Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

=== Fritid og kultur ===
[[File:Sagmo 15 C.jpg|thumb|Juleselskap i Sagmoen Arbeiderforening i 1953.{{Byline|Gerhard Haubold}}]]

Det var mye fyll og slåsskamper blant gruvearbeiderne i de første årene. Arrangerte slåsskamper mellom de forskjellige gruvestedene forekom også. Spesielt da det var rørosinger, svensker og nordlendinger på de forskjellige gruvestedene var det kniving mellom disse. Dette endret seg imidlertid markert etter at fagforeningene ble stiftet i 1907. På et av de første møtene i gruvearbeiderforeningen på Hanken reiste en svensk mann på 22 år seg og foreslo innføring av alkoholforbud. Denne tanken spredde seg, ved avstemning var det stort flertall for forbud. Da det i 1913 ble innført åtte timers arbeidsdag blomstret foreningslivet opp.<ref name="WS" />

Folkets hus ble, etter samme problemer med tomt som for samvirkelaget, bygget ved Charlotta gruve i 1916. Senere i 1926 fikk en endelig muligheten til å bygget et nytt Folkets hus sentralt i Sulitjelma, dette ble det største Folkets hus nord for Trondheim. Her var det en stor sal og etter hvert kafe. Dette ble stedets kulturelle sentrum med besøk av en rekke av populære norske og skandinaviske artister fra slutten av 1920-årene.<ref>{{Kilde www| forfatter=Andreas Spjelkavik | url=http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/folketsh.htm | tittel=Fra folkets hus til Sulitjelma Samfundsusk A/L | besøksdato=25. desember 2015 | utgiver=Sulitjelma historielag | arkivdato= }}</ref>

Skoleordning var det fra starten av. I 1908 var det hele 380 elever i alderen 7-15 år. På denne tiden var såkalt land- og byskole vanlig. Landskolen var organisert med 15-18 undervisningsuker i året, men mer intensive dager. Med så mye lediggang for barna mente en at dette var en uhensiktsmessig ordning; i Sulitjelma kunne jo ikke barna være beskjeftiget med å delta i gårdsarbeid. Dermed fikk en i stand byordnet skole. I tillegg til dette ble det etablert middelskole, aftenskole, teknisk skoler, skolekjøkken, håndverkskurser og flere andre tilbud.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Kåre Enge | tittel=Fauskeboka 1992 | artikkel=Om skolen i Sulitjelma | side=81-87 | utgivelsesår=1992 | forlag=Fauske kommune | isbn=82-7416-046-0 | }}</ref>

Videre ble det stiftet turnforening i 1908<ref>[[#WR|Wenche Ravlo: ''Sosiale forhold i Sulitjelma'' side 48.]]</ref>, musikkorps i 1924<ref>{{Kilde bok| forfatter=Tonje Liland | tittel=Fauskeboka 2004 | artikkel=Sulitjelma musikkorps 80 år | side=86 | utgivelsesår=2004 | forlag=Fauske kommune | isbn=82-7416-135-1 | }}</ref> og sangerlag ble stiftet i 1930,<ref>{{Kilde www| forfatter=Ludvik Gjertsen | url=http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/Sangerlaget%201930-1960.pdf | tittel=Sulitjelma sangerlag 1930-60 | besøksdato=25. desember 2015 | utgiver=Sulitjelma historielag | arkivdato= }}</ref> samt flere andre foreninger og lag. Det var imidlertid friluftsliv og skisport som ble svært populære aktiviteter for alle.

;Forskjellige deler av kulturlivet i Sulitjelma

<gallery>
File:Members of the lodge in Sulitjelma.jpg|Losjen (avholdsforening) ved Carlotta gruve.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}} 
File:Boys music band in Sulitjelma with Karl Husby as conductor.jpg|Guttemusikken i 1916.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}} 
File:Christiania Craftsmen's Choral Society hold a concert in Sulitjelma.jpg|Kristiania håndverksforbunds sangforening holder konsert utenfor skjeiderhuset i 1902.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}}
File:Singers Conference in Sulitjelma people's house.jpg|Sangerstevne i Folkets hus i 1939.{{Byline|Nordlandsmuseet}} 
File:Gymnastic squad in Sulitjelma.jpg|Turntroppen en gang i 1910-årene.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}} 
</gallery>

==== Friluftsliv ====
[[File:Sagmo 24 C.jpg|thumb|Rast under en fjelltur mot [[Sulitjelmabreen]]. I bakgrunnen Vaknatjåhkkå.{{Byline|Gerhard Haubold}}]]

[[File:Four Swedish Saami women from Wirijaure Staloluokta outside the shop in Furulund.jpg|thumb|Fire svenske samekvinner fra Wirijaure-/Stalluokta-<br />traktene utenfor butikken i Furulund. Den som var venn med sammene fikk låne deres gammer, noe som kom fint med på turer i fjellene.{{Byline|Baard Hartvig Lund/Nordlandsmuseet}}]]

Av mer oppbyggelige aktiviteter før 1907 var tindebestigning i fjellområdene. En annen adspredelse var å besøke samenes sommerboplasser inne i fjellene. Dette var aktiviteter som både funksjonærer og arbeidere, kvinner og menn deltok på. [[Adolf Erik Nordenskiöld]] (1832-1901) hadde på en av sine ferder med seg de to Sulitjelma-samene Pavva Tuorda og Lars Rassa. Disse var datidens kjendiser i Sulitjelma. Noen år senere var fjellsamen Johan Abram Persson ny kjendis i Sulitjelma etter at han i 1929 vant Vasaloppet. Han var ofte innom Sulitjelma for å proviantere og traff da gruvearbeidere med interesse for ski. Generelt var samene populære i Sulitjelma, de hadde varer å selge og en kunne få låne deres gammer i fjellområdene. Samer var også blant de fremste tillitsvalgte i arbeiderforeningene.<ref name="WS" />

Bolaget innså etterhvert at tilgang til fiske og jakt var viktig for trivselen. Dermed ble det fra 1910 tillatt for alle å jakte. Det ble også bygget en hel del hytter i fjellet, og på midten av 1950-årene var det 250 fritidshus i området. Spesielt under de mange streikene og lockoutene i mellomkrigstiden ble friluftsliv, jakt og fiske kjærkomne aktiviteter. En grunn til å dra på hyttene var å komme unna den brunsvidde naturen i Sulitjelma. Like viktig var gjerne muligheten for privatliv, noe trangbodde leiligheter ga begrensninger for.<ref name="WS" />

I 1917 ble Sulitjelma jeger- og fiskeforening stiftet<ref>{{Kilde www| forfatter=Ludvik Gjertsen | url=http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/jegerprt.htm | tittel=Sulitjelma jeger- og fiskeforening gjennom 60 år | besøksdato=25. desember 2015 | utgiver=Sulitjelma historielag | arkivdato= }}</ref> og i 1937 [[Sulitjelma og Omegn Turistforening]] stiftet.

==== Idrettslaget Malm ====
Sulitjelma skiklubb og [[Idrettslaget Malm]] ble stiftet allerede i 1893. Skihopp og langrenn ble svært populært, og folk fra Sulitjelma deltok etterhvert på mange arrangementer. Johan Rognmo vant den første [[kongepokal]], og flere ble også vunnet av medlemmer fra Malm. Senere ble skisporten svært utbredt, med flere avviklede skirenn hver år. Idretten var et møtested der funksjonærer og arbeidere møttes på likefot.<ref>[[#WR|Wenche Ravlo: ''Sosiale forhold i Sulitjelma'' side 49.]]</ref>

[[Sverre Salamonsen]] vant kongepokalen i 1933, 1935 og 1936 for seier i kombinert i hovedrennet for Nord-Norge.<ref>{{Kilde www| forfatter=| url=http://www.skiforbundet.no/Documents/Arrangement/utmerkelser/Kongepokalen.pdf| tittel=Kongepokaler NSF historisk oversikt| besøksdato=25. desember 2015| utgiver=NSF| arkivdato=2014-12-17| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20141217103526/http://www.skiforbundet.no/Documents/Arrangement/utmerkelser/Kongepokalen.pdf}}</ref>