Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

==== Skarpnesutvalget ====
[[Fil:Moritz Rabinowitz Memorial in Haugesund.JPG|miniatyr|upright|Minnesmerke i Haugesund over forretningsmannen [[Moritz Rabinowitz]] (1887–1942). Han ble deportert til [[Sachsenhausen]] allerede i desember 1940 og døde der.]]
I mars [[1996]] oppnevnte Justisdepartementet et utvalg ([[NOU 1997: 22, Skarpnesutvalget|Skarpnesutvalget]]) «som skulle kartlegge hva som skjedde med jødenes eiendeler i Norge under den annen verdenskrig og oppgjøret etter krigen».<ref name="nou_1997_22">{{Kilde www
|url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/1997/NOU-1997-22.html?id=141043
|tittel = NOU 1997: 22 &ndash; Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig
|besøksdato = 24. mars 2008
|utgiver = Justisdepartementet
|dato = juni 1997
}}</ref> Utvalget leverte i 1997 en utredning som var delt i to der 
* flertallet anslo at samlede tap etter dagens kronekurs (mai 1997) beløp seg til 108,8 millioner kroner, mens
* mindretallet ([[Bjarte Bruland|Bruland]] og [[Berit Reisel|Reisel]]) anslo samlede udekkede tap til minst 330 millioner kroner, av et totalt tap for den norsk-jødiske befolkningen på ca. 440 millioner (kronekurs fra mai 1997).<ref>[[#refWestlie2012|Westlie (2012)]] s. 78-79.</ref>

Regjeringen ([[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondevik I]]) foreslo i 1998 en restitusjon på 450 millioner kroner, noe som omfattet både et kollektivt og et individuelt oppgjør.<ref name="storting_prop_82_1997_98">{{Kilde www
|url = http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stprp/19971998/Stprp-nr-82-1997-98-.html?id=202024
|tittel = St.prp. nr. 82 (1997-98): Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig
|besøksdato = 25. mars 2008
|utgivelsesdato=26. juni 1998
|utgiver = Justis- og politidepartementet
}}</ref> Stortinget vedtok dette i 1999.<ref name="storting_innstilling_108_1998_99">{{Kilde www
|url = http://www.stortinget.no/inns/inns-199899-108.htmlnr-82-1997-98-.html?id=202024
|tittel = Innst.S.nr.108 (1998-1999): Innstilling fra justiskomiteen om et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig.
|besøksdato = 25. mars 2008
|utgivelsesdato=4. mars 1999
|utgiver = Justiskomiteen
}}</ref> Det kollektive oppgjøret var på 250 millioner kroner og ble fordelt på tre områder:
# 150 millioner kroner til de registrerte mosaiske trossamfunn i Norge, for å sikre jødisk kultur og fremtid i Norge.
# 60 millioner kroner til støtte utenfor Norges grenser, til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde.
# 40 millioner kroner til opprettelse og drift av et kompetansesenter for studier av [[holocaust]] og livssynsminoriteters stilling i Norge. Dette ble opprettet som [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]].

Det individuelle oppgjøret tok form av 200&nbsp;000 kroner «til de personer som i Norge ble rammet av antijødiske tiltak, for eksempel i form av å ha fått sine eiendeler og sin formue inndratt av okkupasjonsmyndighetene, under den 2. verdenskrig». Da fristen for å søke om individuell kompensasjon gikk ut 30. november 1999, hadde 980 personer blitt tildelt 200&nbsp;000 kroner hver.<ref>[[#refWestlie2012|Westlie (2012)]] s. 82.</ref>