Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Nye direktorater====
[[Fil:NVE-huset som nytt..jpg|thumb|250px|[[NVE - Administrasjonsbygget - Middelthunsgate 29|NVEs administrasjonsbygg]] i Middelthunsgate 29 i Oslo stod nytt i 1964.{{byline|Henrik Svedahl/Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

[[Fil:Trim for ansatte hos NVE.jpg|thumb|250px|Trim for kontoransatte hos NVE på slutten av 1960-tallet.{{byline|Henrik Svedahl/Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

Det ble innsett at det var behov for en organisering som stod i forhold til den store arbeidsmengde som NVE etterhvert fikk. I tillegg var personalet spredt ut over en rekke adresser i Oslo. Det nye [[NVE - Administrasjonsbygget - Middelthunsgate 29|administrasjonsbygget]] ble vedtatt i 1959 enstemmig og uten debatt i Stortinget, med unntak av en representant som mente at bygget til 17,5 millioner kroner «blir forferdelig kostbart». Bygget ble tegnet av Fredrik Lykke-Enger og Knut Enger og er fremdeles NVEs hovedkontor. Den nye organisasjonen til NVE som ble vedtatt i Stortinget i 1960 og ble slik:<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 198-199.]]</ref>

**Direktoratet for administrative, juridiske og økonomiske saker. Her sorterte personalsaker, eiendomssaker, budsjett-, kasse- og regnskapssaker. 
**Vassdragsdirektoratet med ansvar for ervervs- og reguleringskonsesjoner, kontroll med vilkår, tilsyn med vassdrag og anlegg, saker om ferdsel og fløting, avgjørelser etter vassdragsloven, oppgaver til Riksskattestyret, forbyggings- og senkninsgsanlegg, hydrologi og kartlegging av vannkraftressurser.
**Elektrisitetsdirektoratet, som har ansvar for konsesjoner for elektrisk produksjon, drift av elektriske anlegg, samt ekspropriasjonstillatelser for slike anlegg. Videre kontroll med overholdelse, saker vedrørende tilsyn med elektriske anlegg og saker vedrørende nasjonal elektrisitetsforsyning. 
**Direktoratet for statskraftverkene som har ansvar for drift av statens regulerings- og kraftanlegg, foruten planlegging og utbygging av slike anlegg. Dette direktoratet ble i de fleste sammenhenger kun omtalt som Statskraftverkene.

Også ved denne omorganiseringen ble det politiske diskusjoner om det var riktig å la en statsetat både drive med konsesjonsbehandling og selv være eier av mange kraftverk. Altså burde bygging og drift av statens kraftverk skje i et eget organ. Departementet mente at ordingen så langt hadde fungert bra i mange år. Det var ingen eksempler på at NVE hadde gitt gunstigere vilkår for sine egne kraftverk enn for andre.<ref>[[#ElNorge|Johan Vogt:''Elektrisitetslandet Norge'' side 199.]]</ref>