Redigerer Wikipedia (avsnitt)

== Kulturell påvirking ==
=== Troverdig kilde mot falske nyheter ===
{{utdypende|Falsk nyhet}}
I årene 2017–2018, etter en flom av falske nyhetsmeldinger, kunngjorde både [[Facebook]] og [[YouTube]] at de ville basere seg på Wikipedia for å hjelpe sine brukere å bedre evaluere rapporter og avvise falske nyheter. Den amerikanske journalisten Noam Cohen skrev følgende i avisen ''[[The Washington Post]]'':«YouTubes avhengighet av Wikipedia for å få frem fakta bygger på tenkningen til en annen plattform hvor fakta er utfordret, det sosiale nettverket Facebook, som kunngjorde forrige år at Wikipedia ville hjelpe dets brukere å renske ut 'falske nyheter'.» 
<ref group="note">"YouTube's reliance on Wikipedia to set the record straight builds on the thinking of another fact-challenged platform, the Facebook social network, which announced last year that Wikipedia would help its users root out 'fake news'."</ref><ref name="auto">{{cite news|first=Noam|last=Cohen|author-link=Noam Cohen|title=Conspiracy videos? Fake news? Enter Wikipedia, the 'good cop' of the Internet|url=https://www.washingtonpost.com/outlook/conspiracy-videos-fake-news-enter-wikipedia-the-good-cop-of-the-internet/2018/04/06/ad1f018a-3835-11e8-8fd2-49fe3c675a89_story.html|newspaper=[[The Washington Post]]|date=7. april 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180614045810/https://www.washingtonpost.com/outlook/conspiracy-videos-fake-news-enter-wikipedia-the-good-cop-of-the-internet/2018/04/06/ad1f018a-3835-11e8-8fd2-49fe3c675a89_story.html |archive-date=14. juni 2018|url-access=limited}}</ref> Per november 2020 rapporterte medieovervåkingstjenesten [[Alexa Internet]] at daglig antall sidevisninger per besøkende på Wikipedia var 3,03, og at gjennomsnittlig daglig brukt tid var 3:46 minutter.<ref name="Alexa siteinfo" />

=== Brukere ===
[[Fil:Sidevisninger på nettleksika i Norge 2021.svg|miniatyr|Sidevisninger til nettleksika. Besøk fra IP'er i Norge (wikimedia-prosjekt) og sidevisninger totalt (SNL)]] 
I februar 2014 meldte den amerikanske avisen ''[[The New York Times]]'' at Wikipedia lå på femteplass, blant verdens mest brukte nettsteder, og skrev at «Med 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden&nbsp;... Wikipedia er kun slått av Yahoo, Facebook, Microsoft og Google, den største med 1,2 milliarder unike besøkende.»
<ref group="note">"With 18 billion page views and nearly 500 million unique visitors a month&nbsp;... Wikipedia trails just Yahoo, Facebook, Microsoft and Google, the largest with 1.2 billion unique visitors."</ref><ref name="small screen" /> Wikipedias plassering gikk ned til 13. plass i verden i juni 2020, grunnet økt popularitet for kinesiske nettsteder for [[netthandel]],<ref>{{cite web |url=https://www.alexa.com/topsites |title=The top 500 sites on the web |website=Alexa |access-date=13. juni 2020 |archive-date=2021-02-03 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210203120227/https://www.alexa.com/topsites |url-status=yes }}</ref> og fordi Wikipedia er blokkert for hundrevis av millioner av nettbrukere i Kina.<ref>{{Kilde www|url=https://slate.com/technology/2019/05/wikipedia-china-block-censorship-tiananmen-square.html|tittel=Why China Blocked Wikipedia in All Languages|besøksdato=30. oktober 2021|dato=21. mai 2019|forlag=Slate|sitat=The Chinese government has long been suspicious of Wikipedia. It’s been blocked in China intermittently since 2004, and the Chinese-language version has been blocked since June 2015. Now the government has gone even further. The Wikimedia Foundation released a statement on Friday announcing that it had determined that China blocked all versions of Wikipedia.}}</ref>

I tillegg til [[logistisk vekst]] i antallet artikler,<ref name=modelling>{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Modelling_Wikipedia%27s_growth |title = Wikipedia:Modelling Wikipedia's growth |access-date = 22. desember 2007 |date = 31. juli 2018}}</ref> har Wikipedia siden oppstarten i 2001, gjennom årene fått en stadig høyere status som et generelt oppslagsverk.<ref name=comscore>{{cite web |url = https://www.comscore.com/press/release.asp?press=849 |title = 694 Million People Currently Use the Internet Worldwide According To comScore Networks |date = 4. mai 2006 |publisher = comScore |access-date = 16. desember 2007 |quote = Wikipedia has emerged as a site that continues to increase in popularity, both globally and in the US |archive-url = https://web.archive.org/web/20080730011713/https://www.comscore.com/press/release.asp?press=849 |archive-date = 30. juli 2008}}</ref> Om lag 50&nbsp;% av søkemaskiners trafikk til Wikipedia kommer fra Google,<ref name=hitwisegoogle>{{cite web |url = https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2007/02/wikipedia_traffic_sources.html |title = Google Traffic To Wikipedia up 166% Year over Year |publisher = Hitwise |date = 16. februar 2007 |access-date = 22. desember 2007 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20071214072031/https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2007/02/wikipedia_traffic_sources.html |archive-date = 14. desember 2007 |df = mdy-all}}</ref> og en god del av det er knyttet til akademisk søk.<ref name=hitwiseAcademic>{{cite web |url = https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2006/10/wikipedia_and_academic_researc.html |title = Wikipedia and Academic Research |publisher = Hitwise |date = 17. oktober 2006 |access-date = 6. februar 2008 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20061029213453/https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2006/10/wikipedia_and_academic_researc.html |archive-date = 29. oktober 2006 |df = mdy-all }} {{Kilde www |url=https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2006/10/wikipedia_and_academic_researc.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-31 |arkiv-dato=2006-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061029213453/https://weblogs.hitwise.com/leeann-prescott/2006/10/wikipedia_and_academic_researc.html |url-status=yes }}</ref> Antallet brukere av Wikipedia i verden nådde 365&nbsp;millioner ved utgangen av 2009.<ref name="365M">{{cite web |url = https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/3/3a/TED2010%2C_Stuart_West_full_presentation_updated_with_January_data.pdf |title = Wikipedia's Evolving Impact: slideshow presentation at TED2010 |first = Stuart |last = West |access-date = 23. oktober 2015}}</ref> Et forskningsprosjekt av [[Pew Research Center]] og American Life fant at en tredjedel av nettbrukere i USA konsulterte Wikipedia.<ref name="Wikipedia users">{{cite web |first1 = Lee |last1 = Rainie |first2 = Bill |last2 = Tancer |title = Wikipedia users |publisher = Pew Research Center |website = Pew Internet & American Life Project |date = 15. desember 2007 |quote = 36% of online American adults consult Wikipedia. It is particularly popular with the well-educated and current college-age students. |url = https://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Wikipedia07.pdf |access-date = 15. desember 2007 |archive-url = https://web.archive.org/web/20080306031354/https://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Wikipedia07.pdf |archive-date = 6. mars 2008 }} {{Kilde www |url=https://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Wikipedia07.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-31 |arkiv-dato=2008-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080306031354/https://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Wikipedia07.pdf |url-status=yes }}</ref> I 2011 vurderte det amerikanske nettstedet ''Business Insider'' Wikipedias verdi til å være rundt 4&nbsp;milliarder dollar, om det begynte med annonser.<ref>{{cite web |author = SAI |url = https://www.businessinsider.com/2011-digital-100#7-wikimedia-foundation-wikipedia-7 |title = The World's Most Valuable Startups |website = Business Insider |date = 7. oktober 2011 |access-date = 14. juni 2014}}</ref>

Ifølge rapporten «Wikipedia Readership Survey 2011» var gjennomsnittlig alder for lesere av Wikipedia 36, omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Nesten halvparten av brukerne besøkte nettstedet mer enn fem ganger i måneden, og et tilsvarende antall så særskilt etter Wikipedia ved bruk av søkemaskiner (som Google og Microsoft Bing). Om lag 47&nbsp;% av Wikipedias brukere var ikke klar over at nettstedet drives av den ideelle amerikanske stiftelsen [[Wikimedia Foundation]] (WMF).<ref>{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/wiki/Research:Wikipedia_Readership_Survey_2011/Results |title = Research: Wikipedia Readership Survey 2011/Results – Meta |publisher = Wikimedia |date = 6. februar 2012 |access-date = 16. april 2014}}</ref>

==== Covid-19 pandemien ====

Under [[Koronaviruspandemien]] (2019–) fikk Wikipedias dekning omtale av internasjonale medier, og ga en økning i antallet besøkende til nettstedet.<ref>{{cite news|title=Wikipedia breaks five-year record with high traffic in pandemic|url=https://www.dawn.com/news/1551521|last=Jahangir|first=Ramsha|date=23. april 2020|website=DAWN.COM|language=en|access-date=4. mai 2020}}</ref>

=== Kulturell betydning ===

[[Fil:Wikipedia Monument in Słubice - detail.JPG|miniatyr|«[[Wikipedia-monumentet]]» i byen Słubice, [[Polen]] (2014, av den armenske kunstneren Mihran Hakobyan) {{byline|משתמש}}]]
Wikipedias innhold har blitt brukt i akademiske studier, bøker, som underlag for konferanser og for rettssaker.<ref name="Wikipedia in media">{{cite web |url = https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Wikipedia_in_the_media |title = Wikipedia:Wikipedia in the media |website = Wikipedia |access-date = 26. desember 2008 |date = 4. juli 2018}}</ref><ref name="Bourgeois">{{cite web |url = https://www.ca11.uscourts.gov/opinions/ops/200216886.pdf |title = Bourgeois et al. v. Peters et al. |access-date = 6. februar 2007 |url-status=dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20070203021430/https://www.ca11.uscourts.gov/opinions/ops/200216886.pdf |archive-date = 3. februar 2007}}</ref><ref name="ssrn.com Wikipedian Justice 1">{{cite journal |title = Wikipedian Justice |date = 8. februar 2009 |last1 = Sharma |first1 = Raghav|doi = 10.2139/ssrn.1346311 |s2cid = 233749371 }}</ref> [[Canadas parlament]] viser til artikkel på engelskspråklig Wikipedia om [[likekjønnet ekteskap]] (engelsk: same-sex marriage) i seksjonen «tilhørende lenker» (engelsk: related links), i sin liste over «videre lesing» for loven ''Civil Marriage Act''.<ref name="parl.gc.ca same-sex marriage">{{cite web|url = https://www.parl.gc.ca/LegisInfo/BillDetails.aspx?billId=1585203&View=10|publisher = LEGISinfo|title = House Government Bill C-38 (38–1)|access-date = 9. september 2014|archive-date = 2014-11-08|archive-url = https://web.archive.org/web/20141108095450/https://www.parl.gc.ca/LegisInfo/BillDetails.aspx?billId=1585203&View=10|url-status = yes}}</ref> Leksikonets påstander blir i økende grad brukt som en kilde, av blant annet føderale domstoler i USA og [[Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen]],<ref name="WP_court_source">{{cite journal |last = Arias |first = Martha L. |date = 29. januar 2007 |url = https://www.ibls.com/internet_law_news_portal_view.aspx?s=latestnews&id=1668 |title = Wikipedia: The Free Online Encyclopedia and its Use as Court Source |journal = Internet Business Law Services |access-date = 26. desember 2008 |archive-url = https://web.archive.org/web/20120520054827/https://www.ibls.com/internet_law_news_portal_view.aspx?s=latestnews&id=1668 |archive-date = 20. mai 2012 |url-status = dead |df = mdy-all |accessdate = 2021-10-31 |archivedate = 2012-05-20 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120520054827/https://www.ibls.com/internet_law_news_portal_view.aspx?s=latestnews&id=1668 }} (The name "''World Intellectual Property Office''" should however read "''World Intellectual Property Organization''" in this source.)</ref> men hovedsakelig for informasjon for å støtte, enn å avgjøre saker.<ref name="Courts turn to Wikipedia">{{cite news |last = Cohen |first = Noam |author-link=Noam Cohen |date = 29. januar 2007 |title = Courts Turn to Wikipedia, but Selectively |work = The New York Times |url = https://www.nytimes.com/2007/01/29/technology/29wikipedia.html |access-date = 26. desember 2008}}</ref> Innhold på Wikipedia har også blitt brukt som kilde, og vist til i noen rapporter fra [[USAs etterretningsfellesskap]].<ref name="US Intelligence">{{cite web |url = https://fas.org/blog/secrecy/2007/03/the_wikipedia_factor_in_us_int.html |title = The Wikipedia Factor in US Intelligence |first = Steven |last = Aftergood |publisher = Federation of American Scientists Project on Government Secrecy |date = 21. mars 2007 |access-date = 14. april 2007 |archive-date = 2013-01-18 |archive-url = https://web.archive.org/web/20130118113948/http://www.fas.org/blog/secrecy/2007/03/the_wikipedia_factor_in_us_int.html |url-status = yes }}</ref> I desember 2008 lanserte det vitenskapelige tidsskrifte ''RNA Biology'' en ny seksjon for beskrivelse av familier av RNA molekyler, og påla bidragsytere til seksjonen å samtidig levere et utkast til en artikkel for publisering i Wikipedia.<ref name="Declan">{{cite journal |last = Butler |first = Declan |date = 16. desember 2008 |title = Publish in Wikipedia or perish |journal = Nature News |doi = 10.1038/news.2008.1312}}</ref>

Wikipedia har også blitt brukt som en kilde for journalister,<ref name="ajr.org WP in the newsroom">{{cite news |title = Wikipedia in the Newsroom |url = https://www.ajr.org/Article.asp?id=4461 |date = februar–mars 2008 |work = American Journalism Review |first = Donna |last = Shaw |access-date = 11. februar 2008 |archive-url = https://web.archive.org/web/20120805155909/https://www.ajr.org/Article.asp?id=4461 |archive-date = 5. august 2012 |url-status = yes |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2012-08-05 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20120805155909/https://www.ajr.org/Article.asp?id=4461 }}</ref><ref name=twsY23>{{cite news |author = Lexington |title = Classlessness in America: The uses and abuses of an enduring myth |work = The Economist |quote = Socialist Labour Party of America [...] though it can trace its history as far back as 1876, when it was known as the Workingmen's Party, no less an authority than Wikipedia pronounces it "moribund". |date = 24. september 2011 |url = https://www.economist.com/node/21530100 |access-date = 27. september 2011}}</ref> ofte uten å ha blitt nevnt, og en rekke journalister har mistet sine stillinger etter [[plagiat|plagiering]] av artikler på Wikipedia.<ref name="shizuoka plagiarized WP 1">{{cite news |title = Shizuoka newspaper plagiarized Wikipedia article |work = Japan News Review |date = 5. juli 2007 |url = https://www.japannewsreview.com/society/chubu/20070705page_id=364 |url-status = yes |archive-url = https://web.archive.org/web/20140312013353/https://www.japannewsreview.com/society/chubu/20070705page_id%3D364 |archive-date = 12. mars 2014 |df = mdy-all |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2014-03-12 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20140312013353/https://www.japannewsreview.com/society/chubu/20070705page_id=364 }}</ref><ref name="WA Express-News staffer resigns">{{cite web |url = https://www.mysanantonio.com/news/metro/stories/MYSA010307.02A.richter.132c153.html |title = Express-News staffer resigns after plagiarism in column is discovered |access-date = 31. januar 2007 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20071015045010/https://www.mysanantonio.com/news/metro/stories/MYSA010307.02A.richter.132c153.html |archive-date = 15. oktober 2007 }} {{Kilde www |url=https://www.mysanantonio.com/news/metro/stories/MYSA010307.02A.richter.132c153.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-29 |arkiv-dato=2007-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071015045010/https://www.mysanantonio.com/news/metro/stories/MYSA010307.02A.richter.132c153.html |url-status=unfit }}, ''San Antonio Express-News'', 9. januar 2007.</ref><ref name="starbulletin.com Inquiry prompts dismissal">{{cite web |url = https://archives.starbulletin.com/2006/01/13/news/story03.html |title = Inquiry prompts reporter's dismissal |website = Honolulu Star-Bulletin |first = Frank |last = Bridgewater |access-date = 9. september 2014}}</ref>

I 2006 anerkjente det amerikanske tidsskriftet [[Time (magasin)|''Time'' magazine]] Wikipedias bidrag (sammen med [[YouTube]], [[Reddit]], [[MySpace]], og [[Facebook]])<ref name=Time2006>{{cite news |date = 13. desember 2006 |url = https://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,1570810,00.html |title = Time's Person of the Year: You |work = Time |access-date = 26. desember 2008 |first = Lev |last = Grossman}}</ref> i den raske veksten i samarbeid og kontakt på nettet, blant millioner av mennesker verden over.

{{sitat| Wikipedia er bedre enn sitt rykte. Det skal man egentlig ikke si hvis man er akademiker. Men jeg bruker Wikipedia uhemmet.|note=<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/magasinet/portrettet/gudmund-hernes/arbeiderpartiet/sosialdemokratiet/gudmund-hernes-er-jeg-en-angrende-synder-nei-det-er-jeg-ikke/2-1-1167076|tittel=Gudmund Hernes: – Er jeg en angrende synder? Nei, det er jeg ikke|besøksdato=14. februar 2022|forfattere=Hugo Lauritz Jenssen|dato=11. februar 2022|forlag=Dagens Næringsliv, Magasinet|sitat=Wikipedia er bedre enn sitt rykte. Det skal man egentlig ikke si hvis man er akademiker. Men jeg bruker Wikipedia uhemmet.}}</ref>|[[Gudmund Hernes]], forsker, professor og kirke-, utdannings- og forskningsminister 1990–1995}}

I juli 2007 var Wikipedia tema for en halvtimes dokumentar på [[BBC Radio 4]].<ref>{{cite web |url = https://www.bbc.co.uk/programmes/b007tc6x |title = Radio 4 documentary, BBC |access-date = 24. april 2016 |date = 2007 |archive-date = 4. september 2017 |archive-url = https://web.archive.org/web/20170904080952/https://www.bbc.co.uk/programmes/b007tc6x |url-status = dead }}</ref> I programmet ble det hevdet at med økt bruk og oppmerksomhet, var antallet referanser til Wikipedia så høyt, at ordet er et av noen få utvalgte i det 21. århundre som er så kjent (som [[Google]], [[Facebook]] og [[YouTube]]) at de ikke lenger trenger noen forklaring.

Den 28. september 2007, reiste den italienske politikeren Franco Grillini et spørsmål til den italienske kulturministeren om behovet for [[panoramafrihet]] (mulighet for å ta bilder av bygg og skulpturer). Han sa at mangelen på slik frihet tvang Wikipedia, «det syvende mest brukte nettstedet» å forby alle fotografier av moderne italienske bygninger og kunst, og hevdet at dette var til stor skade for inntektene fra turistindustrien.<ref>{{cite web |url = https://www.grillini.it/show.php?4885 |title = Comunicato Stampa. On. Franco Grillini. Wikipedia. Interrogazione a Rutelli. Con "diritto di panorama" promuovere arte e architettura contemporanea italiana. Rivedere con urgenza legge copyright |date = 12. oktober 2007 |language = it |trans-title = Press release. Honorable Franco Grillini. Wikipedia. Interview with Rutelli about the "right to view" promoting contemporary art and architecture of Italy. Review with urgency copyright law |access-date = 26. desember 2008 |url-status = dead |archive-url = https://web.archive.org/web/20090330141810/https://www.grillini.it/show.php?4885 |archive-date = 30. mars 2009 }} {{Kilde www |url=https://www.grillini.it/show.php?4885 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-29 |arkiv-dato=2009-03-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090330141810/https://www.grillini.it/show.php?4885 |url-status=unfit }}</ref>

[[Fil:Wikipedia, an introduction - Erasmus Prize 2015.webm|miniatyr|thumbtime=00:36.00|Wikipedia, en introduksjon, foredrag ved mottakelse av [[Erasmusprisen]] i 2015]]
[[Fil:Quadriga-verleihung-rr-02.jpg|miniatyr|Wikipedias [[Jimmy Wales]] mottar i 2008 utmerkelsen Quadriga, ''A Mission of Enlightenment'', på vegne av Wikipedia]]

Den 16. september 2007 skrev den amerikanske avisen ''[[The Washington Post]]'' at Wikipedia hadde blitt et brennpunkt for [[presidentvalget i USA 2008]]: «Skriv navnet på en kandidat i Google, og blant de første resultatene er en side fra Wikipedia, noe som gjør de oppslagene like viktig som et reklameinnslag i å definere en kandidat. Artikler om presidentkandidater blir redigert, vurdert og debattert utallige ganger hver dag.»
<ref group="note">"Type a candidate's name into Google, and among the first results is a Wikipedia page, making those entries arguably as important as any ad in defining a candidate. Already, the presidential entries are being edited, dissected and debated countless times each day."</ref><ref name="WP.com WP election usage">{{cite news |url = https://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/09/16/AR2007091601699_pf.html |title = On Wikipedia, Debating 2008 Hopefuls' Every Facet |author = Jose Antonio Vargas |work = The Washington Post |date = 17. september 2007 |access-date = 26. desember 2008}}</ref> En artikkel hos nyhetsbyrået [[Reuters]] i oktober 2007, med tittelen «Wikipediaside som det siste statussymbol», rapporterte om det nye fenomenet om hvordan det å ha en artikkel om seg på Wikipedia bekreftet at man var allmen kjent.<ref>{{cite news |url = https://www.reuters.com/article/domesticNews/idUSN2232893820071022?sp=true |title = Wikipedia page the latest status symbol |first = Jennifer |last = Ablan |work = Reuters |date = 22. oktober 2007 |access-date = 24. oktober 2007}}</ref>

Å være bidragsyter til Wikipedia har også en effekt. Juss-studenter har fått i oppgave å skrive artikler på Wikipedia, som en øvelse i klar og kortfattet skriving for en lesergruppe som ikke er innsatt i emnet.<ref name="LER students write for WP 1">{{cite journal |title = Engaging with the World: Students of Comparative Law Write for Wikipedia |journal = Legal Education Review |volume = 19 |issue = 1 and 2 |year = 2009 |pages = 83–98 |author = Witzleb, Normann}}</ref>

En arbeidsgruppe under den amerikanske professoren Peter Stone (formet som en del av [[Stanford University]]s prosjekt One Hundred Year Study on Artificial Intelligence) omtalte Wikipedia i en rapport som «det best kjente eksemplet på [[nettdugnad]] ... som klart går forbi tradisjonelt samlede informasjonsressurser, som leksikon og ordbøker, i skala og dybde.»
<ref group="note">"the best-known example of crowdsourcing{{nbsp}}... that far exceeds traditionally-compiled information sources, such as encyclopedias and dictionaries, in scale and depth."</ref><ref>{{cite web |url = https://ai100.stanford.edu/2016-report/section-i-what-artificial-intelligence/ai-research-trends |title = AI Research Trends |author = <!-- Staff writer(s); no by-line. --> |website = One Hundred Year Study on Artificial Intelligence (AI100) |publisher = Stanford University |access-date = 3. september 2016 }}</ref>

Den iransk-canadiske journalisten [[Hossein Derakhshan]] beskrev i en kommentar for det amerikanske tidsskriftet ''[[Wired]]'' i 2017 Wikipedia som «en av de siste gjenværende pilarene av det åpne og desentraliserte nettet»
<ref group="note">"one of the last remaining pillars of the open and decentralized web"</ref> og satte dets eksistens som en tekstbasert kilde til kunnskap, opp mot [[sosiale medier]] som har «kolonisert nettet for fjernsynets verdier»
<ref group="note">"since colonized the web for television's values"</ref>. For Derakhshan representerer Wikipedias mål som et leksikon [[opplysningstiden]]s tradisjon med [[rasjonalitet]] som triumferer over følelser, en trend som han anser som «truet», grunnet den «gradvise endring fra en [[typografi]]sk kultur til en fotografisk, som igjen fører til en endring fra rasjonalitet til følelser, utstilling til underholdning».
<ref group="note">"gradual shift from a typographic culture to a photographic one, which in turn mean[s] a shift from rationality to emotions, exposition to entertainment".</ref> I stedet for en kultur med «[[sapere aude]]» (våg å vite), leder sosiale nettverk til en kultur med «våg å ikke bry deg om å vite». Dette mens Wikipedia står overfor en større utfordring enn finansiering, nemlig en «redusert vekstrate i antallet bidragsytere til nettstedet». Følgelig er utfordringen for Wikipedia og de som bruker det å «redde Wikipedia og dets løfte om en fri og åpen samling av all menneskelig kunnskap blant erobringen av gammelt og nytt fjernsyn, hvordan samle og bevare kunnskap når ingen bryr seg om å vite.»
<ref group="note">"save Wikipedia and its promise of a free and open collection of all human knowledge amid the conquest of new and old television—how to collect and preserve knowledge when nobody cares to know."</ref><ref>{{cite news|last=Derakhshan|first=Hossein|author-link=Hossein Derakhshan|date=19. oktober 2017|title=How Social Media Endangers Knowledge|url=https://www.wired.com/story/wikipedias-fate-shows-how-the-web-endangers-knowledge/|url-status=live|department=Business|work=[[Wired]]|publisher=[[Condé Nast]]|eissn=1078-3148|issn=1059-1028|archive-url=https://web.archive.org/web/20181022190537/https://www.wired.com/story/wikipedias-fate-shows-how-the-web-endangers-knowledge/|archive-date=22. oktober 2018|access-date=22. oktober 2018}}</ref>

==== Utmerkelser ====

[[Fil:Wikipedia team visiting to Parliament of Oviedo Spain 2015.JPG|miniatyr|Representanter for Wikipedia besøker parlamentet i den autonome regionen [[Asturias]] i [[Spania]] {{byline|Sarmad Yaseen}}]]
[[Fil:Spanish Wikipedians meetup.jpg|miniatyr|Treff for Wikipedianere etter tildeling av utmerkelse i Asturias i 2015 {{byline|Sarmad Yaseen}}]]
Wikipedia vant to store utmerkelser i mai 2004.<ref>{{Kilde www|url=https://meta.wikimedia.org/wiki/Trophy_shelf|tittel=Trophy shelf|besøksdato=31. oktober 2021|forlag=Wikipedia}}</ref> Den første var en gylden Nica for digitale samfunn i den årlige konkurransen Prix Ars Electronica. Med utmerkelsen fulgte en pengepremie på €{{formatnum:10000}} (£{{formatnum:6588}}; ${{formatnum:12700}}), og en invitasjon til å stille ved PAE Cyberarts Festival i [[Østerrike]] senere samme år. Den andre var dommernes Webby Award for kategorien «samfunn».<ref name="webbyawards WP awards 1">{{cite news |url = https://www.webbyawards.com/webbys/winners-2004.php |title = Webby Awards 2004 |publisher = The International Academy of Digital Arts and Sciences |year = 2004 |archive-url = https://web.archive.org/web/20110722174246/https://www.webbyawards.com/webbys/winners-2004.php |archive-date = 22. juli 2011 |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2011-07-22 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20110722174246/https://www.webbyawards.com/webbys/winners-2004.php |url-status = yes }}</ref>

I 2007 stemte lesere av nettstedet brandchannel.com på Wikipedia som det fjerde høyest rangerte [[varemerke]] (engelsk: brand), og fikk 15&nbsp;% av stemmene som svar på spørsmålet «Hvilket varemerke har hatt størst betydning for våre liv i 2006?»<ref name="brandchannel.com awards 1">{{cite news |first = Anthony |last = Zumpano |title = Similar Search Results: Google Wins |url = https://www.brandchannel.com/features_effect.asp?pf_id=352 |publisher = Interbrand |date = 29. januar 2007 |access-date = 28. januar 2007 |url-status = yes |archive-url = https://web.archive.org/web/20070220095907/https://brandchannel.com/features_effect.asp?pf_id=352 |archive-date = 20. februar 2007 |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2007-02-20 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20070220095907/https://www.brandchannel.com/features_effect.asp?pf_id=352 }}</ref>

I september 2008 mottok Wikipedia utmerkelsen Quadriga, ''A Mission of Enlightenment'', fra Werkstatt Deutschland, sammen med [[Boris Tadić]], Eckart Höfling, og [[Peter Gabriel]]. Utmerkelsen ble overrakt Wikipedias Jimmy Wales av David Weinberger.<ref name="loomarea.com WP award 1">{{cite web |url = https://loomarea.com/die_quadriga/e/index.php?title=Award_2008 |archive-url = https://web.archive.org/web/20080915140714/https://loomarea.com/die_quadriga/e/index.php?title=Award_2008 |url-status = dead |archive-date = 15. september 2008 |title = Die Quadriga – Award 2008 |access-date = 26. desember 2008 }} {{Kilde www |url=https://loomarea.com/die_quadriga/e/index.php?title=Award_2008 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-10-29 |arkiv-dato=2008-09-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080915140714/https://loomarea.com/die_quadriga/e/index.php?title=Award_2008 |url-status=yes }}</ref>

I 2015 ble Wikipedia tildelt den årlige [[Erasmusprisen]], som hedrer eksepsjonelle bidrag til kultur, samfunn eller samfunnsvitenskapene,<ref name="EP2015">{{cite web |url = https://www.erasmusprijs.org/?lang=en&page=Erasmusprijs |title = Erasmus Prize – Praemium Erasmianum |publisher = Praemium Erasmianum Foundation |access-date = 15. januar 2015}}</ref> og en av de spanske [[Fyrstinnen av Asturias-prisene]], nemlig [[Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid]].<ref>{{cite web |url = https://www.fpa.es/es/premios-princesa-de-asturias/premiados/2015-wikipedia.html?especifica=0&idCategoria=0&anio=2015&especifica=0 |title = Premio Princesa de Asturias de Cooperación Internacional 2015 |publisher = Fundación Princesa de Asturias |access-date = 17. juni 2015}}</ref> I en tale ved parlamentet i Asturias, i [[Oviedo]], byen hvor prisen utdeles, hyllet Wikipedias [[Jimmy Wales]] arbeidet til bidragsytere på språkversjonen [[asturiansk]].<ref>{{cite news |title = Los fundadores de Wikipedia destacan la versión en asturiano |url = https://www.lne.es/sociedad-cultura/2015/10/22/fundadores-wikipedia-destacan-version-asturiano/1830529.html |newspaper = La Nueva España |language = es |trans-title = The founders of Wikipedia highlight the Asturian version |access-date = 20. oktober 2015}}</ref>

==== Satire ====
Det har vært en rekke [[parodi]]er på Wikipedias åpenhet og leksikonets sårbarhet for innlagte unøyaktigheter, med ulike karakterer som har vandalisert eller modifisert nettleksikonets artikler.

Den amerikanske komikeren [[Stephen Colbert]] har parodiert eller vist til Wikipedia en rekke ganger i sitt show ''The Colbert Report'', og konstruert det relaterte begrepet ''wikialitet'' (engelsk:wikiality). Ifølge Cobert betyr det følgende: «sammen kan vi skape en virkelighet vi alle kan være enige om - den virkeligheten vi alle nettopp ble enige om».
<ref group="note">"together we can create a reality that we all agree on—the reality we just agreed on".</ref><ref name="wikiality" /> Et annet eksempel finnes i «Wikipedia feirer 750 år med amerikansk uavhengighet», en forsideartikkel i det amerikanske satiriske tidsskriftet ''[[The Onion]]'' i juli 2006,<ref name="onion WP 750 years 1">{{cite web |url = https://www.theonion.com/articles/wikipedia-celebrates-750-years-of-american-indepen,2007/ |title = Wikipedia Celebrates 750 Years Of American Independence |access-date = 15. oktober 2006 |date = 26. juli 2006 |website = [[The Onion]]}}</ref> så vel som overskriften på en artikkel i ''The Onion'' fra 2010: «L.A. Law' Wikipedia Page Viewed 874 Times Today».<ref>{{cite web |url = https://www.theonion.com/articles/la-law-wikipedia-page-viewed-874-times-today,18521/ |title = 'L.A. Law' Wikipedia Page Viewed 874 Times Today |date = 24. november 2010 |website = [[The Onion]]}}</ref>

I en episode i 2007 fra det amerikanske komiske showet på fjernsyn, ''[[Kontoret (USA)|Kontoret]]'' (engelsk: The Office) er kontorsjefen Michael Scott vist mens han stoler på en hypotetisk artikkel i Wikipedia for informasjon om forhandlingstaktikk, som hjelp for å diskutere lønnsreduksjon for en ansatt.<ref>{{cite web |url = https://www.officetally.com/the-office-the-negotiation |title = The Office: The Negotiation, 3.19 |date = 5. april 2007 |access-date = 27. desember 2014}}</ref> Noen av seerne forsøkte å legge til episodens omtale av siden, som en seksjon i den faktiske artikkelen på engelskspråklig Wikipedia, men dette ble hindret av andre bidragsytere.<ref>{{cite news |url = https://usatoday30.usatoday.com/tech/webguide/internetlife/2007-04-12-office-wikipedia_N.htm |title = 'Office' fans, inspired by Michael Scott, flock to edit Wikipedia |newspaper=[[USA Today]]|date = 12. april 2007 |access-date = 12. desember 2014}}</ref>

I den amerikanske fjernsynskomedien ''[[Scrubs]]'' er det i episoden «My Number One Doctor» fra 2007 spilt på at Wikipedia er en kilde for informasjon man ikke kan stole på. Legen Perry Cox reagerer på en pasient som sier at en artikkel i Wikipedia indikerer at en diett med råkost helbreder [[benvevskreft]] og sier at samme bidragsyter skrev listen over episoder i fjernsynsserien ''[[Battlestar Galactica (2004)|Battlestar Galactica]]''.<ref name="Bakken one doctor 1">Bakken, Janae. "My Number One Doctor"; ''[[Scrubs]]''; [[American Broadcasting Company]]; 6. desember 2007.</ref>

I den komiske tegneserien ''[[Dilbert]]'' fra 8. mai 2009, er det en person som underbygger en usannsynlig påstand ved å si følgende: «Gi meg ti minutter og så kan du sjekke Wikipedia.»<ref name="dilbert WP funny 1">{{cite web |url = https://dilbert.com/strips/comic/2009-05-08 |title = Dilbert comic strip for 05/08/2009 from the official Dilbert comic strips archive |publisher = Universal Uclick |date = 8. mai 2009 |access-date = 10. mars 2013 |archive-date = 2013-01-28 |archive-url = https://web.archive.org/web/20130128175538/http://dilbert.com/strips/comic/2009-05-08/ |url-status = yes }}</ref>

=== Søsterprosjekter ===

Wikipedia har flere søsterprosjekter, som også er [[wiki]]er, støttet og drevet av den ideelle amerikanske stiftelsen [[Wikimedia Foundation]] (WMF). De inkluderer [[Wiktionary]], en ordbok som ble lansert i 2002,<ref name="WM dictionary 1">{{cite web |url = https://meta.wikimedia.org/w/index.php?title=Wikimedia_News&diff=prev&oldid=4133 |title = Announcement of Wiktionary's creation |publisher = meta.wikimedia.org |access-date = 14. juli 2012}}</ref> [[Wikiquote]], en samling med sitater, lansert én uke etter Wikimedia, [[Wikibooks]], en samling av bøker og tekst skrevet av samarbeidende bidragsytere, [[Wikimedia Commons]], mediatjener for de andre prosjektene og andre som søker fritt tilgjengelige mediafiler, [[Wikinews]], for nyheter, og [[Wikiversity]], et prosjekt for å skape fritt tilgjengelig læremateriale og mulighet for nettstudier.<ref>{{Kilde www|url=https://wikimediafoundation.org/our-work/wikimedia-projects/|tittel=Wikimedia Projects|besøksdato=31. oktober 2021|forlag=Wikimedia}}</ref> Nok et av Wikipedias søsterprosjekter, er [[Wikispecies]], en katalog over arter. I 2012 ble [[Wikivoyage]], et nettsted for reisende lagt til, og [[Wikidata]], hvor kunnskap lagres i en database.

=== Publisering ===

[[Fil:WikiMedia DC 2013 Annual Meeting 08.JPG|miniatyr|En samling Wikimedianere i brukergruppen Wikimedia DC chapter, ved 2013 DC Wikimedia annual meeting, foran hyller med leksikonet ''Encyclopædia Britannica'' i [[National Archives and Records Administration|US National Archives]]]]

Den mest iøynefallende økonomiske effekt av Wikipedias fremvekst er at leksikon på papir, som det amerikanske ''[[Encyclopædia Britannica]]'', ikke lenger produseres, siden de ikke kan konkurrere med noe som er gratis.<ref>{{cite web |last1 = Bosman |first1 = Julie |title = After 244 Years, Encyclopaedia Britannica Stops the Presses |url = https://mediadecoder.blogs.nytimes.com//2012/03/13/after-244-years-encyclopaedia-britannica-stops-the-presses/ |website = The New York Times |access-date = 26. januar 2015 |date = 13. mars 2012}}</ref><ref>{{cite web |url = https://www.gizmocrazed.com/2012/03/encyclopedia-britannica-dies-at-the-hands-of-wikipedia-infographic/ |title = ''Encyclopedia Britannica Dies At The Hands Of Wikipedia'', Gizmocrazed.com (with ''statista'' infographic from NYTimes.com) |publisher = Gizmocrazed.com |date = 20. mars 2012 |access-date = 14. juni 2014}}</ref><ref name="FT impact on traditional media">{{cite news |author = Christopher Caldwell (journalist) |author-link = Christopher Caldwell (journalist) |date = 14. juni 2013 |title = A chapter in the Enlightenment closes |url = https://www.ft.com/cms/s/0/ae22314a-d383-11e2-b3ff-00144feab7de.html |newspaper = [[Financial Times|ft.com]] |access-date = 15. juni 2013 |quote = Bertelsmann did not resort to euphemism this week when it announced the end of the Brockhaus encyclopedia brand. Brockhaus had been publishing reference books for two centuries when the media group bought it in 2008. [...] The internet has finished off Brockhaus altogether. [...] What Germans like is Wikipedia.}}</ref> 

Den amerikanske forfatteren Nicholas Carr skrev et essay i 2005, med tittelen «Det amoralske ved Web 2.0» (engelsk: The amorality of [[Web 2.0]]), som kritiserte nettsteder med [[brukergenerert innhold]], blant de Wikipedia, for å lede til at profesjonelt produsert (og i hans oppfatning, bedre) innhold ikke lenger var regningssvarende, fordi «gratis alltid slår kvalitet». Carr skrev videre: «Implisitt i de ekstatiske visjonene om web 2.0 er amatørens hegemoni. For min del kan jeg ikke forestille meg noe mer skremmende.»
<ref group="note">"Implicit in the ecstatic visions of Web 2.0 is the hegemony of the amateur. I for one can't imagine anything more frightening."</ref><ref name="RType WP traditional media impact 1">{{cite web |title = The amorality of Web 2.0 |url = https://www.roughtype.com/archives/2005/10/the_amorality_o.php |date = 2. oktober 2005 |website = Rough Type |access-date = 15. juli 2006}}</ref> Andre avviste påstanden at Wikipedia, eller tilsvarende tiltak, ville fullstendig utrydde tradisjonelle publikasjoner. Den amerikanske forfatteren og entreprenøren Chris Anderson, sjefsredaktør av det amerikanske tidsskriftet ''[[Wired]]'', skrev i det engelske naturvitenskapelige tidsskriftet ''[[Nature]]'' at «gruppens visdom» (engelsk: wisdom of the crowd), som i Wikipedia, ikke ville erstatte gode [[Vitenskapelig tidsskrift|vitenskapelige tidsskrift]], med sin rigorøse [[fagfellevurdering]].<ref name="nature.com crowds wisdom">{{cite web |title = Technical solutions: Wisdom of the crowds |url = https://www.nature.com/nature/peerreview/debate/nature04992.html |website = Nature |access-date = 10. oktober 2006}}</ref>

Det er også en pågående debatt om Wikipedias innflytelse på lønnsomheten ved publisering av biografier. «Bekymringen er den, at om du kan få en mengde informasjon fra Wikipedia, hva er da igjen for en trykket biografi?», sa Kathryn Hughes, britisk professor ved [[University of East Anglia]], og forfatter av boken ''The Short Life and Long Times of Mrs Beeton'' og ''George Eliot: the Last Victorian''.<ref>{{cite news |first = Alison |last = Flood |url = https://www.theguardian.com/books/booksblog/2013/feb/07/traditional-biography-shakespeare-breakfast |title = Alison Flood: ''Should traditional biography be buried alongside Shakespeare's breakfast?'' |journal = The Guardian |date = 7. februar 2013|access-date = 14. juni 2014}}</ref>

=== Bruk i forskning ===

Wikipedias [[tekstkorpus]] har blitt bredt brukt for forskning i databasert [[lingvistikk]] (engelsk: Computational linguistics), [[informasjonsgjenfinning]] og prosessering av naturlige språk (engelsk: Natural language processing). Wikipedias tekst blir særlig brukt som en kunnskapsbase for problemet med kobling av navn (engelsk: entity linking) - at Paris betyr byen i Frankrike, og ikke kvinnen [[Paris Hilton]], eller noe annet - som da kalles «wikifisering»,<ref name="wikify">{{cite conference |url=https://www.cse.unt.edu/~tarau/teaching/NLP/papers/Mihalcea-2007-Wikify-Linking_Documents_to_Encyclopedic.pdf |title=Wikify!: linking documents to encyclopedic knowledge |first1=Mihalcea |last1=Rada |first2=Andras |last2=Csomai |author1-link=Rada Mihalcea |date=november 2007 |conference=ACM Conference on Information and Knowledge Management |book-title=CIKM '07: Proceedings of the sixteenth ACM conference on Conference on information and knowledge management |publisher=[[Association for Computing Machinery]] |archive-url=https://web.archive.org/web/20160218062051/https://www.cse.unt.edu/~tarau/teaching/NLP/papers/Mihalcea-2007-Wikify-Linking_Documents_to_Encyclopedic.pdf |archive-date=18. februar 2016 |location=Lisbon; New York City, NY |pages=233–242 |isbn=978-1-59593-803-9 |doi=10.1145/1321440.1321475 |url-status=live}}</ref> og til det relaterte problemet med Word-sense disambiguation.<ref name="milne witten WP usage 1">{{cite conference |url=https://www.cms.waikato.ac.nz/~ihw/papers/08-DNM-IHW-LearningToLinkWithWikipedia.pdf |title=Learning to Link with Wikipedia |first1=David |last1=Milne |first2=Ian H. |last2=Witten |author2-link=Ian H. Witten |date=oktober 2008 |conference=ACM Conference on Information and Knowledge Management |book-title=CIKM '08: Proceedings of the seventeenth ACM conference on Conference on information and knowledge management |publisher=Association for Computing Machinery |location=Napa Valley, CA; New York City, NY |pages=509–518 |isbn=978-1-59593-991-3 |doi=10.1145/1458082.1458150}}</ref> Metoder som tilsvarer wikifisering kan igjen bli brukt for å finne «manglende» lenker i Wikipedia.<ref name="discovering missing WP links 1">{{cite conference |url=https://staff.science.uva.nl/~mdr/Publications/Files/linkkdd2005.pdf |title=Discovering missing links in Wikipedia |author1=Sisay Fissaha Adafre |author2=Maarten de Rijke |author2-link=Maarten de Rijke |date=august 2005 |conference=ACM LinkKDD |book-title=LinkKDD '05: Proceedings of the 3rd international workshop on Link discovery |publisher=Association for Computing Machinery |archive-url=https://web.archive.org/web/20120717054413/https://staff.science.uva.nl/~mdr/Publications/Files/linkkdd2005.pdf |archive-date=17, juli 2012 |location=Chicago, IL; New York City, NY |pages=90–97 |isbn=978-1-59593-135-1 |doi=10.1145/1134271.1134284 |url-status=live}}</ref>

I 2015 publiserte de franske forskerne, José Lages ved Université de Franche-Comté i [[Besançon]], og Dima Shepelyansky ved [[Université Toulouse-III-Paul-Sabatier]] i [[Toulouse]], en global rangering av universiteter, basert på faglige sitater i Wikipedia.<ref name=mitmining>{{cite news |title = Wikipedia-Mining Algorithm Reveals World's Most Influential Universities: An algorithm's list of the most influential universities contains some surprising entries |url = https://www.technologyreview.com/view/544266/wikipedia-mining-algorithm-reveals-worlds-most-influential-universities/ |access-date = 27. desember 2015 |work = MIT Technology Review |date = 7. desember 2015 |accessdate = 2021-10-29 |archivedate = 2016-02-01 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20160201174817/https://www.technologyreview.com/view/544266/wikipedia-mining-algorithm-reveals-worlds-most-influential-universities/ |url-status = yes }}</ref><ref name=harvardisonlymarmow>{{cite news |last1 = Marmow Shaw |first1 = Jessica |title = Harvard is only the 3rd most influential university in the world, according to this list |url = https://www.marketwatch.com/story/two-universities-beat-harvard-in-this-surprising-school-ranking-2015-12-09 |access-date = 27. desember 2015 |work = MarketWatch |date = 10. desember 2015}}</ref><ref name=wikipediarankingtimesworldunifranche>{{cite news |last1 = Bothwell |first1 = Ellie |title = Wikipedia Ranking of World Universities: the top 100. List ranks institutions by search engine results and Wikipedia appearances |url = https://www.timeshighereducation.com/features/wikipedia-ranking-world-universities-top-100 |access-date = 27. desember 2015 |work = [[Times Higher Education]] |date = 15. desember 2015}}</ref> De benyttet [[PageRank]], CheiRank og tilsvarende [[algoritme]]r «fulgt av antallet forekomster i de 24 forskjellige språkversjonene av Wikipedia (synkende rekkefølge) og århundret når de ble funnet (stigende rekkefølge).
<ref group="note">"followed by the number of appearances in the 24 different language editions of Wikipedia (descending order) and the century in which they were founded (ascending order)".</ref><ref name=wikipediarankingtimesworldunifranche /><ref>{{cite journal | title = Wikipedia ranking of world universities | author1 = Lages, J. | author2 = Patt, A. | author3 = Shepelyansky, D. | journal = Eur. Phys. J. B | volume = 89 | number = 69 | year = 2016 | page = 69 | doi = 10.1140/epjb/e2016-60922-0| arxiv = 1511.09021 | bibcode = 2016EPJB...89...69L | s2cid = 1965378 }}</ref> Undersøkelsen ble oppdatert i 2019.<ref>{{cite journal | author1 = Coquidé, C. | author2 = Lages, J. | author3 = Shepelyansky, D.L. | title = World influence and interactions of universities from Wikipedia networks. | journal = Eur. Phys. J. B | volume = 92 | number = 3 | year = 2019 | page = 3 | doi = 10.1140/epjb/e2018-90532-7| arxiv = 1809.00332 | bibcode = 2019EPJB...92....3C | s2cid = 52154548 }}</ref>

En studie fra det amerikanske universitetet [[Massachusetts Institute of Technology]] i 2017 antyder at ord brukt i artikler på Wikipedia, ender opp i vitenskapelige publikasjoner.<ref>{{cite news |last1=Brookshire |first1=Bethany |title=Wikipedia has become a science reference source even though scientists don't cite it |url=https://www.sciencenews.org/blog/scicurious/wikipedia-science-reference-citations |work=ScienceNews |date=5. februar 2018 |department=SciCurious |url-access=subscription |url-status=live |archive-date=10. februar 2018 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180210120955/https://www.sciencenews.org/blog/scicurious/wikipedia-science-reference-citations}}</ref><ref>{{cite news| first1=Neil C. |last1=Thompson |first2=Douglas |last2=Hanley |title=Science Is Shaped by Wikipedia: Evidence From a Randomized Control Trial |date=2017}}</ref>

Undersøkelser knyttet til Wikipedia har brukt [[maskinlæring]] og [[kunstig intelligens]] for å støtte ulike operasjoner. En av de viktigste områdene er automatisk oppdagelse av vandalisme,<ref>{{cite conference |last1=Sarabadani |first1=Amir |last2=Halfaker |first2=Aaron |last3=Taraborelli |first3=Dario |author2-link=Aaron Halfaker |title=Building automated vandalism detection tools for Wikidata |date=april 2017 |conference= International Conference on World Wide Web Companion |book-title=WWW '17 Companion: Proceedings of the 26th International Conference on World Wide Web Companion |publisher=Association for Computing Machinery |location=Perth, Australia; New York City, NY |pages=1647–1654 |isbn=978-1-4503-4914-7 |doi=10.1145/3041021.3053366 |arxiv=1703.03861}}</ref><ref>{{cite conference |last1=Potthast |first1=Martin |last2=Stein |first2=Benno |last3=Gerling |first3=Robert |title=Automatic Vandalism Detection in Wikipedia |book-title=Advances in Information Retrieval |date=2008 |volume=4956 |pages=663–668 |doi=10.1007/978-3-540-78646-7_75 |series=Lecture Notes in Computer Science |isbn=978-3-540-78645-0 |editor1-first=Craig |editor1-last=Macdonald |editor2-first=Iadh |editor2-last=Ounis |editor3-first=Vassilis |editor3-last=Plachouras |editor4-first=Ian |editor4-last=Ruthven |editor5-first=Ryen W. |editor5-last=White |conference=30th ECIR |location=Glasgow, UK |publisher=Springer}}</ref> og vurdering av [[datakvalitet]] i Wikipedia.<ref>{{cite journal |last1=Asthana |first1=Sumit |last2=Halfaker |first2=Aaron |editor1-last=Lampe |editor1-first=Cliff |title=With Few Eyes, All Hoaxes are Deep |journal=Proceedings of the ACM on Human-Computer Interaction |date=november 2018 |volume=2 |issue=CSCW |doi=10.1145/3274290 |at=21 |publisher=Association for Computing Machinery |location=New York City, NY |issn=2573-0142 |doi-access=free}}</ref>