Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Start i nord ===

Statoil, Hydro og Saga var av myndighetene utpekt til å være operatører ved en åpning i nord, og sammen dannet de i april 1978 ''Operatørkomité Nord'' (OKN).  Dette skulle koordinere operatørenes oppgaver,
spesielt innenfor sikkerhet og oljevernberedskap.  En rekke underkomitéer ble opprettet, med ansvar for beredskap, observasjon og 
geologi/geofysikk.<ref name=AP780408>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Statoil, Hydro og Saga vil samarbeide i nord |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=8. april 1978 |besøksdato=2020-03-20}}</ref>
Møtene i komitéene var åpne for representanter fra myndighetene.

Først med femte konsesjonsrunde i 1979 ble det utlyst og tildelt blokker lenger nord enn 62. breddegrad, på Haltenbanken og på Tromsøflaket. 
Den første brønnen i Barentshavet var 7119/12-1, som Statoil startet å bore på [[Tromsøflaket (havområde)|Tromsøflaket]] i juni 1980.<ref name=NPDFAKTA/> Brønnen fant kun spor av olje.
Saga var mer heldige og fant [[Åsgårdfeltet]] utenfor Trøndelag i 1981, som det første feltet i Norskehavet.

I åttende konsesjonsrunde i 1984 ble det for første gang tildelt blokker i alle områdene på kontinentalsokkelen, Nordsjøen, Norskehavet og 
Barentshavet.<ref name=REG1>{{kilde www| url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/oed/bro/2003/0002/ddd/pdfv/176280-fakta0803.pdf |tittel=Konsesjonsrunder og tildelinger |utgiver=regjeringen.no |besøksdato=2020-03-17}}</ref>
Det første feltet funnet i Barentshavet var Snøhvitfeltet, funnet høsten 1984.

Draugenfeltet, funnet av Shell på Haltenbanken i 1984, ble den første feltutbyggingen nord for Stadt, med PUD-godkjenning i 1988 og produksjonsstart i 1993.<ref name=NPDFAKTA/>

Store deler av Barentshavet ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1988.  Dypvannsområdene i Norskehavet ble åpnet i 1994.<ref name=SM11A>[[#SM11|Stortingmelding nr. 28 (2010-2011)]]</ref>