Redigerer Ferje (avsnitt)

=== Ferjer til Danmark ===
[[File:Peter Wessel 1937 (NTM 2005-1-28).jpeg|thumb|ferjen «Peter Wessel» (1937) i fargebilde]]
I [[mellomkrigstiden]] var passasjerskiptrafikken mellom de skandinaviske landene i vekst, med flere rederier, som [[DFDS|Det Forenede Dampskibs-Selskab]] (DFDS) i [[Danmark]] og [[Hallandsbolaget]] i [[Sverige]]. Den første ferjeforbindelsen over havet ble åpnet i 1936 mellom [[Frederikshavn|Fredrikshavn]] i [[Vendsyssel-Thy|Nord-Jylland]] og [[Göteborg]] i Vest-Sverige med «Kronprinsessan Ingrid» som hadde det samme arrangementet av bildekket som «Kalundborg», med en kapasitet på 40 biler og 572 passasjerer.

Dette inspirerte til et dansk-norsk ferjesamband mellom [[Frederikshavn]] og [[Larvik]], som startet den 8. juni 1936 da ferjen «Isefjord», leiet av ''[[Larvik-Frederikshavnferjen|Larvik-Frederikshavn Færgefart]]'', ble satt i prøvedrift. De som sto bak dette initiativet var ''[[Landsforeningen Danmarks Bilruter]]'' i samarbeid med nordmennene Nils Olsen og Ole Riis. Det neste året ble «Peter Wessel» som den første internasjonale ferjen mellom Norge og et annet land i regulær trafikk levert og satt i tjeneste.<ref>The Ferry, s. 30–31</ref><ref>Color Line, s. 34</ref>[[File:Peter Wessel IMO 7826790 F Frederikshaven 07 1985.jpg|thumb|Jumboferjen «Peter Wessel» (IV) i Frederikshavn, 1985]]«Peter Wessel» ble bygd av [[Knud E. Larsen]], som baserte designen på den danske bilferjen «Freia», og skapte den største havgående bilferjen på den tid. Et skip på {{formatnum:1415}} tonn med kapasitet på 60 biler og 500 passasjerer, og bildekket som var todelt, kunne romme busser og lastevogner. For og akter for skorsteinen hadde man [[Sideport|sideporter]] og [[Baugport|baugporter]], hvor det var laget sikkerhetstiltak som skulle hindre vanninntrengning. Men portene førte til restriksjoner, så ferjen kunne bare seiles mellom mai og september.

Denne første Danmarksferjen var blitt for kostbar, så den ble lagt ut for salg i 1939. Den tyske invasjonen førte til at ferjen ble beslaglagt og ombygd til [[minelegger]]. At den ikke ble solgt reddet skipet. Biltrafikken tok seg opp etter krigen, og det var i tjeneste frem til 1968 som den første av flere «Peter Wessel»`ere.<ref>The Ferry, s. 31–32</ref>

Flere ferjeforbindelser ble opprettet mellom Danmark og Norge; [[Hirtshals]]-[[Kristiansand]] ble åpnet av ''[[Kristiansands Dampskibsselskap|Kristiansands Dampskipsselskap]]'' med «Skagerrak I» i sommeren 1939.<ref>The Ferry, s. 32–33</ref> Den første ferjeforbindelse med overnatting mellom Oslo og København startet i 1937 med ferjen «Kronprins Olav», bygd av [[Helsingørs Jernskibs og Maskinbyggeri]], med skipskonstruktør Knud E. Larsen som designdirektør. Inspirasjonen til dette kom fra [[Tyskland]] med «Tannenberg», et passasjerskip på {{formatnum:5504}} tonn fra 1935, i ruten mellom Tyskland og [[Øst-Preussen]]. Til sammenligning var «Kronprins Olav» bare {{formatnum:3038}} tonn bruttotonnasje, men var et flott skip med høy spring, og sideporter inn til bildekket.<ref>The Ferry, s. 43–44</ref> Ferjeforbindelsene mellom Oslo og Fredrikhavn og Århus var også med overnatting.

Baugporten ble en fast del av ferjekonstruksjonen i etterkrigstiden, men det var [[Tax-free-handel|taxfree-handelen]] som hadde den største virkninger. [[Bonniers Litterära Magasin|Bonnier]]-konsernet i Sverige eide ferjerederiet Lion Ferry, som oppdaget at de kunne utnytte regjeringens tollpraksis i Sverige hvor det var et høyt prisnivå på [[tobakk]] og [[Alkoholholdig drikke|alkohol]]. De første taxfree shoppingbutikker ble åpnet om bord på «Prins Bertil» mellom [[Halmstad (Sverige)|Halmstad]] og [[Aarhus|Århus]] i 1964.<ref>The Ferry, s. 81</ref> Suksessen med dette utover i 1960-årene førte til at taxfree ble en fast del av ferjefarten mellom landene i Skandinavia.

Etter hvert ble mange internasjonale ferjeforbindelser åpnet, men med forskjellig ferjedesign. Dan-No Linjen som også sluttet seg til ferjebransjen, åpnet Oslo-Århus ruten med «Holger Danske» på 3,714 grt i 1961.<ref>Color Line, s. 49</ref> Kristiansands Dampsselskap som allerede i 1949 åpnet Kristiansand-Hirtshals med «Jylland» på 824 grt, satt inn en kombinert jernbane- og bilferje, «Skagerrak» på 2,703 grt i 1965 på denne ruten, men mistet det under et forlis 9. september 1966.<ref>Color Line, s. 44 og s. 58-59</ref> Den første DFDS-bilferjen , «Skipper Clement» («Jens Kofoed») på 2,964 grt var bygd av Knud E. Larsen A/S (Knud E. Larsen omkom i en drukningsulykke i 1964, men etterlot seg skipdesignselskapet som forble verdensledende innenfor ferjedesign) og satt inn i Frederikshavn-Oslo ruten i 1965.

Konkurransen på ferjeforbindelsen Oslo-København mellom et dansk og et norsk rederi er av gammel dato, som for eksempel mellom [[DFDS]] og ''[[Norske Københavnlinje]]'' startet av [[Sverre Ditlev-Simonsen]] med «København» på 3,611 grt i 1966. Den var bygd av Knud E. Larsen A/S (Knud E. Larsen omkom i en drukningsulykke i 1964, men etterlot seg skipdesignselskapet som forble verdensledende innenfor ferjedesign). DFDS som hadde brutt med Knud E. Larsen A/S den gang, måtte til [[Italia]] for å finne ekspertise på ferjedesign som svar på den norske utfordreren. De valgte å videreføre designen fra Englandsferjen «England», med «Kong Olav V» og «Prinsesse Margrethe» på 7,956 grt. Ditlev-Simonsen hadde ett skip, mens DFDS satt inn to. DFDS dermed bekreftet sin dominans av denne ferjeruten mellom de to nordiske hovedstedene.<ref>The Ferry, s. 117–120</ref>

I begynnelsen av 1970-årene hadde Danmarksferjen utviklet seg til cruiseferjer med størrelse på mellom 90 og 140 meter. Men rederiene i de skandinaviske landene var allerede tvunget til økonomisk planlegging for å spare kostnadene i høykostnadsland som Sverige og Danmark. Overbygningen ble forstørret og integrert med [[Skrog (skip)|skroget]] så man fikk større kapasitet i lasteevne, og flere fasiliteter for passasjerene. Den første nye norske ''jumboferjen'' var «Peter Wessel» på {{formatnum:15000}} tonn. Den var bygd i [[Öresundsvarvet]] på [[Landskrona]] i Sverige for [[Rederi AB Gotland]] som «Visby» i 1980, den var også den første svenske jumboferjen. «Visby» hadde ingen heldig start, så de solgte den. [[Larvik-Frederikshavnferjen|Larvik-Frederikshavn Ferje]] overtok ferjen som fikk navnet «Peter Wessel» (IV) i 1983.<ref>The Ferry, s. 157</ref>

De firkantede jumboferjene hadde overtatt med ankomsten av «Peter Wessel», med fokus på taxfree shopping, cruiseopplevelser og nattlivsalternativ som bar med fri tilgang på alkoholdrikk. Overnattingsmulighetene ble også bedre med flere kabiner med ledige køyer, hvilken var blitt mulig med den nye designen omkring jumboferjen som er optimalisert for høykapasitet.<ref>Color Line, s. 76</ref> I 1979 ble Frederikshavn-Oslo ferjeruten som var stengt av DFDS i 1973, åpent på nytt av svensk Stena Line med «Stena Saga» på 8,896 grt, og en ferjerute mellom Frederikshavn og Moss var åpent i 1983 med ferjen «Stena Nordica» på 5,679 grt («Prinsessan Christiania» i 1969), med disse etablerte svenskene seg i farten mellom Norge og Danmark.<ref>Color Line, s. 79</ref> Dette skjerpet konkurransen som fulgt til anskaffelsen av den svenske «Visby» i Larvik som «Peter Wessel», og Frederikshavn ble raskt et populært shoppingsted for nordmenn på ferjene fra Norge. ferjereising var blitt en fornøyelsesreise.<ref>Color Line, s. 81</ref>

En sammensmelting av jumboferjen og den større cruiseferjen begynte med østersjøferjen «Silja Serenade» for Silja-linjen på [[Stockholm]]-[[Helsingfors]]-ruten i 1990. Dette førte til en ny generasjon som blant annet hentet mye av inspirasjonen fra den meget omfattende cruisefarten, «Color Fantasy» på {{formatnum:75027}} tonn ble levert til Color Line i 2004.<ref>The Ferry, s. 192–195</ref>

Utover i 1990-årene opplevde ferjerederiene kollaps i taxfree-markedet etter hvert som [[Den europeiske union]] (EU) lagde nye regler for salg av tobakk og alkohol, og konkurranse med billigfly fra såkalte budsjettflyselskaper. I mellomtiden hadde Fjord Line skapt av Rutelaget Bergen-Askøy AS i 1993 startet ferjen mellom Vestlandet og Danmark på nytt, blant annet med den fraktorienterte ferjen «Bergen» på 16,551 grt med størst fokus på frakt av lastebiler som vist seg å være en suksessoppdrift på hva som tidlige var lite lønnsomme ferjeruter.<ref>Color Line, s. 102</ref>[[Fil:SuperSpeed 2.jpg|miniatyr|[[MS «SuperSpeed 2»]] {{byline|Color Line}}]]
[[Fil:MS "Bergensfjord" (2014).jpg|miniatyr|[[MS «Bergensfjord» (2014)|MS «Bergensfjord»]] {{byline|EHRENBERG Kommunikation}}]]

Andre steder som [[Middelhavet]] hadde ferjerederiene gått over til raske ''ro-pax'' ferjer med fokus på høy reisehastighet, så ideen om økt hastighet begynte å manifestere seg i Skandinavia. Color Line var først ut med å innse at man ikke lenger kunne satse på jumboferjene, så raskere ferjer av ''ro-pax'' type ble valgt. De hadde først gjort et forsøk på hurtigbåten, for da de overtok Larvik Line ASA i 1995 overtok de også leiekontrakten på hurtigbåten «Silvia Ana L.» på 7,895 grt fra det uruguayanske rederiet Buquebus. Andre var også hyret som to InCat katamaraner, «Seacat Norge» og «Seacat Danmark» i 1996. Erfaringene med hurtigbåtene underveis til Hirtshals avslørt seriøse svakheter, for lav kapasitet og for høy brenselskostnad. Men de oppdaget hurtigbåtens popularitet på grunn av den korte reisetiden, og den store «Silvia Ana L.» som var meget ettertraktet, avslørt at raske ferjefartøyer er fremtiden.<ref>Color Line, s. 102-104</ref>

For å forkorte reisetiden på korte ferjeforbindelser ville man ha «superraske» ferjer, så Hirtshals-Kristiansand og Hirtshals-Larvik fikk hver sin ferje, «[[MS «SuperSpeed 1»|Superspeed 1]]» og «[[MS «SuperSpeed 2»|Superspeed 2]]». De to ferjene ble levert i 2008, men måtte returneres etter bare to år for å få mer passasjerkapasitet. Med en hastighet på 27 knop forkortes reisetiden så det ikke lenge var behov for overnatting.<ref>The Ferry, s. 211, s. 213</ref>

[[Fjord Line]] har også rute mellom Bergen, Stavanger, Kristiansand og Hirtshals, det er ferjene [[MS «Stavangerfjord»]] og [[MS «Bergensfjord» (2014)|MS «Bergensfjord»]] som trafikkerer ruten.Siden suksessen i midten av 1990-årene hadde Fjord Line blitt et respektabelt ferjerederi som blant annet kjøpt inn overnattingsferjen «Peter Pan»/«Spirt of Tasmania» på 31,356 grt med kapasitet for 1,700 passasjerer og 550 biler under navnet «Fjord Norway» i 2003.<ref>Color Line, s. 115-116</ref> Med dette bli Norge delt i to, Vestlandet til Fjord Line og Østlandet til Color Line. Flere ganger måtte myndigheter intervenere for å hindre monopoltilstander ettersom Color Line gang på gang prøvd å undertvinge seg det vestnorske rederiet, det var direkte konkurranse i 2004-2008 da Color Line satt inn cruiseferjen «Prinsesse Ragnhild». Med tap for begge rederier.<ref>Color Line, s. 137-138</ref> I ettertiden under ny eierskap fortsetter Fjord Line med å gjøre seg gjeldende, ved å støtte seg på danskene, blant annet ved å ha dansk flagg på sine skipene. «Stavangerfjord» og «Bergensfjord» på 31,678 grt var dermed godt egnet for den vestnorsk-danske ferjetrafikken med større reisetid enn på de korte ferjerutene for Color Line. I 2021 satte Fjord Line inn katamaranen [[MS «Fjord FSTR»]] på ruten mellom Kristiansand og Hirtshals, den har kapasitet på 1 200 passasjerer og mer enn 400 kjøretøy.<ref>{{Kilde www|url=https://fjordline.com/nb/p/vare-skip/fjord-fstr|tittel=https://fjordline.com/nb/p/vare-skip/fjord-fstr|besøksdato=2025-01-21|språk=nb|verk=Fjord Line}}</ref> Stena Line etter over førti år legge ned Oslo-Frederikshavn ruten på grunn av Koronapandemien i mars 2020, og jumboferjen «Stena Saga» ble retirert som danskebåt.<ref>[https://www.nrk.no/osloogviken/stena-line-legger-ned-danskebaten-mellom-oslo-og-frederikshavn-1.14952558 «Danskebåten» legges ned]</ref> [[DFDS]] i kontrast avslørt å ha ambisjoner om forurensingsfrie ferjer mellom Oslo og København ved år 2030, den første vil ha navnet «Europa Seaways» om prosjektet fullføres.<ref>[https://www.marinelog.com/passenger/ferries/partnership-aims-to-develop-hydrogen-powered-ferry-for-oslo-copenhagen/ Partnership aims to develop hydrogen powered ferry for Oslo-Copenhagen]</ref> DFDS sin ferje på strekningen Oslo-Frederikshavn-København har siden november 2024 vært eid av Gotlandsbolaget (Alvina Shipping A/S).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dfds.com/nb-no/ferge?gclid=e2e4d74adc051a2a716cb0c548e12aef&gclsrc=3p.ds&msclkid=e2e4d74adc051a2a716cb0c548e12aef&utm_source=bing&utm_medium=cpc&utm_campaign=Passenger_B2C_NO_Brand_AR_X_X_Broad&utm_term=pearl%20seaways&utm_content=NO_Brand_AR_X_X_X_Pearl%20Seaways_Broad|tittel=Båtreise med DFDS {{!}} MiniCruise og bilpakker|besøksdato=2025-01-21|språk=nb-NO|verk=DFDS A/S}}</ref>