Redigerer
Kjerneenergi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Debatten om kjernekraft == [[Fil:ANTIAKW.jpg|mini|120 000 mennesker deltok i en anti-atom protest i Bonn i Tyskland, 14. oktober 1979 etter kjernekraftulykken på [[Three Mile Island]].<ref name="kits"/>]] Kjernekraftdebatten handler om kontroverser,<ref>{{cite news |author=Union-Tribune Editorial Board |date=2011-03-27 |title=The nuclear controversy |url=http://www.signonsandiego.com/news/2011/mar/27/nuclear-controversy/ |newspaper=Union-Tribune |location=San Diego}}</ref><ref name="jstor.org">James J. MacKenzie. [http://www.jstor.org/stable/2823429 Review of The Nuclear Power Controversy] by Arthur W. Murphy ''The Quarterly Review of Biology'', Vol. 52, No. 4 (Dec., 1977), s. 467-468.</ref><ref name="A Reasonable Bet on Nuclear Power">I februar 2010 spilte kjernekraftdebatten seg ut på sidene til ''[[The New York Times]]'', se [https://www.nytimes.com/2010/02/18/opinion/18thur2.html?scp=1&sq=a%20reasonable%20bet%20on%20nuclear%20power&st=cse A Reasonable Bet on Nuclear Power] and [https://www.nytimes.com/2010/02/20/opinion/l20nuclear.html Revisiting Nuclear Power: A Debate] and [http://roomfordebate.blogs.nytimes.com/2010/02/16/a-comeback-for-nuclear-power/ A Comeback for Nuclear Power?]</ref><ref name=eleven/> som dreier seg om alle forhold rundt bruken av sivil kjernekraft. Debatten om atomkraft toppet seg i løpet av 1970- og 1980-årene, da den i noen land «nådde en intensitet som var unik i historien om kontroverser rundt teknologi».<ref name="marcuse.org"/><ref>{{cite book |last=Falk |first=Jim |date=1982|title=Global Fission: The Battle Over Nuclear Power |url=https://archive.org/details/globalfissionbat00falk |location = Melbourne |publisher=Oxford University Press |isbn=978-0-19-554315-5}}</ref> Tilhengerne som for eksempel World Nuclear Association og Environmentalists for Nuclear hevder at kjernekraft er en bærekraftig energikilde som reduserer klimagassutslippene, samt at den øker energisikkerheten ved å redusere avhengigheten av importerte energikilder.<ref>{{Kilde www | forfatter=Kidd, Stephen W | url=http://nuclearstreet.com/nuclear_power_industry_news/b/nuclear_power_news/archive/2010/03/11/wna-director-nuclear-reborn-03112 | tittel= WNA Director: Nuclear Reborn? | besøksdato= 12. mai 2017 | utgiver=NuclearStreet | arkiv_url= |arkivdato = }}</ref> Talsmenn hevder at kjernekraft nesten ikke gir luftforurensning, som for eksempel klimagasser og smog, dette i motsetning til det altoverveiende alternativet som er fossilt brensel.<ref>{{cite news |last=Patterson |first=Thom |date=2013-11-03 |title=Climate change warriors: It's time to go nuclear |url=http://www.cnn.com/2013/11/03/world/nuclear-energy-climate-change-scientists/index.html| accessdate= 12. mai 2017 |newspaper=CNN}}</ref> Kjernekraft kan produsere grunnlast i kraftsystemet, i motsetning til mange fornybare energikilder som ikke gir noe energi om vinden løyer eller solen går ned, fordi det ikke er teknisk tilgjengelige billige måter å lagre store mengder energi på.<ref>{{cite web| url= http://www.world-nuclear.org/info/inf10.html| title= Renewable Energy and Electricity| date= juni 2010| publisher= World Nuclear Association| accessdate= 12. mai 2017| archive-date= 2010-06-19| archive-url= https://web.archive.org/web/20100619061729/http://world-nuclear.org/info/inf10.html| url-status= yes}}</ref> Den amerikanske geologen [[M. King Hubbert]] beskrev petroleum som en ressurs som vil ta slutt ([[peak oil]]), og han foreslo derfor kjernekraft som en erstatning.<ref>{{cite web |url=http://www.hubbertpeak.com/hubbert/1956/1956.pdf |title=Nuclear Energy and the Fossil Fuels 'Drilling and Production Practice' |author=M. King Hubbert |publisher=American Petroleum Institute |page=36 |date=juni 1956 |accessdate=12. mai 2017 |format=PDF |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080527233843/http://www.hubbertpeak.com/hubbert/1956/1956.pdf |archivedate=2008-05-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-11-10 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080527233843/http://www.hubbertpeak.com/hubbert/1956/1956.pdf |arkivdato=2008-05-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.hubbertpeak.com/hubbert/1956/1956.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2008-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080527233843/http://www.hubbertpeak.com/hubbert/1956/1956.pdf |url-status=yes }}</ref> Tilhengere av kjernekraft hevder at risikoen ved lagring av avfall er liten, og kan bli ytterligere redusert ved hjelp av den nyeste reaktorteknologien. Dessuten fremheves at den historiske trenden for sikkerhet i den vestlige verden er god i forhold til de andre store energikildene.<ref>{{cite book |author=Bernard L. Cohen | date=1990 | title=The Nuclear Energy Option: An Alternative for the 90s |url=http://www.phyast.pitt.edu/~blc/book/BOOK.html | location=New York | publisher=Plenum Press | isbn=978-0-306-43567-6}}</ref> Motstanderne, som for eksempel [[Greenpeace]] og Nuclear Information and Resource Service, hevder at kjernekraft utgjør mange trusler mot mennesker og miljø.<ref name="Share">{{cite web |url=http://projectcensored.org/4-nuclear-waste-pools-in-north-carolina/ |title=Nuclear Waste Pools in North Carolina |author=Share |publisher=Projectcensored.org |accessdate=2010-08-24}}</ref><ref name="NC WARN » Nuclear Power">{{cite web|url=http://www.ncwarn.org/?cat=18 |title=Nuclear Power |publisher=Nc Warn |accessdate=2013-06-22}}</ref><ref name="Sturgis">{{cite web |url=https://www.facingsouth.org/2009/04/investigation-revelations-about-three-mile-island-disaster-raise-doubts-over-nuclear-plant-s |title=Investigation: Revelations about Three Mile Island disaster raise doubts over nuclear plant safety |last=Sturgis |first=Sue |publisher=Southernstudies.org |accessdate=12. mai 2017 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160814210605/https://www.facingsouth.org/2009/04/investigation-revelations-about-three-mile-island-disaster-raise-doubts-over-nuclear-plant-s |archivedate=2016-08-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160814210605/https://www.facingsouth.org/2009/04/investigation-revelations-about-three-mile-island-disaster-raise-doubts-over-nuclear-plant-s |arkivdato=2016-08-14 |url-status=død }}</ref> Disse truslene består av problemene med behandling, transport og lagring av radioaktivt atomavfall, risikoen for spredning av atomvåpen og terrorisme, samt helserisiko og miljøskade ved urangruvedrift.<ref name=gierec>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.greenpeace.org/new-zealand/Global/new-zealand/report/2007/1/global-energy-report.pdf | tittel= Energy Revolution: A Sustainable World Energy Outlook| besøksdato= 12. mai 2017 | utgiver= Greenpeace International and European Renewable Energy Council | arkiv_url= |arkivdato = januar 2007}}</ref><ref name=protest>Giugni, Marco (2004). ''[https://books.google.com/books?id=Kn6YhNtyVigC&pg=PA44&lpg=PA44&dq=shoreham+nuclear+power+plant+protests Social Protest and Policy Change: Ecology, Antinuclear, and Peace Movements]''.</ref> De hevder også at reaktorene er komplekse maskiner der mange ting kan, og har gått galt: Tross alt har det vært flere alvorlige atomulykker.<ref name=bksenpol>Benjamin K. Sovacool. The costs of failure: A preliminary assessment of major energy accidents, 1907–2007, ''Energy Policy'' 36 (2008), s. 1802-1820.</ref><ref>Stephanie Cooke (2009). ''In Mortal Hands: A Cautionary History of the Nuclear Age'', Black Inc., s. 280.</ref> Kritikerne tror ikke at risikoen ved bruk av kjernefysisk fisjon som energikilde fullt ut kan kompenseres gjennom utvikling av ny teknologi. De hevder også at når alle energikrevende stadier av kjernebrenselkjeden er vurdert, fra gruvedrift til avvikling av anleggene, er kjernekraft verken en energikilde som gir lave klimagassutslipp eller er økonomisk forsvarlig energikilde.<ref>Kurt Kleiner. [http://www.nature.com/climate/2008/0810/pdf/climate.2008.99.pdf Nuclear energy: assessing the emissions] ''Nature Reports'', Vol. 2, oktober 2008, s. 130-131.</ref><ref>Mark Diesendorf (2007). ''Greenhouse Solutions with Sustainable Energy'', University of New South Wales Press, s. 252.</ref> <ref name=markd>{{Kilde www|forfatter=Diesendorf, Mark |url=http://www.ceem.unsw.edu.au/content/userDocs/NukesSocialAlternativesMD.pdf |tittel=Is nuclear energy a possible solution to global warming? |besøksdato=12. mai 2017 |utgiver=University of New South Wales, Institute of Environmental Studies |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120722213838/http://www.ceem.unsw.edu.au/content/userDocs/NukesSocialAlternativesMD.pdf |arkivdato=2012-07-22 |url-status=død }}</ref> For øvrig blir argumenter angående økonomi og sikkerhet brukt av begge parter i debatten. I Tyskland har en vedtatt at alle kjernekraftverk skal stenges innen 2022, dette er kjent som [[Energiewende]]. Denne politikken inkluderer også at landet skal gå over til en ''lav-karbonøkonomi'' med små miljøbelastninger.<ref>{{cite book | author1 = Federal Ministry of Economics and Technology (BMWi) | author2 = Federal Ministry for the Environment, Nature Conservation and Nuclear Safety (BMU) | title = Energy concept for an environmentally sound, reliable and affordable energy supply | date = 28. september 2010 | publisher = Federal Ministry of Economics and Technology (BMWi) | place = Berlin, Germany | url =http://www.osce.org/eea/101047?download=true | access-date = 22. mai 2017}}</ref> I 2020 ble den frivillige organisasjonen Klimavenner for kjernekraft stiftet, som jobber for aksept for kjernekraft, og vil tale for fordelene med kjernekraft med tanke på klima og miljø. <ref>{{Kilde www|url=https://klimavenner.no/om-oss/|tittel=Om oss {{!}} Klimavenner for Kjernekraft|besøksdato=2022-01-14|dato=2020-03-07|språk=nb-NO}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 10 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Commons-kategori er ikke angivet på Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon