Redigerer Slaget om Frankrike (avsnitt)

=== Moral, i Tyskland, Frankrike og Storbritannia ===

For at en krig skal kunne utkjempes må land som er involvert ha evne, altså våpen og nok trente soldater. Landene må også ha vilje til å ta de prøvelser som krigen gir, særlig viktig er det i en [[total krig]] som andre verdenskrig var. Denne viljen omtales ofte som kampmoral, eller bare moral. En av de vanlige forklaringene som er gitt for Frankrikes nederlag i 1940 er dårlig moral. Påstanden er at både de franske styrkene spesielt, og innbyggerne generelt, hadde dårligere moral enn de tyske angriperne.<ref>Blatt 1998, s. 2–4, 8–11</ref><ref>Nord 2015, s. XII–XIV, 31–33, 46–55, 86–87, 97, 100–101, 151–158</ref>

{{sitat|For Tyskland og Frankrike, var krigen som brøt ut 3. september 1939 i enhver målestokk den 'mest upopulære krig' i deres felles historie. Hverken i Paris eller i Berlin var det den fjerneste antydning av sjåvinistisk entusiasme, som hadde fulgt utbruddet av krigene i 1914 og 1870 og som også hadde fremkommet i kjølvannet på [[Napoleonskrigene]].|note=<ref group="note">For Germany and France, the war that broke out on 3 September 1939 at any rate was the 'most unpopular war' in their history. Neither in Paris nor in Berlin was there the remotest indication of any chauvinist enthusiasm, such as had accompanied the outbreak  of the wars of 1914 and 1870 and such as had also appeared in the wake of the Napoleonic Wars.</ref><ref>Frieser 2012, s. 328</ref>|[[Otto Abetz]] (1903–1958), tysk diplomat og ekspert på Frankrike}}

Under andre verdenskrig hadde Wehrmacht den største stridskraften. Dets samhold og moral var basert på Wehrmachts organisering og flere hundre års erfaring, ikke på nasjonalsosialisme, men Wehrmacht sto til disposisjon for nasjonalsosialistene.<ref>Frieser 2012, s. 328–329</ref> 

Et spørsmål som var mye diskutert i [[mellomkrigstiden]] var hvordan bombing fra bombefly ville virke, både på sivilbefolkning og soldater. Med utsagn som «bombeflyet vil alltid komme gjennom» så mange for seg omfattende bombing, og at krigen dels ville avgjøres med det. Frykten for bombing av franske og britiske byer, særlig Paris og London, og hva det ville gjøre med sivilbefolkningens moral, var også avgjørende for begrensninger lagt på alliert flyvåpen under [[The Phoney War]].<ref>Overy 1995, s. 105–107</ref> Den britiske generalen Hugh Montague Trenchard (1873–1956) anslo etter første verdenskrig at den moralske og den faktiske effekt av bombing var i forholdet 20:1.<ref name="Frieser2012_345–346"/>