Redigerer Økologi (avsnitt)

== Økologiens historie ==
Ordet ''økologi'' ble skapt i 1866 av den tyske [[Zoologi|zoologen]] og [[Filosofi|filosofen]] [[Ernst Haeckel]] (''Ökologie''). Økologiske tanker er avledet av etablerte strømninger i filosofi, særlig fra [[etikk]] og [[politikk]].<ref name="LaferrièreStoett2003">{{cite book|author1=Eric Laferrière|author2=Peter J. Stoett|title=International Relations Theory and Ecological Thought: Towards a Synthesis|url=|date= 2003|publisher=Routledge|isbn=978-1-134-71068-3|page=25}}</ref> Oldtidens greske filosofer som [[Hippokrates]] og [[Aristoteles]] la grunnlaget for økologi i sine studier av [[naturhistorie]]. Moderne økologi ble en mye mer omfattende [[Naturvitenskap|vitenskap]] på slutten av 1800-tallet. Begreper om [[Evolusjon|evolusjon]] i forbindelse med tilpasning og [[Naturlig seleksjon|naturlig utvalg]] var grunnlaget for moderne økologisk teori.

=== Oldtiden ===
[[Fil:Ernst Haeckel by Nicola Perscheid c1910.jpg|mini|[[Ernst Haeckel]] definerte økologi slik: «Med økologi forstås hele vitenskapen om organismenes forhold til [[Naturmiljø|miljøet]], i vid forstand innbefatter det alle eksistens-</br>betingelsene.»<ref name="Stauffer57">{{Cite journal |last1=Stauffer |first1=R. C. |title=Haeckel, Darwin and ecology |url=https://archive.org/details/sim_quarterly-review-of-biology_1957-06_32_2/page/138 |journal=The Quarterly Review of Biology |volume=32 |issue=2 |pages=138–144 |year=1957 |doi=10.1086/401754}}</ref>{{Rp|140}} {{byline|Nicola Perscheid}}]]

[[Fil:Eugen Warming by Marius Christensen.jpg|mini|Den danske vitenskapsmannen [[Eugen Warming]] anses som en av grunnleggerne av den naturvitenskapelige disiplinen økologi. {{byline|Marius Christensen}}]]

Opprinnelsen til økologi er omfattende, noe som i stor grad skyldes fagets tverrfaglige natur. Oldtidens greske filosofer som Hippokrates og Aristoteles var blant de første til å gjøre observasjoner innenfor naturhistorie. Imidlertid så de på livet med en [[essensialisme|essensialistisk]] innfallsvinkel, hvor arter var statisk uforanderlige størrelser og varianter ble sett på som avvik av en [[Idealisme|idealisert type]]. Dette står i kontrast til den moderne forståelse innenfor økologisk teori der varianter er sett på som virkelige fenomener av interesse og har en viktig rolle ved tilpasning drevet av [[Naturlig seleksjon|naturlig utvalg]].<ref name="Benson00">{{Cite journal |last=Benson |first=Keith R. |title=The emergence of ecology from natural history |url=https://archive.org/details/sim_endeavour_2000-06_24_2/page/59 |journal=Endeavour |volume=24 |issue=2 |pages=59–62 |year=2000 |doi=10.1016/S0160-9327(99)01260-0 |pmid=10969480}}</ref><ref name="Sober80">{{cite journal| last1=Sober| first1=E.| title=Evolution, population thinking, and essentialism| url=https://archive.org/details/sim_philosophy-of-science_1980-09_47_3/page/350| journal=Philosophy of Science| volume=47| issue=3| pages=350–383| jstor=186950| doi=10.1086/288942| year=1980}}</ref> 

Tidlige oppfatninger av økologi, for eksempel balanse og regulering i naturen, kan spores tilbake til [[Herodot]], som var blant de første til å beskrive [[Mutualisme (biologi)|mutualisme]] i observasjonen av «naturlige tannbehandling». Han så at [[Nilkrokodille|nilkrokodiller]] som lå på elvebredden hadde åpen munn og at dette ga [[Snipefamilien|sniper]] muligheten til å pirke [[igler]] ut av tennene deres. Herodot bemerket at det ga næring til snipene og munnhygiene for krokodillene.{{sfn|Levin|2009|p=761}} Aristoteles hadde tidlig innflytelse på den filosofiske utvikling innenfor økologi. Han og hans elev [[Theofrastos]] gjorde mange observasjoner av [[migrasjon]] (forflytning) blant planter og dyr, [[biogeografi]] (utbredelse), [[fysiologi]] og atferd, noe som tyder på en tidlig analogi til det moderne begrepet økologisk nisje.<ref name="Hughes85">{{Cite journal |last=Hughes |first=J. D. |title=Theophrastus as ecologist |journal=Environmental Review |volume=9 |issue=4 |pages=296–306 |year=1985 |doi=10.2307/3984460|jstor=3984460}}</ref><ref name="Hughes75">{{Cite journal |last=Hughes |first=J. D. |title=Ecology in ancient Greece |journal=Inquiry |volume=18 |issue=2 |pages=115–125 |year=1975 |doi=10.1080/00201747508601756}}</ref> Theofrastos’ arbeid tyder også på at han var den første som gjorde omfattende arbeid innenfor [[Biologisk klassifikasjon|klassifisering]] av planter.{{sfn|Levin|2009|p=761}}

Under [[Qin-dynastiet]] (rundt 200 år før Kristus) i det gamle Kina ble verdens tidligste kjente miljøvernlover vedtatt. Det ble utformet lover som forbød eller begrenset hugging av trær, brenning av gress og plukking av spirende planter, jakt på unge dyr og fugler, bruk av gift, [[felle]]r eller garn for å fange fisk og vilt.{{sfn|Levin|2009|p=761}}

Den arabiske forfatteren [[Al-Jahiz]] (født i år 776) gir den første beskrivelsen av en [[næringskjede]], og sier at «Alle dyr, kort sagt, kan ikke eksistere uten føde, og heller ikke kan jaktdyret unnslippe å bli jaktet i sin tur». Han betraktes også som en av de første som beskriver betydningen av miljøfaktorer på dyrelivet.{{sfn|Levin|2009|p=762}}

=== Utvikling i nyere tid ===
Økologiske begreper som næringskjeder, populasjonsregulering og produktivitet ble først utviklet på 1700-tallet, og oppdagelsene ble publisert av den nederlandske vitenskapsmannen [[Anton van Leeuwenhoek]] og botanikeren [[Richard Bradley (botaniker)|Richard Bradley]].<ref name="Odum05">{{Cite book |last1=Odum |first1=E. P. |last2=Barrett |first2=G. W. |title=Fundamentals of Ecology |publisher=Brooks Cole |isbn=978-0-534-42066-6 |year=2005 |page=598 |url=https://books.google.com/books?id=vC9FAQAAIAAJ}}</ref> 

[[Carl von Linné]] revurderte i 1764 sin tidligere tro på at artene er uforanderlige, spesielt la han merke til at det oppstår hybrider av visse planter. Han drøftet dette og mente at Gud må ha skapt bare et begrenset antall arter, som senere har dannet hybrider slik at det har oppstått et stort antall arter på jorden.{{sfn|Levin|2009|p=763}} I 1775 kom Linné opp med et konsept om balanse i naturen: «For å videreføre den etablerte naturforløpet i en kontinuerlig serie, har den guddommelige visdom bestemt at alle levende skapninger hele tiden skal være opptatt med å føde nye individer, at alle naturlige ting skal bidra og gi en hjelpende hånd for å bevare alle arter, og til slutt at død og ødeleggelse av en ting alltid bør være underordnet restitusjonen av en annen.»{{sfn|Levin|2009|p=764}}

Den tyske biogeografen [[Alexander von Humboldt]] var en tidlig pioner innenfor økologisk tenkning. På begynnelsen av 1800-tallet var han blant de første til å beskrive en sammenheng mellom breddegrader og distribusjon av arter (fra ekvator mot polene).{{sfn|Levin|2009|p=386}} Han beskrev mer enn {{nowrap|60 000}} tropiske planter, og prøvde å beskrive sine funn som en forent vitenskap som forklarer alle naturfenomener. Dette gir grunnlaget for moderne [[Holisme|holistiske]] (helhetlig) tilnærming til beskrivelse av jordens miljøsystem.{{sfn|Levin|2009|p=764}}

I 1809 kom den franske vitenskapsmannen og zoologen [[Jean-Baptiste de Lamarck]] opp med en teori som holdes for å være den første moderne og komplette teorien om [[evolusjon]]. Han mente at komplekse organismer som pattedyr har utviklet seg fra enklere livsformer, videre at oppførsel til organismer vil få ubrukte kroppsdeler til å forfalle eller nye deler vil utvikle seg, alt etter hva som er nyttig for artens overlevelse. Dette mente han skjer i en organismes livstid og at de gunstige egenskapene overføres til neste generasjon avkom.{{sfn|Levin|2009|p=764}} 

Den tyske legen og fysikeren [[Hermann von Helmholtz]] fastslo i 1847 at energimengden i universet er konstant, og at energi verken kan skapes eller ødelegges, bare omformes fra en form til en annen. Dette ble kjent som [[termodynamikkens første hovedsetning]], og sammen med den [[Termodynamikkens andre hovedsetning|andre loven]], ble disse lovmessighetene grunnleggende for økologiens forståelse av energiomforming.{{sfn|Levin|2009|p=765}} I moderne økologi er dette kjent som [[bioenergetikk]], som omhandler hvordan organismer omformer energien de trenger for å holde livsprosessene i gang.<ref>Kristensen, Tom: {{snl|bioenergetikk|Bioenergetikk}}</ref>

Den engelske naturforskeren [[Charles Darwin]] utgav i 1859 boken ''On the Origin of Species'' (''[[Artenes opprinnelse]]'') der hans [[evolusjonsteori]] om naturlig utvalg blir beskrevet og danner grunnlaget for en ny gren innenfor biologien.{{sfn|Levin|2009|p=765}}

Begrepet økologi ({{Lang-de|Oekologie, Ökologie}}) ble skapt av den tyske biologien [[Ernst Haeckel]] i boken ''Generelle Morphologie der Organismen'' i 1866.<ref>{{cite book|last1=Haeckel|first1=Ernst|title=Generelle Morphologie der Organismen|trans-title=The General Morphology of Organisms|date=1866|publisher=Georg Reimer|location=Berlin, (Germany)|volume=vol. 2|page=286|url=https://www.biodiversitylibrary.org/item/52177#page/454/mode/1up|language=tysk}}</ref>{{sfn|Levin|2009|p=766}} Den danske botanikeren [[Eugen Warming]] publiserte boken ''Plantesamfund: Grundtræk af den økologiske Plantegeografi'', den første grundige lærebok om planteøkologi i 1895. Boken beskriver plantesamfunn over hele verden i sammenheng med miljøfaktorene som påvirker dem.{{sfn|Levin|2009|p=767}}

=== Etter 1900 ===
[[Fil:Rachel-Carson.jpg|mini|Den amerikanske marinbiologen og økologen [[Rachel Carson]] utga ''[[Den tause våren]]'' i 1962 som bidro til å få folk flest interessert i økologi og naturvern. {{byline|U.S. Fish and Wildlife Service}}]]

På begynnelsen av 1900-tallet utviklet økologi seg fra å være et [[Metafysikk|beskrivende]] fag innen [[naturhistorie]], til å bli et mer [[Vitenskapelig metode|analytisk fag]] i vitenskapelig naturhistorie.<ref name="McIntosh85">{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/backgroundofecol0000mcin|tittel=The Background of Ecology: Concept and Theory|etternavn=McIntosh|fornavn=R. P.|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-27087-1|side=400}}</ref> 

Den amerikanske planteøkologen [[Frederic Clements]] gjorde i 1916 rede for sin ide om plantesamfunn som en [[superorganisme]]. Teorien har sammenheng med [[suksesjon]] for planter. Han tenkte seg et samfunn som en superorganisme, der komponentene er gjensidig avhengige, både i nåtid og i deres felles evolusjonære historie. Fellesskap fungerer som en integrert enhet, med interaksjoner mellom planter, dyr, mikroorganismer og så videre.{{sfn|Levin|2009|p=776}} Dette ble utviklet videre i 1926 av den russiske forskeren [[Vladimir Vernadskij]] (1863–1945) som samme år utviklet begrepet biosfære. Han påpekte tendensen til at menneskelig aktivitet påvirker denne. Han sier at at alle organismer på jorden «er uatskillelig og kontinuerlige sammenkoblet først og fremst via næringsinntak og pust med sitt materielle energiske miljø». Vernadskij beskriver hvordan oksygen, nitrogen og karbondioksid i jordens atmosfære er et resultat av livsprosessene.{{sfn|Levin|2009|p=768}}

Den amerikanske økologen og [[Taksonomi|taksonomen]] [[Henry A. Gleason]] presenterte i 1926 et alternativ til konseptet om en superorganisme. Han hevdet at et samfunn ikke er en organisk enhet, men heller «bare er resultatet av to faktorer, den varierende og tilfeldig innvandring av planter og et like svingende og variabelt miljø [...] ikke en organisme, knapt en enhet med vegetasjon, men snarere bare en tilfeldighet».{{sfn|Levin|2009|p=778}} Gleason mente at økologiske samfunn utvikler seg fra den unike og tilfeldige foreningen av individuelle organismer. Fokuset ble dermed rettet mot individuelle organismers livshistorie og hvordan de forholder seg til utviklingen i samfunnet.<ref>{{Cite journal|last=Gleason |first=H. A. |title= The individualistic concept of the plant association |journal=Bulletin of the Torrey Botanical Club |year=1926 |volume=53 |issue=1 |pages=7–26 |url=https://www.jstor.org/stable/2479933 | doi=10.2307/2479933 }}</ref>

Den engelske økologen [[Charles Sutherland Elton]] publiserte boken ''Animal Ecology'' i 1927, der han beskrev viktigheten av næringsrelasjoner (energi) mellom organismer som grunnlag for å forstå naturen. Elton beskrev at en nisje for en art er «dens plass i det biotiske miljøet, dens forhold til føde og fiender».{{sfn|Levin|2009|p=768}}

Clements og [[Victor Ernest Shelford]] (også en amerikanske økolog) samarbeidet om noe de kalte «bioøkologi» i 1939, der plante- og dyreøkologi presenteres som et sammenhengende hele. De argumenterte for viktigheten av interaksjoner mellom planter og dyr innenfor det Clements refererte til som [[biom]]et, som er definert som «en organisk enhet bestående av alle arter av planter og dyr i deres hjem i et bestemt habitat».{{sfn|Levin|2009|p=769}} Elton definerte økologiske relasjoner ved hjelp av begreper som næringskjeder og næringsvever, og beskrev kvantitativt (med tall) forholdet mellom ulike grupper og deres relative mangfold.<ref>{{cite book|last=Elton|first=C. S.|title=Animal Ecology | publisher=Sidgwick and Jackson |place=London, UK.|year=1927|isbn=0-226-20639-4 | url = https://archive.org/stream/animalecology00elto?ref=ol#page/n13/mode/2up }}</ref> 

I 1942 utga den amerikanske økologen [[Raymond Lindeman]] (1915–1942) artikkelen ''The Trophic Dynamic Aspect of Ecology''. Lindeman klassifiserte organismer i trofiske nivåer og beskrev energien som flyter mellom disse nivåene.{{sfn|Levin|2009|p=769}} Trofisk dynamikk ble grunnlaget for senere arbeid for å følge energistrømmer og næringssykluser gjennom økosystemer. Den amerikanske økologen Robert MacArthur anvendte avansert matematisk teori, prediksjoner og tester i 1950-årene, som inspirerte senere økologer til å anvende avansert matematikk innenfor økologi.<ref>{{cite journal | last1=Cook | first1=R. E. | title=Raymond Lindeman and the trophic-dynamic concept in ecology | journal=Science | volume=198 | issue=4312 | pages=22–26 | year=1977 | doi=10.1126/science.198.4312.22 | url=http://www.esf.edu/efb/schulz/Seminars/Cook.pdf | bibcode=1977Sci...198...22C | pmid=17741875 | url-status=live | archivedate=2012-10-05 | accessdate=2020-07-26 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20121005002320/http://www.esf.edu/efb/schulz/Seminars/Cook.pdf }}</ref><ref>{{cite journal | last1=Odum | first1=E. P. | year=1968 | title=Energy flow in ecosystems: A historical review | journal=American Zoologist | volume=8 | issue=1 | pages=11–18 | jstor=3881528 | doi=10.1093/icb/8.1.11| doi-access=free }}</ref>

Økologi fikk økt popularitet og vitenskapelige interesse i løpet av 1960- og 1970-årene som en viktig del av [[miljøbevegelsen]]. Det er sterke historiske og vitenskapelige bånd mellom økologi, naturforvaltning og -beskyttelse.<ref>{{Kilde bok|url=https://archive.org/details/backgroundofecol0000mcin|tittel=The Background of Ecology: Concept and Theory|etternavn=McIntosh|fornavn=R. P.|utgiver=Cambridge University Press|isbn=0-521-27087-1|side=400}}</ref>

I 1962 ble boken til den amerikanske marinbiologen og økologen [[Rachel Carson]], ''[[Den tause våren]]'' et viktig bidrag til å mobilisere miljøbevegelsen ved å advare mot giftige [[Pesticid|plantevernmidler]], for eksempel [[DDT]], som akkumuleres i miljøet. Carson brukte den økologiske vitenskapen til å knytte utslipp av miljøgifter til mennesket og tilstanden til økosystemer. Siden da har økologer arbeidet for å bygge bro mellom deres forståelse av ødeleggelsen av jordens økosystemer med miljø-, politikk-, lov -, rehabiliterings- og naturressursforvaltning.<ref name="Hammond09">{{Cite book |last=Hammond |first=H. |title=Maintaining Whole Systems on the Earth's Crown: Ecosystem-based Conservation Planning for the Boreal Forest |location=Slocan Park, BC |publisher=Silva Forest Foundation |year=2009 |page=380 |url= |isbn=978-0-9734779-0-0 }}</ref><ref name="McIntosh85"/><ref name="Palamar08">{{cite journal | last1=Palamar | first1=C. R. | year=2008 | title=The justice of ecological restoration: Environmental history, health, ecology, and justice in the United States | journal=Human Ecology Review | volume=15 | issue=1 | pages=82–94 | url=http://www.humanecologyreview.org/pastissues/her151/palamar.pdf | archivedate=26. juli 2011}}</ref>