Redigerer Oslo (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende|Politikk i Oslo}}
=== Stortingsrepresentanter ===
{{Utdypende|Liste over stortingsrepresentanter for Oslo 1945–|Stortingsvalget 2021 i Oslo}}
Oslo har 20 [[stortingsrepresentant]]er i [[Liste over stortingsrepresentanter 2021–2025|perioden 2021–2025]]:

{| class="wikitable"
|- bgcolor="#cccccc"
! #
! Navn
! Parti
! Fødselsår
! Periode
! Komité
! Merknader
|-
|89
|{{sortname|Ine Eriksen|Søreide}}
|[[Høyre|H]]
|1976
|5
|
|
|-
|90
|{{sortname|Jonas Gahr|Støre}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|1960
|4
|
|[[Norges statsminister|Statsminister]]. [[Frode Jacobsen (1968)|Frode Jacobsen]] (født 1968) møter.
|-
|91
|{{sortname|Kari Elisabeth|Kaski}}
|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|1987
|2
|
|
|-
|92
|{{sortname|Nikolai|Astrup}}
|[[Høyre|H]]
|1978
|4
|
|
|-
|93
|{{sortname|Kamzy|Gunaratnam}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|1988
|1
|
|
|-
|94
|{{sortname|Guri|Melby}}
|[[Venstre|V]]
|1981
|1
|
|
|-
|95
|{{sortname|Lan Marie Nguyen|Berg}}
|[[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
|1987
|1
|
|
|-
|96
|{{sortname|Bjørnar|Moxnes}}
|[[Rødt|R]]
|1981
|2
|
|
|-
|97
|{{sortname|Heidi Nordby|Lunde}}
|[[Høyre|H]]
|1973
|2
|
|
|-
|98
|{{sortname|Espen Barth|Eide}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|1964
|2
|
|Statsråd. [[Siri Gåsemyr Staalesen]] (født 1973) møter.
|-
|99
|{{sortname|Marian Abdi|Hussein}}
|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|1986
|1
|
|
|-
|100
|{{sortname|Christian|Tybring-Gjedde}}
|[[Fremskrittspartiet|FrP]]
|1963
|5
|
|
|-
|101
|{{sortname|Mudassar Hussain|Kapur}}
|[[Høyre|H]]
|1976
|3
|
|
|-
|102
|{{sortname|Ola|Elvestuen}}
|[[Venstre|V]]
|1967
|3
|
|
|-
|103
|{{sortname|Trine Lise|Sundnes}}
|[[Arbeiderpartiet|Ap]]
|1970
|1
|
|
|-
|104
|{{sortname|Rasmus|Hansson}}
|[[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
|1954
|2
|
|
|-
|105
|{{sortname|Seher|Aydar}}
|[[Rødt|R]]
|1989
|1
|
|
|-
|106
|{{sortname|Andreas Sjalg|Unneland}}
|[[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
|1994
|1
|
| 
|-
|107
|{{sortname|Mathilde|Tybring-Gjedde}}
|[[Høyre|H]]
|1992
|1
|
|
|- 
|108
|{{sortname|Grunde|Almeland}}
|[[Venstre|V]]
|1991
|1
|
|Utjamningsmandat.
|}

Se også [[Stortingsvalget 2013 i Oslo]] og [[Stortingsvalget 2017 i Oslo]].

'''Historisk representasjon på Stortinget fra Oslo siden 1973:'''
{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! [[Politisk parti|Parti]]
! 1973
! 1977
! 1981
! 1985
! 1989
! 1993
! 1997
! 2001
! 2005
! 2009
! 2013
! 2017
! 2021
|-
| [[Sosialistisk Venstreparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| [[Arbeiderpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|7}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
|-
| [[Senterpartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Venstre]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
|-
| [[Kristelig Folkeparti]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
|-
| [[Høyre]]
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|7}}
| align="right"|{{Sorterbar|7}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|4}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|6}}
| align="right"|{{Sorterbar|5}}
|-
| [[Fremskrittspartiet]]
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
|-
| [[Miljøpartiet De Grønne]]
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
| [[Rød Valgallianse]]
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
|-
| [[Rødt]]
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2}}
|-
|- class="sortbottom" bgcolor="#cccccc"
| '''Oslo'''
| align="right"|{{Sorterbar|15}}
| align="right"|{{Sorterbar|15}}
| align="right"|{{Sorterbar|15}}
| align="right"|{{Sorterbar|15}}
| align="right"|{{Sorterbar|16}}
| align="right"|{{Sorterbar|17}}
| align="right"|{{Sorterbar|17}}
| align="right"|{{Sorterbar|16}}
| align="right"|{{Sorterbar|17}}
| align="right"|{{Sorterbar|17}}
| align="right"|{{Sorterbar|19}}
| align="right"|{{Sorterbar|19}}
| align="right"|{{Sorterbar|20}}
|-
|}

=== Partioppslutning ===
'''Prosentvis oppslutning ved stortingsvalg i Oslo siden 1973:'''<ref>Kilde for tall frem til og med 2017 er Statistikkbanken hos [[Statistisk sentralbyrå]] og hefter utgitt av byrået. Se [http://www.ssb.no byråets nettsted]. Kilde for 2021 er [[Valgdirektoratet]]s nettsted [http://www.valgresultat.no valgresultat.no]. Besøksdato for alt: 15. oktober 2021.</ref>

{| class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! Valgår
! [[Arbeiderpartiet|Ap]]
! [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
! [[Kristelig Folkeparti|KrF]]
! [[Venstre|V]]
! [[Senterpartiet|Sp]]
! [[Høyre|H]]
! [[Fremskrittspartiet|FrP]]
! [[Rød Valgallianse|RV]] / [[Rødt|R]]
! [[Miljøpartiet De Grønne|MDG]]
|-
| 1973
| align="right"|{{Sorterbar|33,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,4}}
| align="right"|–
| align="right"|–
| align="right"|{{Sorterbar|30,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,9}}
| align="right"|–
|-
| 1977
| align="right"|{{Sorterbar|40,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,7}}
| align="right"|–
| align="right"|{{Sorterbar|2,4}}
| align="right"|–
| align="right"|{{Sorterbar|39,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,5}}
| align="right"|–
|-
| 1981
| align="right"|{{Sorterbar|33,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|42,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,7}}
| align="right"|–
|-
| 1985
| align="right"|{{Sorterbar|34,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|43,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,7}}
| align="right"|–
|-
| 1989
| align="right"|{{Sorterbar|29,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|31,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|15,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,6}}
|-
| 1993
| align="right"|{{Sorterbar|36,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|7,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|27,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,2}}
|-
| 1997
| align="right"|{{Sorterbar|33,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,4}}
|-
| 2001
| align="right"|{{Sorterbar|22,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|16,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|29,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,2}}
|-
| 2005
| align="right"|{{Sorterbar|31,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|19,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,2}}
|-
| 2009
| align="right"|{{Sorterbar|35,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|21,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|17,6}}
| align="right"|{{Sorterbar|4,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,6}}
|-
| 2013
| align="right"|{{Sorterbar|30,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|0,9}}
| align="right"|{{Sorterbar|29,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|11,7}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,2}}
| align="right"|{{Sorterbar|5,6}}
|-
| 2017
| align="right"|{{Sorterbar|28,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,4}}
| align="right"|{{Sorterbar|2,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|26,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|9,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
|-
| 2021
| align="right"|{{Sorterbar|23,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|13,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|1,8}}
| align="right"|{{Sorterbar|10,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|3,1}}
| align="right"|{{Sorterbar|23,5}}
| align="right"|{{Sorterbar|6,0}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,3}}
| align="right"|{{Sorterbar|8,5}}
|-
|}
* I 1973 stilte SV som [[Sosialistisk Valgforbund]] og Fremskrittspartiet som [[Anders Langes parti]].
*I 1973 hadde Venstre og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 3,6&nbsp;%.
*I 1977 hadde [[Det Nye Folkepartiet]], Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fellesliste i Oslo. Denne fikk 8,7&nbsp;%.
*I 1989 deltok [[Rød Valgallianse]] i alliansen [[Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet|Fylkeslistene for miljø og solidaritet]]. Tallet gjelder denne lista. Partiet stilte som Rødt fra 2009.

=== Sittende statsråder ===
Etter [[Stortingsvalget 2021|valget i 2021]] kommer statsministeren og én statsråd fra Oslo:
<gallery>
Fil:Jonas Gahr Støre - 25061469895.jpg|[[Jonas Gahr Støre]], statsminister<br />(Arbeiderpartiet).
Fil:Nordiskt-baltiskt_statsministermote_under_Nordiska_radets_session_i_Helsingfors_(1).jpg|[[Espen Barth Eide]],<br />klima- og miljøminister<br />(Arbeiderpartiet).
</gallery>

=== Norges hovedstad ===
[[Fil:Regjeringskvartalet Nygaardsvolds plass Oslo 18jun2005.jpg|miniatyr|venstre|Flesteparten av departementene holder til i [[Regjeringskvartalet]] ved Akersgata og Grubbegata.{{Byline|J. P. Fagerback}}]]

Som Norges hovedstad er Oslo landets politiske maktsentrum. Byen huser de fleste statlige forvaltningsorganer, i tillegg til Kongehuset, Storting, regjering og høyesterett.

[[Stortinget]] holder til i [[Stortingsbygningen]] ved [[Karl Johans gate|Karl Johan]]. Nasjonalforsamlingen har holdt til i Oslo helt siden opprettelsen i 1814, først i [[Oslo katedralskole|Katedralskolens]] lokaler på hjørnet av [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] og [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]], og deretter i [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] Gamle festsal. Dagens Stortingsbygning er tegnet av arkitekt [[Emil Victor Langlet]] og ble innviet 5. mars 1866. Inngangsplatået utenfor voktes av to løver i [[grorudgranitt]], noe som har gitt stedet tilnavnet [[Løvebakken]]. Av Stortingets 150 [[distriktsrepresentant]]er (Stortinget har totalt 169 representanter, 19 av dem er såkalte utjevningsrepresentanter) kommer 17 fra Oslo.

[[Norges regjering|Regjeringen]] er spredt flere steder i byen. Hovedvekten ligger likevel på [[Regjeringskvartalet]], der [[Statsministerens kontor]] og flertallet av departementene ligger. Kvartalet ble utsatt for et [[Terrorangrepene i Norge 2011|bombeangrep]] hvor en rekke mennesker omkom den 22. juli 2011. [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] ligger på [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria terrasse]] i [[Vika (Oslo)|Vika]], mens [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] og [[Klima- og miljødepartementet]] holder til i [[Myntgata (Oslo)|Myntgata]] i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]].

[[Norges Høyesterett|Høyesterett]] holder til like ved Regjeringskvartalet i en [[Historisme|nyrenessanse]]-bygning tegnet av [[Hans Jacob Sparre]] og oppført 1898–1903. Tidligere holdt også lagmannsretten og byretten til i bygget, men disse har etter 1994 flyttet til egne bygninger.

[[Det kongelige slott]] ligger vest i sentrum, omgitt av [[Slottsparken]]. Det ble tegnet av [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Hans Linstow]], og stod klart i 1849, i regjeringstiden til kong [[Oscar I]]. Slottet eies av staten og stilles til disposisjon for landets statsoverhode. Bygningen ble nærmest totalrenovert på 1990-årene, og har nå en brutto grunnflate på {{formatnum:3320}} kvadratmeter.

[[Liste over ambassader i Oslo|Alle ambassader i Norge]] ligger i Oslo. Det store flertallet av disse ligger i området fra Slottet til [[Olav Kyrres plass]], spesielt langs [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] og [[Bygdøy allé (Oslo)|Bygdøy allé]] og gatene rundt.

[[Norges Bank]]s hovedkontor ligger på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] i Oslo. Bankens tidligere bygning lå like ved, og er nå gjort om til museum. Mange statlige aktører holder også til i [[Bryn]]/[[Helsfyr]]-området øst for sentrum; disse omfatter blant annet [[Skatteetaten]], [[Kripos]] og [[Statens vegvesen]].

=== Lokalpolitikk ===
[[Fil:Oslo rådhus (by alexao).jpg|miniatyr|[[Oslo rådhus]], sett fra [[Aker Brygge]].{{Byline|Alexander Ottesen}}]]
Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en [[Parlamentarisme|parlamentarisk]] styringsmodell, der den utøvende makten ledes av [[Oslo byråd|et byråd]]. Byrådet består av åtte medlemmer og ledes av en [[Liste over Oslos byrådsledere|byrådsleder]]. Byrådet springer ut av [[Politikk i Oslo|bystyret]], som velges i vanlige kommunevalg hvert fjerde år. Bystyret består av 59 representanter, og har i [[Oslo bystyre 2015–2019|perioden 2015–2019]] et rødgrønt flertall. Ordføreren er bystyrets leder og byens fremste representant.

I 2015 overtok en rødgrønn koalisjon byrådsmakten etter 18 år med byrådsledere fra [[Høyre]]. [[Raymond Johansen]] ledet et byråd bestående av [[Arbeiderpartiet]], [[Miljøpartiet De Grønne]] og [[Sosialistisk Venstreparti]], med støtte fra [[Rødt]]. Etter lokalvalget i 2023 ble [[Eirik Lae Solberg]] ([[Høyre|H]]) byrådsleder for en ny koalisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/veJV2V/vi-maa-se-hverandre-i-oeynene-og-si-at-det-er-et-problem|tittel=– Vi må se hverandre i øynene og si at det er et problem|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Ordfører til oktober 2023 var SVs [[Marianne Borgen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/marianne-borgen-trer-av-etter-atte-ar-som-ordforer-i-oslo-1.16608468|tittel=Marianne Borgen trer av etter åtte år som ordfører|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-25|fornavn=Ninnie Therese Rogne|etternavn=Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> da [[Anne Lindboe]] overtok etter lokalvalget i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/marianne-borgen-trer-av-etter-atte-ar-som-ordforer-i-oslo-1.16608468|tittel=Marianne Borgen trer av etter åtte år som ordfører|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-25|fornavn=Ninnie Therese Rogne|etternavn=Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1410192|tittel=Anne Lindboe blir Oslos neste ordfører|besøksdato=2023-10-29|dato=2023-10-24|fornavn=Pontus Egelandsdal og|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Liste over Oslos bydeler}}
Oslo kommune er delt inn i 15 [[bydel]]er. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer. Disse ble tidligere oppnevnt av bystyret. Som en prøveordning ble fire av utvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen. Ved kommunestyrevalget i 2007 gikk man over til direkte valg av samtlige bydelsutvalg.

Bydelenes oppgaver er i hovedsak knyttet til omsorgstjenester i hjem og institusjon, barnehager, barnevern, forebyggende helsetjenester og en del nærmiljøtiltak. Bydelene har videre – i samarbeid med [[NAV]] – ansvaret for sosialtjenestene, herunder tildeling av økonomisk sosialhjelp. Bydelene utfører dels tjenester med eget personell, dels har de bestillerfunksjon. Bydelene er også høringsinstans i en del saker, for eksempel ved reguleringsplaner og ved tildeling av skjenke- og salgsbevillinger for alkohol.

Bydelene har egne bydelsadministrasjoner, som forbereder saker for bydelspolitikerne og som iverksetter det som besluttes.

=== Etater og kommunale foretak ===
Oslo kommune har en rekke etater og kommunale foretak (KF) som ivaretar kommunens samlede tjenestetilbud. Oslos største etat er [[Utdanningsetaten i Oslo|Utdanningsetaten]], som har ansvar for 176 skoler, ca. {{formatnum:11000}} lærere og {{formatnum:65000}} elever fra førsteklasse i [[grunnskole]]n og ut [[videregående skole|videregående]]. Utdanningsetaten ledes av [[Astrid Søgnen]].

Blant kommunens øvrige virksomhetene finner vi Vann- og avløpsetaten med 600 ansatte som forvalter vann- og avløpsinfrastruktur til en verdi av ca 100 milliarder kroner, [[Oslo brann- og redningsetat]] med 410 ansatte, og åtte brannstasjoner rundt om i byen. Hovedbrannstasjonen ligger på [[Hammersborg]], mens de andre er spredt rundt i bydelene. Disse omfatter blant annet [[Briskeby brannstasjon]], [[Grorud brannstasjon]] og [[Bryn brannstasjon]]. [[Helseetaten i Oslo|Helseetaten]] har om lag 850 ansatte og har ansvar for folkehelse i Oslo og operative tjenester som offentlig legevakt og tannlegevakt. Oslos [[byantikvar]]en ble opprettet i 1956 som landets første byantikvarembete. Byantikvaren holder til i [[Maridalsveien 3]], der de holder til i gamle industrilokaler sammen med [[Oslo byarkiv]]. Oslo har også flere [[kommunalt foretak|kommunale foretak]]. [[Oslo Havn|Oslo Havn KF]] står for driften av havna, mens [[Boligbygg Oslo]] er et kommunalt foretak som eier og forvalter boliger på vegne av kommunen. Det er derimot [[Undervisningsbygg|Undervisningsbygg Oslo KF]] som er Oslos største eiendomsforvalter, gjennom eierskap og drift av et hundreogsyttitalls skoler.

=== Segl og flagg ===
Oslos [[Landskapsvåpen|byvåpen]] er en omtegning av byens [[segl]] fra middelalderen, med delvis forandret innhold. Det er ikke et [[Våpen (heraldikk)|våpen]] i heraldisk forstand, men et mangefarget segl. Byene Oslo, [[Bergen]] og [[Tønsberg]] bruker tegninger av segl som våpen, [[Trondheim]] gjør det samme, men har plassert seglets innhold i et skjold og gitt det heraldiske farger. Også for Oslo/Kristiania er det flere ganger tegnet uoffisielle «byvåpen» med seglets innhold innsatt i et skjold.<ref>Roede, Lars. «Det flager i byen og på Rådhuset : om Oslos nye og gamle symboler». ''Byminner'' 1–2004 s. 22–37.</ref>

Flere avtrykk av det opprinnelige seglet fra ca. 1300 er bevart. Det er sirkelrundt med en innskrift på [[latin]] som forteller at det er osloborgernes merke. Billedfeltet viser byens skytshelgen [[Hallvard Vebjørnsson|St. Hallvard]] med sine attributter – de tre pilene han ble drept med, og kvernsteinen som drapsmennene bandt rundt halsen hans for å senke liket i [[Drammensfjorden]]. Ved hans føtter ligger en utydelig figur som i tidens løp er blitt feiltolket. Den forestiller en kriger i ringbrynje og våpenskjorte, og bildet symboliserer Hallvards triumf over den onde fiende han har beseiret.<ref name="Hohler" />

St. Hallvard var byens seglmotiv gjennom hele middelalderen og overlevde byens flytting og nyanlegg under navnet Christiania. På 1600-tallet fikk byen et motto som ble brukt som randinnskrift på seglet: «Unanimiter et constanter» – ''enig og standhaftig''. Men i senere versjoner ble seglets innhold misforstått og fremstilt som en tronende kvinne – lykkens gudinne [[Fortuna]] eller den personifiserte Christiania. På 1800-tallet gjenoppdaget man hvem hovedpersonen var, men nå var det figuren nederst som ble feiltolket som den kvinnen Hallvard forsøkte å redde.<ref name="Hals" />

13. januar 1892 vedtok formannskapet i Kristiania en ny autorisert utforming av seglet og kalte det «byvåpen». Her er kvinnen ved Hallvards føtter anstendig påkledd. Ved byjubileet i 1924 fikk våpenet en ny offisiell utforming, tegnet ved byarkitektens kontor. Kvinnen var fortsatt med i bildet, og nå helt naken. Denne utformingen har Oslo kommune siden fastholdt, og den er senest stadfestet av bystyret ved utarbeidelsen av «Designhåndbok for Oslo» i 1990-årene.

<gallery widths="250" heights="150">
Fil:Oslo komm.svg|Oslos byvåpen.
Fil:Flag of Oslo 1924.svg|Oslos byflagg fra 1924, erstattet i 2000 av et flagg med byens segl på blå duk.
Fil:Flag of Oslo.svg|Oslos byflagg fra 2000.
</gallery>

Ved jubileet i 1924 innførte Oslo kommune også et byflagg. Det fikk fire vannrette striper – blått, hvitt, blått og hvitt. Fargene var formodentlig hentet fra byseglet, siden versjonen fra 1892 ofte ble fremstilt i blått og hvitt. Dette flagget ble merkelig nok aldri formelt vedtatt av bystyret, og det ble heller ikke søkt om godkjennelse, slik ''lov av 29. juni 1933 om flagging på kommunenes offentlige bygninger'' krever. I 1996 ble blåfargen offisielt normert.

Ved det seneste byjubileet i 2000 innførte kommunen et helt nytt flagg. Det viser byseglet fra 1924 i mangefarget utgave på blå duk. Dette flagget er heller ikke godkjent av staten, og bruken er dermed ulovlig på kommunale bygninger.<ref>Engene, Jan Oskar: «Nytt byflagg for Oslo? Noen kommentarer til tusenårsjubilantens 'særpregete' nye flagg.» ''Nordisk Flaggkontakt'' 3-2000 s. 31–33.</ref>