Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Første store økonomiske problemer ====
[[File:Two auditors at Sulitjelma mines.jpg|thumb|To revisorer ved Sulitjelma Aktiebolags Gruber i 1920-årene.{{Byline|Marit Lund Bødker/Nordlandsmuseet}}]]

Bolaget gikk for første gang med tap i 1919, noe som delvis hadde sammenheng med gamle kontrakter som ikke tok hensyn til den sterke prisstigningen rett før slutten, og tiden etter, første verdenskrig. En krise i verdensøkonomien kom etter 1921 som rammet de skandinaviske cellulose- og svovelsyrefabrikkene. Disse var Bolagets viktigste kunder, dermed måtte virksomheten innskrenkes. I tillegg kom et fall i den europeiske markedsprisen på kis og kopper.<ref name="HR112" /> Kobberprisen sank fra 100 pund per tonn i 1920 til sitt laveste med 64 pund i 1922. Omsetningen av kobber var avhengig av blant annet aktiviteten innenfor industrireisning, byggevirksomhet og skipsfart. En annen ting var at aluminium ble en konkurrent til kobber.<ref>[[#BFF|Svein Fygle m.fl.: ''Nordlands nærlingsliv'' side 138.]]</ref> Selv med noe økende priser noen år senere, var 1920-årene preget av ustabile markeder og priser. Andre investeringer som Bolaget stod bak i andre gruveforetak, gikk dårlig. På toppen av dette måtte Bolaget dekke store tap i Reymersholm Gamla Industri AB som hadde kjøpt Perssons eierinteresser og virksomheter etter hans død.<ref name="HR112" />

Virksomhetens respons på dette ble hundretalls oppsigelser, samt at utbetaling av utbytte til eierne ble stanset i de påfølgende 20 årene. Arbeiderne som var igjen fikk reduserte timelønninger, fra gjennomsnitt 200 øre i 1921, til 154 øre i 1923 og 125 øre i 1927. Men det var også generell prisreduksjon, dermed falt den reelle kjøpekraften for de ansatte bare med 10-15 %.<ref name="HR112" />

Bolaget forsøkte seg også med å være med i et internasjonalt [[Syndikat|kartell]] fra 1924. Kartellet forsøkte å redusere konkurransen og danne minstepriser for svovelkis. Kartellet kollapset imidlertid etter tre år da en av hovedaktørene brøt ut.<ref name="HR112" />

En hemsko for å gjøre fremtidsrettede investeringer i Sulitjelma var usikkerheten rundt det svenske eierskapet. Avtaler i 1921 og 1923 gjorde at hovedkreditoren Nordiska Handelsbanken reelt sett tok over kontrollen av det problematiske Reymersholm Gamla Industri. Dermed var denne banken også stemmeberettiget i generalforsamlingene til Bolaget. En endelig avklaring kom først i 1927 da banken, som nå fusjonert med andre banker og skiftet navn til Göteborgs Handelsbank, tok over aksjemajoriteten. Dette førte også til at Bolaget ble tilført frisk kapital, samt at gamle tap ble avskrevet.<ref name="HR112" />

Smeltehytten var stengt i rundt ti år etter slutten av første verdenskrig i 1918. Imidlertid kom en omlegging av produksjonsprosessen med den nye flotasjonsmetoden. Til nå hadde kisen fra Sulitjelma vesentlig blitt solgt til cellulose-, svovelsyre- og fosfatfabrikker i Norge, Sverige og Danmark. Etter røsting på disse fabrikkene ble den såkalte ''avbrannen'' transportert videre til Bolagets eget kobberverk i Helsingborg. Der ble endelig kobberet i kisen utvunnet sammen med sølv og jern. Da verket gikk over til flotasjon fikk en utvunnet dette kobberet og sinken i Sulitjelma. På grunn av høy pris på kobber var dette selvsagt en stor fordel.<ref name="HR112" />

At bedriften hadde gjort disse investeringene gjorde det lettere å komme gjennom [[Den store depresjonen|depresjonen]] i 1930-årene. Allikevel gikk kobberprisene så mye ned i 1932 at full nedleggelse ble vurdert. Enighet om store lønnsreduksjoner med fagforeningen, samt gjeldssaneringer fra kreditorenes side reddet bedriften. Fra desember 1932 mottok også Bolaget en kortvarig statsstøtte. Driften i Sulitjelma gikk kontinuerlig gjennom kriseårene, noe som ikke var tilfelle for de andre bergverkene i Nordland.<ref name="HR113" />

Konjunkturene i siste del av 1930-årene forbedret seg, dermed ble det igjen bedre tider i Sulitjelma.<ref name="HR113" />