Redigerer Norge under andre verdenskrig (avsnitt)

=== Tvangsarbeid ===
[[Fil:Anleggsarbeid i forbindelse med Blodveien 2. verdenskrig.JPG|thumb|Krigsfanger i arbeid på Blodveien.]]
{{Utdypende artikkel|Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig}}
{{Utdypende artikkel|Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig}}
Krigsfangene var hovedsakelig importert til Norge for å brukes som slavearbeidere på de tyske okkupantenes mange byggeprosjekter. Fangene ble tvunget til svært hardt kroppsarbeid. De hadde gjennomgående for lite og for dårlig mat samt manglet tilstrekkelig bekledning og innkvartering i forhold til de klimatiske forholdene. Særlig under arbeidene på riksvei 50 (den såkalte «[[Blodveien]]») og Nordlandsbanen var tapstallene på grunn av sult, sykdom og vold fra vokterne store. Hitler mente at de sovjetiske krigsfangene var unntatt Genève-konvensjonen og fikk ikke ta i mot hjelp fra Røde Kors.<ref name="Klassekampen, 27. februar 2015">Klassekampen, 27. februar 2015.</ref>

I tillegg til de sovjetiske fangene kom det mellom 1942 og 1945 4268 fanger fra Jugoslavia til Norge. Disse fangene var ikke krigsfanger, slik som russerfangene, men dødsdømte. Uten status som krigsfanger hadde de ingen internasjonal rett på beskyttelse. Til sammen 2400 jugoslaver døde i Norge under andre verdenskrig.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Pål Nygaard, [http://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/artikler/1766-jugoslaviske-fanger-i-Norge-under-andre-verdenskrig.html «Jugoslaviske fanger i Norge under andre verdenskrig»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>
Tvangsarbeid var knyttet til mange store anleggsarbeid i hele Norge. Festung Norwegen, store veianlegg og jernbanebygging. Også innen gruvevirksomhet, fiskeindustri og skogsarbeid brukte okkupantene tvangsarbeidere. Riksveien over [[Saltfjellet]], kjent som «Blodveien», og Nord-Norgebanen eller Polarbanen er de største prosjektene.

På [[Kvænangsfjellet]], Sennalandet (8&nbsp;km lang) og Hatter ble det oppført snøtunneler av tre. Disse veiene var viktige ved retretten fra Finnmark og Finland i 1944.<ref name="Petterson94"/><ref>{{Kilde bok |ref=refGamst| forfatter = Gamst, Thorbein  | utgivelsesår = 1984 | tittel = Finnmark under hakekorset: "Festung Finnmark" | isbn = 8273600009 | utgivelsessted = Arendal | forlag = Agdin | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011326003 |side = }}</ref> Snøtunnelen over Baddereidet i Kvænangen ble påbegynt sommeren 1942 og arbeidet ble utført av et hundretalls internerte lærere, noen jøder fra Troms og tyske desertører. På Kvænangsfjellet arbeidet det sommer og høst 1942 400 fanger fra [[Grini fangeleir|Grini]] (blant andre [[Odd Nansen]]). Sammen med sovjetiske krigsfanger bygget de over 5&nbsp;km snøtunnel på Kvænangsfjellet.