Redigerer Rettssaken mot Adolf Eichmann (avsnitt)

====Ekstraterritoriell og universell jurisdiksjon====
Forbrytelsene Eichmann ble tiltalt for skjedde utenfor Israel, før Israel ble etablert og ofrene var ikke israelske borgere. Dette berører blant annet spørsmålet om ekstraterritoriell [[jurisdiksjon]]. Innenfor folkeretten innebærer det at en stat har jurisdiksjon over handlinger begått av en utenlandsk borger, og utenfor statens grenser dersom ofrene er statsborgere eller dersom handlingene er angrep på staten selv. Ekstraterritoriell jurisdiksjon kan også gjelde for handlinger begått av egne statsborgere utenfor statens territorium (såkalt [[personalhøyhet]]).{{Sfn|Lippman|1982|s=19}}

Aktor og dommerne la til grunn at de jødiske ofrene under holocaust i praksis kunne betraktes som borgere av Israel. Den amerikanske juristen [[Matthew Lippman]] var senere kritisk til dette, fordi det legger rase eller etnisk tilhørighet til grunn for beskyttelse under folkeretten. Ifølge Lippman bryter dette med prinsippet om at rettigheter er knyttet til individet og ikke etnisk gruppe. Det kan ifølge Lippman føre til at statene søker å utvide sin makt, og det er praktiske problemer med å fastslå en persons etniske tilhørighet.{{Sfn|Lippman|1982|s=30}} 

Israels Høyesterett la i hovedsak [[universell jurisdiksjon]] til grunn.{{Sfn|Lippman|1982|s=30}} Folkemord var anerkjent som forbrytelse under folkeretten, og de israelske domstolene mente derfor at de kunne legge til grunn universell jurisdiksjon.{{Sfn|Lippman|1982|s=23}} Universell jurisdiksjon hadde lenge vært akseptert og håndhevet for visse typer internasjonale eller transnasjonale forbrytelser (som [[sjørøveri]]), mens Eichmann-saken var det første tilfellet brukt om overgrep mot sivilbefolkningen.<ref name="Schabas" /> Deborah Lipstadt mener at saken mot Eichmann var en riktig anvendelse av universell jurisdiksjon.<ref name="Gordon" /> Israel kunne ikke (som alternativ til universell jurisdiksjon) legge til grunn at forbrytelsene var begått i utlandet mot landets borgere (personalprinsippet) eller at det handlet om beskyttelse av landets vitale interesser (beskyttelsesprinsippet).<ref name="Stigen" /> 

Få bestred Israels rett til å straffeforfølge Eichmann, og Tyskland ønsket ikke Eichmann utlevert. Israels bortføring av Eichmann fra Argentina anses som klart brudd på Argentinas suverenitet i strid med folkeretten.<ref name="Stigen">{{Kilde artikkel|tittel=Universaljurisdiksjon – en kritisk analyse|publikasjon=Tidsskrift for Rettsvitenskap|url=https://www.idunn.no/tfr/2009/01/universaljurisdiksjon_-_en_kritisk_analyse|dato=2009|fornavn=Jo|etternavn=Stigen|serie=01|språk=no-NO|bind=122|sider=1–46|issn=1504-3096|besøksdato=2021-04-05}}</ref> Lipstadt fremholder at Eichmann oppholdt seg ulovlig i Argentina under falskt navn og han hadde medvirket til forbrytelser som Argentina hadde fordømt.<ref name="Gordon" />

Den amerikanske jussprofessoren Nicholar Kittrie mente at saken er tvilsom som presedens fordi Eichmann ble bortført ulovlig fra Argentina, og fordi saken ikke ble ført for en internasjonal domstol. Kittrie fremholdt i 1964 at Eichmann-saken viste behovet for en internasjonal straffedomstol. Dommer [[Michael Musmanno]] mente at det var en av historiens viktigste rettssaker og mente det ville være en alvorlig unnlatelsessynd å ikke gjennomføre saken.<ref name="Schabas" /> Den britiske obersten og jussprofessoreren G.I.A.D. Draper skrev i 1962 at Israel burde være stolt av hvordan de gjennomførte rettssaken.<ref name="Draper" /> Draper arbeidet blant annet i den militære påtalemakten.<ref>Death of Colonel G.I.A.D. Draper, O.B.E. (1989). ''International Review of the Red Cross'', 29(271), 371-372. doi:10.1017/S0020860400074556</ref> Den tyskfødte britiske jussprofessoren Georg Schwarzenberger fremholdt at Tyskland og Argentina ikke ville straffeforfølge Eichmann, og at det derfor var riktig av den israelske domstolen å ta ansvar for å håndheve elementær rettferdighet. Schwarzenberger mente at både rettssaken og dommen oppfyller kravene i folkeretten og forventninger til siviliserte land.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Eichmann Judgment: An Essay in Censorial Jurisprudence|publikasjon=Current Legal Problems|doi=10.1093/clp/15.1.248|url=https://doi.org/10.1093/clp/15.1.248|dato=1962-01-01|fornavn=Georg|etternavn=Schwarzenberger|serie=1|bind=15|sider=248–265|issn=0070-1998|besøksdato=2021-06-16}}</ref>