Redigerer Russland (avsnitt)

== Kultur ==
Russland har en svært rik kulturarv med berømt [[kunst]], [[musikk]], [[arkitektur]] og [[litteratur]]. [[Den ortodokse kirke]], som bidro til å spre den [[Det bysantinske rike|bysantinske]] kulturen til de slaviske folkene, forbindes med sine kirker og ikoner ofte med Russland.

=== Musikk, dans og drama ===
[[Fil:Bolschoi-theater.jpg|miniatyr|[[Bolsjojteateret]] er Russlands nasjonale scene for [[ballett]] og [[opera]]. Teateret ligger i [[Moskva]] og ble grunnlagt i 1776.]]
Russlands mange folkegrupper har hver sine distinkte tradisjoner innenfor [[folkemusikk]]. På 1800-tallet var det en åndskamp i det russiske musikklivet, mellom «[[De Fem]]» og [[Mikhail Glinka]] på den ene siden, og de mer konservative [[Nikolaj Rubinstein|Nikolaj]] og [[Anton Rubinstein]] på den andre siden. Senere kom [[Pjotr Tsjajkovskij]], en av de mest kjente [[Romantisk musikk|romantikerne]]. Den russiske romantiske tradisjonen ble tatt videre av [[Sergej Rakhmaninov]] inn i det tyvende århundre.

På 1900-tallet var Rakhmaninov, [[Aleksandr Skrjabin]], [[Igor Stravinskij]], [[Sergej Prokofjev]] og [[Dmitrij Sjostakovitsj]] russiske komponister i verdensklasse. I sovjettiden var den klassiske musikken i Russland holdt i stramme tøyler, og var gjerne svært konservativ i tråd med doktrinen om [[sosialistisk realisme]].

Russland har fostret flere verdenskjente konsertsolister: fiolinisten [[David Ojstrakh]], cellisten [[Mstislav Rostropovitsj]], pianistene [[Vladimir Horowitz]], [[Svjatoslav Richter]] og [[Emil Gilels]], og sopranen [[Galina Pavlovna Visjnevskaja|Galina Visjnevskaja]].

[[Pjotr Tsjajkovskij]] stod bak verdens mest kjent balletter med ''[[Svanesjøen]]'', ''[[Nøtteknekkeren]]'' og ''[[Tornerose (ballett)|Tornerose]]''. Tidlig på 1900-tallet ble ballettdanserne [[Anna Pavlova]] og [[Vatslav Nizjinskij]] verdensberømte, og senere ble tradisjonen tatt videre av dansere som [[Maja Plisetskaja]], [[Rudolf Nurejev]] og [[Mikhail Barysjnikov]]. [[Bolsjojteateret|Bolsjoj]] i [[Moskva]] og [[Mariinskijteateret|Mariinskij]] i [[St. Petersburg]] er verdensberømte ballettscener.

Innen populærmusikken hadde gruppen [[Akvarium (band)|Akvarium]] kultstatus fra [[1970-tallet]] og helt til nyere tid, med vekslende medlemmer. Under [[glasnost]] fikk de en kort tid utgi musikk på det statlige plateselskapet [[Melodija]], etter uavbrutt ulovlige opptak siden 1972. Dette bandets posisjon i den sene Sovjetperioden kan trolig bare sammenliknes med Beatles' posisjon i Vesten på samme tid, mens tidens sentrale visesanger var den opposisjonelle [[Vladimir Vysotskij]]. I dag er jenteduoen [[T.A.T.u.]] Russlands største musikalske eksportvare. Av russiske rockeband er [[Mumij Troll]] kjente, og har en betydelig tilhengerskare i Skandinavia.

=== Litteratur og skriftkultur ===
[[Fil:Dostoevsky.jpg|miniatyr|upright|[[Fjodor Dostojevskij]] er blant de russiske forfatterne som har hatt svært stor innflytelse på verdenslitteraturen. Blant hans mest kjente verker er ''[[Idioten (roman)|Idioten]]'' og ''[[Forbrytelse og straff]]'']]
Russlands litterære historie skriver seg tilbake til det tiende århundre, og på starten av attenhundretallet hadde det utviklet seg en egen nasjonal litterær tradisjon. [[Aleksandr Pusjkin]] regnes ofte som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Andre kjente forfattere fra den såkalte «gullalderen i russisk litteratur», er [[Mikhail Lermontov]], [[Ivan Turgenev]], [[Leo Tolstoj]], [[Nikolaj Gogol]] og [[Fjodor Dostojevskij]]. På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. En av de mest kjente forfatterne i denne andre halvdel av «gullalderen» var [[Anton Tsjekhov]].

Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Etter gullalderen fulgte «sølvalderen», som tilsvarer ''[[Fin de siècle]]'' eller ''[[Belle Époque]]''. Kjente forfattere fra denne epoken er [[Andrej Belyj]], [[Aleksandr Blok]], [[Dmitrij Merezkovskij]], [[Fjodor Sologub]], [[Anna Akhmatova]], [[Osip Mandelstam]], [[Leonid Andrejev]], [[Ivan Bunin]] og [[Maksim Gorkij]].

Etter [[den russiske revolusjon]]en i 1917 og [[den russiske borgerkrigen|den påfølgende borgerkrigen]] ble det russiske åndslivet liggende nede. Den fremste bolsjevikiske hoffpoeten på denne tiden var [[Vladimir Majakovskij]], med hylningsdiktet «150 millioner» stående som et av de sentrale poetiske revolusjonsepos. En ny generasjon forfattere kom på 1920-tallet, og fikk stor kunstnerisk frihet. Under [[Josef Stalin]] ble imidlertid [[sosialistisk realisme|den sosialistiske realismen]] den foretrukne skrivestilen. Det var først etter Stalins død at sensuren og restriksjonene ble myket opp noe. Blant de ledende forfatterne fra sovjettiden var [[Jevgenij Zamjatin]], [[Isaak Babel]], [[Ilf og Petrov]], [[Vladimir Nabokov]], [[Mikhail Bulgakov]], [[Boris Pasternak]], [[Aleksandr Solzjenitsyn]], Vladimir Majakovskij, [[Mikhail Sjolokhov]], [[Jevgenij Jevtusjenko]] og [[Andrej Voznesenskij]].

Av regimekritiske dissidenter må særlig nevnes [[Vladimir Vysotskij]], visesanger, forfatter, dikter og sporadisk skuespiller som skrev under konstant overvåking fra Sovjetstaten. Slik undergrunnslitteratur var kjent som ''[[samizdat]]'', og andre kjente opposisjonelle forfattere var [[Aleksandr Ginsburg]] og [[Roj Medvedev]]. [[Aleksandr Solzjenitsyn]], vinner av [[nobelprisen i litteratur]] i 1970, ble fratatt statsborgerskapet sitt i 1974 og tvunget i eksil. Lignende skjebner møtte også nobelprisvinnerne [[Boris Pasternak]] (1958, tvunget av sovjetmyndighetene til å avslå prisen) og [[Josif Brodskij]] (1987, utvist fra Sovjetunionen i 1972).

Post-sovjetisk litteratur har blomstret innen blant annet kvinne-noveller og science fiction-genren, med [[Viktor Pelevin]] som sentral forfatter i sistnevnte gruppe.

=== Folklore ===
Det finnes få tidlige nedtegnelser av russisk [[folklore]]. Dette kommer av folkekulturens [[Paganisme|hedenske]] opprinnelse, noe som gjorde at den russisk-ortodokse kirke var lite begeistret for den. Med unntak av enkelte krøniker fra middelalderen var det først i det syttende århundre at man i større grad begynte å nedtegne verk fra den muntlige tradisjonen. Tidlige pionerer var britene [[Richard James (1592–1638)|Richard James]], som samlet inn russiske sanger i 1619–20, og [[Samuel Collins]], som utgav en samling russiske folkeeventyr i 1671. På midten av attenhundretallet ble en større samling episke folkeviser utgitt, tilskrevet en [[kosakk]] ved navn Kirsja Danilov. Disse skal ha vært samlet inn i det vestlige Sibir. Innsamlingen av russisk folklore skjøt fart utover århundret, og mot slutten av det nittende århundre var boksamlinger med folkesanger og folkeeventyr i vid sirkulasjon. Ved inngangen til 1900-tallet fikk folkekulturen innpass i scenekunsten, og folkesanger og -danser ble populære elementer i [[opera]]er og [[vaudeville]]r.<ref name="Terras" />

=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
[[Fil:Malevich.black-square.jpg|miniatyr|[[Kasimir Malevitsj]]s verk ''Svart kvadrat'' (1913). Malevitsj grunnla [[suprematisme]]n og var blant de viktigste russiske billedkunstnerne i det 20. århundre. Han kom senere på kant med [[Stalin]] og ble arrestert flere ganger.]]

{{Se også|Liste over russiske malere}}

Den tidlige russiske billedkunsten har sine røtter i [[Det bysantinske rike]], blant annet med [[Ikon (kristendom)|ikoner]], [[mosaikk]]er og [[freske]]r. Den betydeligste russiske ikon- og freskomaleren fra middelalderen var [[Andrej Rubljov]]. Fra og med [[Peter den store]] ble den russiske kunsten mer vestvendt, og kjente russiske kunstnere fra 1700-tallet omfatter [[Aleksej Antropov]], [[Fjodor Rokotov]], [[Dmitrij Levitskij]] og [[Vladimir Borovikovskij]]. På andre halvdel av 1800-tallet var ''[[Peredvizjniki]]''-bevegelsen sentral i russisk kunst. Sentrale ''Peredvizjniki''-kunstnere omfatter [[Ilja Repin]], [[Ivan Kramskoj]], [[Vasilij Surikov]] og [[Nikolaj Ge]]. Omkring 1900 ble ''[[Mir iskusstva]]''-bevegelsen toneangivende, en gruppe som blant annet omfattet [[Leon Bakst]] og [[Aleksandr Golovin]]. Fra 1920 kom «Ruter knekt-malerne», med [[Mikhail Larionov]], [[Natalja Gontsjarova]], [[Marc Chagall]], [[Vasilij Kandinskij]], [[Kasimir Malevitsj]] og [[Vladimir Tatlin]].<ref name="Jostein Børtnes" />

Den russiske arkitekturen er spesielt kjent for kirker og klostre. Tidlige eksempler omfatter [[St. Sofia-katedralen (Novgorod)|St. Sofia-katedralen i Novgorod]], [[Uspenskijkatedralen (Moskva)|Uspenskijkatedralen i Moskva]] og [[Troitse-Sergijeva Lavra]]-klosteret i [[Sergijev Posad]]. Senere ble kirkene enda mer overdådige, med [[Kazan-katedralen (Moskva)|Kazan-katedralen i Moskva]] og [[Vasilijkatedralen]] som de mest kjente eksemplene. Med [[Peter den store]] og senere også [[Katarina II av Russland|Katarina den store]] kom [[barokken]] til Russland, noe som blant annet resulterte i palasset [[Tsarskoje Selo]] og en rekke sentrale bygg i St. Petersburg. Inn mot 1800-tallet kom klassisismen til Russland, noe som ble den dominerende retningen for gjenoppbyggingen av Moskva etter at byen ble svidd ned i forbindelse med [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoleons felttog i 1812]]. Mot slutten av 1800-tallet kom nasjonalromantikken til russisk byggekunst, men etter [[oktoberrevolusjonen]] og etableringen av Sovjetunionen kom [[konstruktivisme (arkitektur)|konstruktivismen]] til å dominere. Under [[Stalin]] kom den [[Stalinistisk arkitektur|sosialistiske klassisismen]], som kom til uttrykk i blant annet [[De syv søstre (Moskva)|«Stalin-skyskraperne» i Moskva]].

Russland har en rekke museer i verdensklasse. Best kjent er kanskje [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]]. Dette museet omfatter hele seks bygninger, med [[Vinterpalasset]] som det mest kjente. I tillegg til russisk kunst slik som [[Peter Carl Fabergé|Fabergés]] [[Fabergéegg|berømte egg]] er Eremitasjen store på vesteuropeisk kunst, og har blant annet verdens største [[Rembrandt]]samling. Av museene med fokus på russisk kunst er [[Tretjakovgalleriet]] i Moskva størst, med en samling bygget opp siden midten av 1800-tallet. Samlingen omfatter nå over {{Formatnum:130000}} verker, og inneholder alt fra [[Andrej Rubljov|Rubljov]]-ikoner, [[Vasilij Kandinskij|Kandinskij]]-malerier og [[avantgarde]]-verker av [[Kasimir Malevitsj]].

Russland har totalt 23 steder på [[UNESCO]]s [[verdensarv]]liste. De første kom i 1990 med gamlebyen i St. Petersburg, [[Kreml (Moskva)|Kreml i Moskva]] og [[Kizji|Kirkegruppen på Kizji]]. Senere har blant annet [[Solovkiklosteret]], [[Kristi himmelfartskirke i Kolomenskoje]], økosystemet på [[Vrangeløya]] og urskogene i [[Komi]] kommet med på listen.

=== Film ===
Etter [[oktoberrevolusjonen]] i 1917 ble [[sovjetisk montasjefilm|montasjefilm]] den viktige filmatiske uttrykksformen i Russland og Sovjetunionen. Sovjetiske regissører ble kjente for innovative filmer som ''[[Panserkrysseren Potemkin]]'', og arbeidene til blant annet [[Sergej Eisenstein]], [[Lev Kulesjov]] og [[Andrej Tarkovskij]] ble kjent langt utenfor landets grenser. [[Vladimir Gardin]] grunnla samtidig verdens første filmskole i Moskva.

I 1932 gjorde [[Stalin]] [[sosialistisk realisme|den sosialistiske realismen]] til landets eneste tillatte sjanger, men etter Stalins død blomstret igjen filmkunsten i Sovjetunionen. [[Leonid Gajdaj]]s komedier fra 60- og 70-tallet ble enormt populære, og filmene hans selger fortsatt bra i det tidligere Sovjetunionen. I 1969 kom [[Vladimir Motyl]] med filmen ''[[Ørkenens hvite sol]]'', noe som skapte sjangeren «[[Ostern]]», Sovjetunionens svar på [[Westernfilm]]er. Filmskaperen [[Andrej Kontsjalovskij]] hadde stor suksess med den episke langfilmen ''[[Siberiade]]'' i Sovjetperioden (1979), hvorpå han emigrerte til USA og blant annet stod bak actionfilmen ''[[Runaway Train]]'' (1985). I 1979 kom også kult-serien ''[[Møtested kan ikke forandres]]'', med den regimekritiske sangeren [[Vladimir Vysotskij]] i den umåtelig populære hovedrollen, inntil Sovjetledelsen forbød serien vist på russisk TV.

1980- og 90-tallet var roligere år for den sovjetrussiske filmindustrien, men siden årtusenskiftet har bransjen vært i kraftig vekst. Russland produserer nå flere filmer hvert år enn [[Storbritannia]] og [[Tyskland]]. Den Sovjet-kritiske ungdomsfilmen ''[[Hipster (film)|Hipster]]'' var hovedfilm på Tromsø internasjonale filmfestival i 2010.

=== Mat og drikke ===
[[Fil:Самогонщик варит самогон.jpg|miniatyr|Russerne er viden kjent for å være glade i brennevin. Bildet viser produksjonen av ''samogon'', den russiske varianten av [[hjemmebrent]].]]
Det russiske kjøkken er som i mange andre steder i Øst-Europa kjent for relativt fet mat og utstrakt bruk av kjøtt. Blant de tradisjonelle russiske middagsrettene finnes gryteretten ''[[zjarkoje]]'', [[kylling Kyiv]] (som på tross av navnet ikke er ukrainsk) og den opprinnelig tatariske kebabvarianten ''[[sjasjlyk]]''. Blant suppene er ''[[sjtsji]]'' (basert på [[kål]]), grønnsaksuppen ''[[okrosjka]]'' (laget på [[kvas]]) og ''[[borsjtsj]]'' (laget på [[rødbeter]]) de mest populære. Fisk er også en viktig del av det russiske kostholdet, og populære fiskesorter omfatter [[stør]], [[gjedde]], [[atlanterhavslaks|laks]] og [[Karpefamilien|karpe]].<ref name="lonelyplanet" />

Alkohol er en viktig del av den russiske kulturen. Det klassiske [[brennevin]]et er [[vodka]], som lages på [[hvete]], [[rug]] eller [[potet]]er. Russisk vodka tilsettes ofte forskjellige smaker etter destilleringen, ofte [[tranebær]], [[pepper]], [[eple]], [[pære]] eller [[sitron]]. [[Øl]] er også populært blant russere, med [[Baltika (bryggeri)|Baltika]] som markedsleder. Blant alkoholfrie drikker er [[te]] utbredt, og er tradisjonelt laget i en [[samovar]]. Drikken [[kvas]] er også vanlig, og brukes ofte som et alternativ til [[brus]].<ref name="lonelyplanet" />

[[Russisk kaviar]] er en delikatesse i Russland.

=== Idrett ===
[[Fil:Dmitry Medvedev 20 May 2008-2.jpg|miniatyr|Ishockey er kanskje den mest populære russiske idretten, og russiske spillere, klubber og landslag er blant verdens beste. Bildet viser det russiske landslaget på besøk hos president [[Dmitrij Medvedev]] i [[Kreml (Moskva)|Kreml]] etter triumfen i [[Ishockey-VM 2008|VM i 2008]].]]
Av lagidrettene er [[ishockey]] blant de mest populære i Russland. 21 av 24 lag i [[Kontinental Hockey League]] er russiske, og [[Russlands herrelandslag i ishockey|det russiske landslaget]] har hatt stor suksess i internasjonale mesterskap, senest med gullmedaljen i [[Ishockey-VM 2009|VM i 2009]]. Tidligere var Sovjetunionens ishockeylandslag verdens desidert beste, med syv gull, én sølv og én bronse på ni olympiske deltagelser. Den dominerende russiske ishockeyklubben har tradisjonelt vært [[CSKA Moskva (ishockey)|CSKA Moskva]], som også vant Europacupen 20 av 22 ganger i perioden 1969-90.

[[Russlands herrelandslag i fotball]] er pr. september 2009 rangert på sjetteplass på [[FIFAs verdensranking]]. I [[EM i fotball 2008|Euro 2008]] tok laget bronsemedalje, noe som var Russlands beste plassering siden Sovjetunionens fall. Det gode spillet i mesterskapet gjorde også at flere russiske spillere nå spiller på europeiske topplag, dette gjelder blant annet [[Jurij Zjirkov]] på [[Chelsea FC|Chelsea]] og [[Andrej Arsjavin]] på [[Arsenal FC|Arsenal]]. Likevel er [[Russisk toppserie i fotball|den russiske toppserien]] pengesterk og holder et høyt nivå, og de fleste landslagsspillerne spiller derfor i hjemlandet. Tradisjonelt har Moskva-klubbene [[PFK CSKA Moskva|CSKA]], [[FK Lokomotiv Moskva|Lokomotiv]], [[FK Spartak Moskva|Spartak]] og [[FK Dinamo Moskva|Dynamo]] vært de sterkeste, men de siste årene har St. Petersburg-baserte [[FK Zenit|Zenit]] utfordret moskovittenes dominans.

Av de individuelle idrettene har [[tennis]] blitt stadig mer populært siden 1990-tallet, noe som i stor grad kan tilskrives tidligere president [[Boris Jeltsin]]s interesse for sporten.<ref name="Jeltsin-tennis" /> De senere årene har de beste russiske tennisspillerne vært i verdenstoppen, med blant annet [[Jevgenij Kafelnikov]] på herresiden og [[Anastasija Myskina]], [[Anna Kurnikova]] og [[Marija Sjarapova]] på kvinnesiden. Blant vinteridrettene har Russland hatt stor suksess i [[langrenn]]ssporet, kanskje spesielt på kvinnesiden. [[Jelena Välbe]] og [[Ljubov Jegorova]] dominerte stort på 1990-tallet, senere kom blant annet [[Larisa Lazutina]], [[Julija Tsjepalova]] og [[Jevgenija Medvedeva-Abruzova]]. På herresiden har blant annet [[Aleksej Prokurorov]] og [[Mikhail Ivanov (langrennsløper)|Mikhail Ivanov]] utmerket seg med sterke resultater; den etniske russeren [[Vladimir Smirnov (langrennsløper)|Vladimir Smirnov]] hadde også suksess på 1980- og 90-tallet, men valgte å konkurrere for [[Kasakhstan]] etter at Sovjetunionen ble oppløst.

Tilsammen har Russland tatt 323 medaljer i sommer-OL og 76 medaljer i vinter-OL (inkludert [[Det russiske keiserrike]] til og med 1912). I tillegg kommer Sovjetunionen, med totalt 1204 medaljer (sommer og vinter kombinert) i perioden 1952-88, og [[Samveldet av uavhengige stater|SUS]] med 135 medaljer i 1992. Legger man sammen alle disse vil Russland komme på andreplass (bak [[USA]]) i antall medaljer samlet i alle olympiske leker; hvis man bare regner med de medaljer utøvere fra Den russiske føderasjon har tatt som selvstendig nasjon fra og med 1994 kommer russerne på femtendeplass.

Russland (da en del av Sovjetunionen) arrangerte [[Sommer-OL 1980|sommer-OL i 1980]]. Lekene ble avholdt i [[Moskva]], men ble redusert av [[Den internasjonale boikotten av sommer-OL 1980|en internasjonal boikott]] der blant annet Norge holdt seg hjemme. [[Vinter-OL 2014]] vil avholdes i [[Sotsji]] i det sørvestlige Russland.

Russland har også arrangert [[VM i fotball 2018|VM i fotball i 2018]].<ref>http://www.fifa.com/newscentre/news/newsid=1344497.html {{Wayback|url=http://www.fifa.com/newscentre/news/newsid=1344497.html |date=20120616011714 }} Besøkt 2. desember 2010</ref>