Redigerer
Sulitjelma gruber
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Friluftsliv ==== [[File:Sagmo 24 C.jpg|thumb|Rast under en fjelltur mot [[Sulitjelmabreen]]. I bakgrunnen Vaknatjåhkkå.{{Byline|Gerhard Haubold}}]] [[File:Four Swedish Saami women from Wirijaure Staloluokta outside the shop in Furulund.jpg|thumb|Fire svenske samekvinner fra Wirijaure-/Stalluokta-<br />traktene utenfor butikken i Furulund. Den som var venn med sammene fikk låne deres gammer, noe som kom fint med på turer i fjellene.{{Byline|Baard Hartvig Lund/Nordlandsmuseet}}]] Av mer oppbyggelige aktiviteter før 1907 var tindebestigning i fjellområdene. En annen adspredelse var å besøke samenes sommerboplasser inne i fjellene. Dette var aktiviteter som både funksjonærer og arbeidere, kvinner og menn deltok på. [[Adolf Erik Nordenskiöld]] (1832-1901) hadde på en av sine ferder med seg de to Sulitjelma-samene Pavva Tuorda og Lars Rassa. Disse var datidens kjendiser i Sulitjelma. Noen år senere var fjellsamen Johan Abram Persson ny kjendis i Sulitjelma etter at han i 1929 vant Vasaloppet. Han var ofte innom Sulitjelma for å proviantere og traff da gruvearbeidere med interesse for ski. Generelt var samene populære i Sulitjelma, de hadde varer å selge og en kunne få låne deres gammer i fjellområdene. Samer var også blant de fremste tillitsvalgte i arbeiderforeningene.<ref name="WS" /> Bolaget innså etterhvert at tilgang til fiske og jakt var viktig for trivselen. Dermed ble det fra 1910 tillatt for alle å jakte. Det ble også bygget en hel del hytter i fjellet, og på midten av 1950-årene var det 250 fritidshus i området. Spesielt under de mange streikene og lockoutene i mellomkrigstiden ble friluftsliv, jakt og fiske kjærkomne aktiviteter. En grunn til å dra på hyttene var å komme unna den brunsvidde naturen i Sulitjelma. Like viktig var gjerne muligheten for privatliv, noe trangbodde leiligheter ga begrensninger for.<ref name="WS" /> I 1917 ble Sulitjelma jeger- og fiskeforening stiftet<ref>{{Kilde www| forfatter=Ludvik Gjertsen | url=http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/jegerprt.htm | tittel=Sulitjelma jeger- og fiskeforening gjennom 60 år | besøksdato=25. desember 2015 | utgiver=Sulitjelma historielag | arkivdato= }}</ref> og i 1937 [[Sulitjelma og Omegn Turistforening]] stiftet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ignorerte ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon