/3 av dette var laks. Norges eksport av sjømat har ligget på cirka 2,5–2,7 millioner tonn pr år, i årene 2010–2020.<ref>[https://seafood.no/markedsinnsikt/nokkeltall/ Seafood.no – ''Nøkkeltall''], besøkt 16. desember 2021.</ref>

Det ble igangsatt [[privatisering]]er i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor [[Den europeiske union|EU]] etter [[folkeavstemning]]ene [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|i 1972]] og [[rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|i 1994]], men er medlem av [[EFTA]], en del av [[Schengen-traktaten|Schengenavtalen]], og er sammen med [[Island]] og [[Liechtenstein]] en del av det indre markedet i EU gjennom [[EØS]]-avtalen.

Fiske har trolig siden landet ble bosatt vært et viktig næringsgrunnlag. Arkeologiske undersøkelser viser at befolkningen i steinalderen fisket i saltvann, innsjøer og elver. Torsk og sild, de to viktigste fiskeslagene, ble eksportert i vikingtiden hovedsakelig tørket. [[Tørrfisk]] var et viktig eksportprodukt fra omkring år 1000. Salt til konservering ble tatt i bruk sent i Norge sammenlignet med andre land og [[klippfisk]] ble eksportert fra rundt 1740. [[Hvalfangst]] av betydning ble innledet av [[Svend Foyn]] i 1868. Hvalfangst var en stor næring til 1968 da det ble stans i ekspedisjonene til Sørishavet. Senere ble det bare drevet småhvalfangst i Nord-Atlanteren.<ref name="ReferenceH"/>

=== Norsk økonomi ===
Norges [[BNP]] var i 2017 på {{formatnum:3299}} milliarder kroner, opp 2&nbsp;% fra 2016.<ref name="Norge2018"/> Dette gir en BNP pr innbygger på {{formatnum:626200}} kroner, som er ca. 50&nbsp;% høyere enn gjennomsnittet for EU. Med unntak av 1988 og 2009 har Norge hatt økning i BNP siden 1959.<ref>[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/faktaside/norsk-okonomi SSB.no – ''Fakta om norsk økonomi''], besøkt 27. september 2018.</ref>

Norges samlede eksport av varer og tjenester var i 2017 855 milliarder kroner, og importen var 699 milliarder kroner. Norges største eksportmarkeder var [[Storbritannia]], [[Tyskland]] og [[Nederland]], mens landet importerte mest fra Sverige. Pr 2018 hadde Norge en utenlandsformue på 14.174 milliarder kroner og en utenlandsgjeld på {{formatnum:7040}} milliarder kroner, noe som gjør Norge til en netto fordringshaver.

Det er stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassreservene er tømt.<ref>[https://teknologiradet.no/norge-2030/norge-etter-oljen/ Trknologirådet – ''Norge etter oljen''], besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[http://www.innovasjonogforskning.no/biokonomi/norge-20-hva-skal-vi-leve-av-etter-oljen Innovasjon og Forskning – ''Norge 2.0 – Hva skal vi leve av etter oljen?''], besøkt 8. august 2017.</ref> Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i [[Statens pensjonsfond|Statens pensjonsfond – Utland]], som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av [[forvaltningskapital]]en i fondet passerte i 2017 {{formatnum:8000}} milliarder kroner, og er det største nasjonale investeringsfondet i verden.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/oljefondet-nar-8.000.000.000.000-1.13488610 NRK.no – ''Oljefondet når 8.000.000.000.000''], besøkt 8.
 august 2017.</ref> [[Bruttonasjonalprodukt]] (BNP) i 2015 var 3117 milliarder kroner. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent, men etter [[Finanskrisen fra 2007]] opplevde også Norge flere år med negativ økonomisk vekst.<ref>[http://www.globalis.no/Land/Norge/(show)/indicators/(indicator)/21163 Globalis – ''Norge – Økonomisk vekst''] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Norge/(show)/indicators/(indicator)/21163|date=20170705152555|df=iso}}, besøkt 8. august 2017.</ref> Norge har også en viktig industri basert på produksjon av [[elektrisitet|elektrisk]] og vitenskapelig utstyr, [[maskin]]er, [[metall]]er, [[fisk]], [[petroleum]]skjemi, skipsindustri og [[kjemisk substans|kjemikalier]].

{|class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr1024.pdf IMF CH IV Report 2009]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr1225.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref><ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr15249.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref><ref>[http://www.imf.org/~/media/Files/Publications/CR/2017/cr17182.ashx IMF Ch IV Report 2017]</ref>
! 2006
! % av BNP
! 2009
! % av BNP
! 2012
! % av BNP
! 2015
! % av BNP
! Kilder
|-
| '''BNP''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD?locations=NO Verdensbanken – Data], løpende dollar</ref>
| 345,4
| 
| 386,4
| 
| 509,7
| 
| ''' 386,6 '''
| 
| Verdensbanken
|-
| BNP, mrd kr<ref name="SSB Årlig nasjonalregnskap">[https://www.ssb.no/statistikkbanken/selecttable/hovedtabellHjem.asp?KortNavnWeb=nr&CMSSubjectArea=nasjonalregnskap-og-konjunkturer&checked=true SSB Årlig nasjonalregnskap]</ref><ref name="SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser">[https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr SSB – Makroøkonomiske hovedstørrelser] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| {{formatnum:2215.3}}
| 
| {{formatnum:2429.7}}
| 
| {{formatnum:2965.2}}
| 
| {{formatnum:3118.1}}
| 
| SSB
|-
| BNP/innb US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=NO Verdensbanken – Data], løpende priser</ref>
| {{formatnum:74114.7}}
|
| {{formatnum:80017.8}}
|
| {{formatnum:101563.7}}
|
| {{formatnum:74505.2}}
|
| Verdensbanken
|-
| BNP realvekst
| 
| 2,4
| 
| −1,6 
| 
| 2,7
|
| 1,6
| IMF
|-
| Konsumpriser, endring
| 2,3
|
| 2,2
|
| 0,7
|
| 2,2
| 
| IMF
|-
| Renter, 3 mnd
| 3,1
| 
| 2,5 
|
| 2,2 
|
| 1,3 
|
| IMF
|-
| Investering, mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=NO Brutto investeringer i % av BNP], og [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=no i USD] – Data, ''Verdensbanken''. Gross Capital Formation. Besøkt september 2017.</ref>
| 72,3
| 20,9
| 89,3
| 23,1
| 113,4
| 22,2 
| ''' 90,5 '''
| 23,4 
| Verdensbanken
|-
| Investering, mrd kr <ref name="SSB Årlig nasjonalregnskap"/><ref name="SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser"/>
| 535,5
| 24,2
| 602,1
| 24,8
| 786,6
| 26,5
| 741,4
| 23,4
| SSB, IMF
|-
| Arbeidsløshet
| 3,4
| 
| 3,2
|
| 3,2
|
| 4,4
|
| IMF
|-
| '''Eksport''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=NO Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=NO US dollar] – Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 154,3
| 44,7
| 151,5
| 39,2
| 207,0
| 40,6
| ''' 144,5 '''
| 37,4 
| Verdensbanken
|-
| Eksport, mrd kr<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/2007.pdf SSB Statistisk årbok 2007]</ref><ref>[http://www.ssb.no/315343/eksport-av-varer-og-tjenester.mill.kr-sa-294 Eksport av varer og tjenester] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 989,5
| 44,7
| 952,8
| 39,2
| {{formatnum:1204.4}}
| 40,6
| {{formatnum:1165.5}}
| 37,4
| SSB
|-
| - Sverige
| 50,3
| 
| 43,1
|
| 78,9
|
| 79,1
|
| SSB
|-
| - Danmark
| 27,5
| 
| 29,9
|
| 51,3
|
| 51,2
|
| SSB
|-
| - Finland
| 12,2
| 
| 8,9
|
| 13,6
|
| 
|
| SSB
|-
| - Tyskland
| 96,4
| 
| 99,0
|
| 130,6
|
| 182,5
|
| SSB
|-
| - Storbritannia
| 209,5
| 
| 175,9
|
| 277,8
|
| 214,4
|
| SSB
|-
| - Nederland
| 80,4
| 
| 86,2
|
| 127,3
|
| 113,6
|
| SSB
|-
| - Frankrike
| 64,6
| 
| 61,4
|
| 63,7
|
| 66,8
|
| SSB
|-
| - USA
| 44,8
| 
| 36,1
|
| 66,2
|
| 60,6
|
| SSB
|-
| - Kina
| 10,9
| 
| 15,2
|
| 19,1
|
| 32,7
|
| SSB
|-
| '''Import''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=NO Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=NO US dollar] – Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref>
| 95,8
| 27,7
| 107,9
| 27,9
| 141,1
| 27,7
| ''' 123,6 '''
| 32,0 
| Verdensbanken
|-
| Import, mrd kr<ref>[http://www.ssb.no/315346/import-av-varer-og-tjenester.mill.kr-sa-296 Import av varer og tjenester] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 614,2
| 27,7
| 678,3
| 27,9
| 821,0
| 27,7
| 996,3
| 32,0
| SSB
|-
| - Sverige
| 61,7
|
| 59,3
|
| 107,0
|
| 113,9
| 
| SSB
|-
| - Danmark
| 28,4
| 
| 29,0
|
| 51,1
|
| 60,6
|
| SSB
|-
| - Finland
| 13,2
| 
| 12,5
|
| 16,5
|
| 
|
| SSB
|-
| - Tyskland
| 55,3
| 
| 55,0
|
| 77,0
|
| 90,2
|
| SSB
|-
| - Storbritannia
| 26,2
| 
| 25,7
|
| 65,7
|
| 88,0
|
| SSB
|-
| - USA
| 21,9
| 
| 26,4
|
| 50,4
|
| 75,3
|
| SSB
|-
| - Kina
| 23,1
| 
| 33,4
|
| 51,8
|
| 73,5
|
| SSB
|-
| '''Handelsbalanse''', mrd US$<ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=NO Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=NO US dollar] – ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref>
| 58,5
| 16,9
| 43,7
| 11,3
| 65,9
| 12,9
| ''' 21,0 '''
| 5,4 
| Verdensbanken
|-
| Handelsbalanse, mrd kr<ref>[http://www.ssb.no/302321/driftsregnskapet-overfor-utlandet.mill.kr-sa-300 Driftsregnskapet overfor utlandet] – Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.</ref>
| 374,0
| 16,9
| 274,5
| 11,3
| 383,3
| 12,9
| 169,1
| 5,4 
| SSB, IMF
|-
| '''Betalingsbalanse'''
| 
| 23,5
|
| 11,7
|
| 16,1
|
| ''' 10,3 '''
| IMF
|-
| '''Budsjettbalanse''', totalt
| 
| 18,2
|
| 10,6
|
| 13,5
|
| ''' 6,5 '''
| IMF
|-
| Budsjettbalanse, ekskl olje
| 
| −2,9
|
| −5,3
|
| −4,9
|
| ''' −6,5 '''
| IMF
|-
| '''Oljefondet '''
|
| 112,8
|
| 140,8
|
| 166,6
|
| '''284,8 '''
| IMF
|}