Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

=== Folkegrupper ===
==== Minoriteter ====
DDR var et svært homogent land, men etniske minoriteter fantes, først og fremst sorbere. Det fantes også en liten jødisk minoritet.

===== Sorbere =====
Det slaviske folkeslaget [[sorbere]] hadde en distinkt kultur og eget språk og rundt {{formatnum:100000}} mennesker snakket sorbisk i 1950-årene. Ved murens fall var de rundt 50–{{formatnum:60000}}. Sorberne ble offisielt anerkjent som en etnisk minoritet og mer enn 100 sorbiske skoler og akademiske institusjoner ble grunnlagt. På grunn av den statlige undertrykkelsen av kirken og tvangskollektiviseringen ble denne politikken vingeklippet og etter hvert ble andelen mennesker som snakket sorbisk halvert.

Sorberne ble et problem for regimet på grunn av religiøs standhaftighet og motstand mot nasjonaliseringen av jordbruket. Under tvangskollektiviseringen var det mange episoder med konflikter og motstand. Under oppstanden i 1953 var det flere eksempler på voldelige sammenstøt mellom sorbiske demonstranter og politi.

===== Jøder =====
Det var på det meste {{formatnum:4500}} jøder i DDR. Ved murens fall var det rundt 380 medlemmer i fem jødiske menigheter i DDR. Den største gruppen jøder fantes i Øst-Berlin.<ref name="Peggy März 2010"/>

Det svært lave antallet henger sammen med DDR-statens [[antisemittisme|antisemittiske]] politikk i 1950-årene. Politikken fikk betegnelsen «anti-kosmpolittisme» og inngikk i bølgen av utrenskinger, deportasjoner og henrettelser i de andre landene i den sovjetiske innflytelsessfæren i årene før Stalins død, slik som [[Slánský-prosessen]] i [[Tsjekkoslovakia]] 1952/53. Mennesker som tilbragte nazi-tiden i vestlig eksil var særlig utsatt. De ble muligens anklaget for samarbeid med vesten og stemplet som verktøy for imperialismen. Sentralkomitemedlemmet [[Paul Merker]] ble i 1950 arrestert og beskyldt for å være fransk agent og de jødiske menighetenes hovedkontor ble ransaket. Merker ble rehabilitert først i 1956. I januar 1953 flyktet [[Julius Meyer]], medlem av [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], representant i [[Volkskammer]] og president for forbundet av de jødiske menighetene i DDR, til Vest-Tyskland. Han hadde overlevd [[Auschwitz]] og [[Ravensbrück]] og ledet siden 1949 Berlins jødiske menighet sammen med [[Heinz Galinski]].

Fra 1958 til 1989 hadde [[politbyrået]] i SED, DDRs maktsentrum, jødiske medlemmer ([[Albert Norden]] og [[Hermann Axen]]).

Frem til Berlinmuren ble bygget i 1961 skrumpet antall registrerte jøder i DDR til rundt 1500. Jøder som hadde overlevd [[Holocaust]] ble anerkjent som ''«Verfolgte des Naziregimes»'' (en offisisell betegnelse på personer som ut fra en anti-fascistisk grunnholdning hadde gjort motstand mot nazi-regimet eller som ut av etniske, religiøse eller andre grunner ble forfulgt) og fikk statspensjon som andre begunstigede personer, men deres lidelser og ofre ble alltid neddempet i forhold til den kampen som var blitt ført av anti-fascister og KPD-medlemmer.

DDR definerte seg som en [[antifascisme|antifascistisk]] stat og var dertil sterkt [[Israel]]-fiendtlig. Den tok ikke på seg noe ansvar for [[Holocaust]]. I motsetning til [[Vest-Tyskland]] som utbetalte enorme erstatningsbeløp, ga den ingen kompensasjon til jøder i utlandet som hadde vært ofre for det tredje rikes jødeforfølgelser under den annen verdenskrig.

==== Innvandrere ====
Det innvandret rundt {{formatnum:550000}} mennesker fra Vest-Tyskland til DDR, mens rundt 3 millioner mennesker utvandret. Dette førte til en akutt mangel på arbeidskraft. I 1960-årene begynte staten å ta inn arbeidsinnvandrere. Vest-Tyskland kalte arbeidsinnvandrere for «gjestearbeidere» ''(Gastarbeiter)'', mens DDR-regimet benyttet navnet «avtalearbeidere» ''(Vertragsarbeiter)''.

Innvandringen skjedde etter avtaler som ble inngått med andre medlemsland i Comecon – Polen ([[1965]]), Ungarn ([[1967]]), Mosambik ([[1979]]) og Vietnam ([[1980]]). I den «sosialistiske broderhjelpens» regi ble det også inngått avtaler med Angola og Cuba.

Arbeidsinnvandringen tok seg svært opp særlig på midten av 1980-årene.<ref name="DDR-lexicon Vertragsarbeiter">{{Kilde www
 |url=http://www.ddr-wissen.de/wiki/ddr.pl?Vertragsarbeiter
|tittel=Vertragsarbeiter
 |besøksdato=2009-09-16
 |forfatter=DDR-lexicon
 |format=
 |verk=

}}</ref> 
I 1981 arbeidet det {{formatnum:24000}} fremmedarbeidere i DDR. Om man ser bort fra familiene til de sovjetiske stridskrefter i DDR ([[GSSD]]) levde det i 1989 cirka {{formatnum:190000}} utlendinger i DDR, noe som tilsvarte en prosent av den arbeidsdyktige befolkningen. Av disse var {{formatnum:45000}} utlendinger som befant seg i landet som ektefeller til østtyskere og {{formatnum:9000}} studenter. Av de resterende var {{formatnum:94000}} fremmedarbeidere.<ref>Susanne Timm, Parteiliche Bildungszusammenarbei. Das Kinderheim Bellin für nambibische Flüchtlingskinder in der DDR, Waxmann 2007, side 90</ref> To tredjedeler av disse igjen var av vietnamesisk herkomst. Etter 1990 søkte den tyske regjering å sende disse hjem. Kun få av vietnameserne fikk oppholdstillatelse i [[Tyskland]].<ref>Klaus J. Bade, Migrationsreport 2002. Frankfurt am Main: Campus, 2002.</ref>

{|class="wikitable" style="text-align:center;"
|+Oversikt over fremmedarbeidere i DDR etter år (cirkatall)
!År
|1966
|1967
|1969
|1970
|1971
|1974
|1977
|1978
|1979
|1980
|1981
|1984
|1986
|1987
|1988
|1989
|-
!Antall
|{{formatnum:3500}}
|{{formatnum:14000}}
|{{formatnum:14134}}
|{{formatnum:12200}} 
|{{formatnum:14800}}
|{{formatnum:18680}}
|{{formatnum:16500}}
|{{formatnum:18692}}
|{{formatnum:20597}}
|{{formatnum:26006}}
|{{formatnum:24000}}
|{{formatnum:29000}}
|{{formatnum:61000}}
|{{formatnum:52015}}
|{{formatnum:87793}}
|{{formatnum:93568}}
|}
'''Fremmedarbeidere i DDR 31. desember 1989 etter nasjonalitet (Cirkatall)'''<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.migration-online.de/beitrag._cGlkPTExJmlkPTI2NTE_.html
 |tittel=Ausländische Arbeitskräfte in der DDR am 31.12.1989
 |besøksdato=2009-09-05
 |forfatter=DGB Bildungswerk (Tysk LO)
 |format=
 |verk=
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090627095916/http://www.migration-online.de/beitrag._cGlkPTExJmlkPTI2NTE_.html
 |arkivdato=2009-06-27
 |url-status=død
 }}
</ref>
{|class="wikitable"
!Antall !! Nasjonalitet
|-
|align="right" |{{formatnum:59000}} ||Vietnam
|-
|align="right" |{{formatnum:15100}} ||Mosambik
|-
|align="right" |{{formatnum:8300}} ||Cuba 
|-
|align="right" |{{formatnum:1300}} ||Angola
|-
|align="right" |900 || [[Kina]]
|}

==== Sovjetborgere ====
Til sammen var det på det meste over en halv million sovjetiske borgere i DDR. Over 10 millioner sovjetborgere var i årene 1949 til 1989 bosatt i DDR en viss periode.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf 
 |tittel=Stadt der Vielfalt-Das Entstehen des neuen Berlin durch Migration 
 |besøksdato=2009-09-05 
 |forfatter=Der Beauftragte des Berliner Senats für Integration und Migration 
 |format=PDF, side 34 
 |verk= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130921055244/http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf 
 |arkivdato=2013-09-21 
}}</ref>

De {{formatnum:330000}} sovjetiske soldatene i DDR (GSSD) utgjorde naturlig nok et stort arbeidspotensial. Disse arbeidet mot betaling i mat og dagligvarer. Offisielt fant dette ikke sted da de sovjetiske stridsenhetene tross alt var seierherrer fra den annen verdenskrig og ikke var ment å være håndlangere for tyskere. For de sovjetiske soldatene var småarbeidet en kjærkommen avveksling fra kasernelivet.<ref name="DDR-lexicon Vertragsarbeiter"/>

==== Flyktninger ====
DDR tok i mot flyktninger fra flere land; greske kommunister, veteraner fra [[den spanske borgerkrigen]], algirske [[FLN]]-krigere, sydafrikanske [[ANC]]-aktivister, palestinere fra [[PLO]], [[Namibia|namibiske]] [[SWAPO]]-medlemmer og over {{formatnum:2000}} [[chile]]nere som hadde flyktet fra [[Augusto Pinochet|Pinochets]] diktatur.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf 
 |tittel=Stadt der Vielfalt-Das Entstehen des neuen Berlin durch Migration 
 |besøksdato=2009-09-05 
 |forfatter=Der Beauftragte des Berliner Senats für Integration und Migration 
 |format=PDF, side 106 
 |verk= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130921055244/http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf 
 |arkivdato=2013-09-21 
}}</ref>