Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Snøhvit ===
[[Fil:Melkoya.jpg|thumb|Gassen fra Snøhvit føres i land på anlegget Hammerfest LNG på Melkøya]]
{{Utdypende|Snøhvitfeltet}}
Snøhvitfeltet i den sørlige delen av Barentshavet ble påvist av Statoil i 1984, et gassfelt med en tynn oljekolonne under gassen. Feltet var delt mellom letelisenser operert av Statoil og Norsk Hydro.
Mangelen på tilgjengelig infrastruktur gjorde at Statoil først ønsket en lengre prøveproduksjonsperiode, gjerne på et par år,
for å gi grunnlag for å vurdere lønnsomheten i en større utbygging.  Produksjonen skulle i prøveperioden bli utført med
en flytende rigg og overføring til et lasteskip, eventuelt et produksjonsskip.
Skuffende resultat fra den første, kortvarige testperioden gjorde at denne planen ble lagt på is.<ref name=AP850927>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Tvil om prøveproduksjon av olje i nord |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=27. september 1985 |besøksdato=2020-03-20}}</ref>

[[Fil:Karl Eirik Schjøtt-Pedersen - 2014-02-13 at 18-43-38.jpg|thumb|left|Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ga som finansminister skattelette til Snøhvit-utbyggingen]]
Mange politikere fra den nordlige landsdelen ivret sterkt for å komme i gang med en Snøhvit-utbygging og ønsket et politisk tilrettelegging.  
Konsernsjef [[Harald Norvik]] i Statoil framholdt i 1989 at det viktigste avklaringen var finne et marked for gassen fra Snøhvit, deretter kunne en diskutere spesielle skattevilkår for å tilrettelegge for
industriutvikling i nord.  Dette synet ble støttet av olje- og energiminister Eivind Reiten.<ref name=AP891109>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Vil ha avklaring om Snøhvit |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=9. november 1989 |besøksdato=2021-01-04}}</ref>
I 1991 ble det kjent at det italiensk kraftselskapet [[Enel]] ville kjøpe gass fra Snøhvit, som skulle bringes til det italienske markedet i nedkjølt tilstand, som [[flytende naturgass]] eller LNG.
Da forhandlingene med det italienske selskapet ikke førte fram, ga dette i 1992 full stopp for Snøhvit-utbyggingen.<ref name=AP920423>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Full stopp for Snøhvit |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=23. april 1992 |besøksdato=2021-01-04}}</ref>

Både lavere investeringskostnader og stigende etterspørsel etter LNG, gjorde at Statoil i 1996 lanserte en ny giv for Snøhvit.  Planen omfattet produksjon fra undervannsinstallasjoner, rørledning til land og et anlegg
for å kjøle ned gassen og laste denne om bord på transportskip.<ref name=AP960919>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Statoil med ny Snøhvit-plan |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=19. september 1996 |besøksdato=2021-01-04}}</ref>
Etter først å ha vurdert et kombinert gasskraftverk og LNG-anlegg på [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]], ble det besluttet å droppe gasskraftverket og å legge LNG-anlegget på [[Melkøya]].  Melkøya ble valgt for å komme nærmere 
Hammerfest og infrastruktur der.

Da Norsk Hydro planla å starte prøveproduksjon fra Snøhvit i 1998, vekte dette protester både fra naturvern- og fiskerinteresser.<ref name=AP970904>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Oljeboring vekker fiskernes harme |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=4. september 1998 |besøksdato=2021-01-04}}</ref>
I grenseområdet mellom Norskehavet og Barentshavet ligger svært rike fiskefelt, og fuglelivet er også betydelig.  Fiskerne var redd både for påvirkning av fiskebestanden og for båndlegging av areal.  Naturverninteresser var bekymret både for et sårbart havmiljø og for store utslipp av CO<sub>2</sub> fra landanlegget.  Da miljøvernminister [[Guro Fjellanger]] i august 1998 varslet at hun ville si nei til utbyggingen, truet Norsk Hydro med krav om erstatning.<ref name=AP980812>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Truer med krav om erstatning |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=12. august 1998 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Venstre-ministeren høstet også mye kritikk for utsagnet, både fra opposisjonen, regjeringskollegaer og avis-kommentatorer.  Kritikerne mente hun burde ha ventet med å flagge synspunkt inntil regjeringen samlet hadde hatt saken til vurdering.

Snøhvitfeltet lå an til å ville bli det første feltet operert ved havbunnsinstallasjoner og med rørledninger til land.  Skulle da eierne av feltet betale 78 % skatt av inntektene, som var vanlig for olje- og gassproduksjon,
eller skulle de slippe med å betale 28 % bedriftsskatt, som var normen på land?  Finansminister [[Karl Eirik Schjøtt-Pedersen]] avgjorde denne politiske floken i januar 2001, med en beslutning om å gi eierne den
lave skattesatsen.<ref name=AP010126>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Snøhvit-feltet får lav skatt |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=26. januar 2001 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Flere uttrykte likevel tvil om lønnsomheten i prosjektet, og både Norsk Hydro og TotalFinaElf ønsket å selge seg ut av lisensene.  Statoil fortsatte å presse finansministeren for ytterligere forbedringer i 
vilkårene, for å sikre lønnsomheten i prosjektet. Et alternativ var å la helstatlige Petoro ta en større del av utbygningskostandene, men dette var en politisk omstridt løsning.<ref name=AP010827>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Petoro kan redde Snøhvit |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=1. august 2001 |besøksdato=2021-01-04 }}</ref>
Løsningen ble å gi LNG-anlegg skattelette gjennom mulighet til økte avskrivinger.<ref name=AP010908>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Skattelette til Snøhvit |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=8. september 2001 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>

[[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Regjeringen Bondevik]] gikk i 2002 inn for Snøhvit-utbyggingen, men høstet kritikk for også å ha godkjent nye planer for et [[Melkøya gasskraftverk|gasskraftverk på Melkøya]].  
[[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondeviks første regjering]] hadde vært ''mot'' bygging av gasskraftverk i Norge og gikk av i 2000 på et kabinettsspørsmål knyttet til dette.  
PUD for feltet ble godkjent av Stortinget mars samme år, og planen omfattet strukturene Snøhvit, Albatross og Askeladd.  
Statoil hadde inngått langsiktige avtaler om salg av gassen til Spania og USA.

I et forsøk på å stoppe prosjektet, tok miljøorganisasjonen [[Bellona]] i 2002 inn skatteordningene for utbyggingen til [[EFTAs overvåkningsorgan]] ESA, for å vurdere om ordningene utgjorde en ulovlig form for statsstøtte.<ref name=AP020420>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Avviser Snøhvit-støtte |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=20. april 2002 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Da ESA signaliserte at reglene i eksisterende utforming sannsynligvis var ulovlige, valgte regjeringen å justere reglene.  Skatteavskrivingene skulle nå ikke gjelde alle LNG-anlegg, bare anlegg i avgrensete geografiske områder. 
Dette var akseptabelt ut fra EØS-regler om regionalstøtte.<ref name=AP020518>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Norsk tilbaketog i Snøhvit-striden |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=18. mai 2002 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>

I juli 2002 lenket aksjonister fra [[Natur og Ungdom]] seg fast til anleggsmaskiner som ble brukt for å lage tunnel fra Melandet ved Hammerfest til Melkøya, i protest mot utbyggingen.<ref name=AP020701>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Lenker seg fast ved Snøhvit-anlegg |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=1. juli 2002 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref> 
En av aksjonistene var stortingspolitikeren [[Heidi Sørensen]].

Snøhvit var det første feltet som ble utbygd så langt nord. Utbyggingen ble vesentlig dyrere enn en først hadde antatt, og Statoil-sjef [[Olav Fjell]] måtte tåle sterk kritikk for kostnadsoverskridelsene.<ref name=AP021218>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Sterk kritikk av Statoil |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=18. desember 2002 |besøksdato=2020-12-03 }}</ref>
Det vekte også oppsikt da den største kontrakten om utbygging av feltet gikk til det spanske verftet [[Dragados]], i konkurranse med Kværner Rosenberg.<ref name=AP030211>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Ingen spanske verft får kontrakter uten statsstøtte|avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=27. januar 1984 |besøksdato=2021-01-05 }}</ref>

Produksjonen startet fra feltet i 2007.  En del av CO<sub>2</sub>-gassen blir reinjisert i reservoaret.