Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Politisk strid ===

Stortingmeldinger fra både 1971 og 1974 la opp til en åpning av norsk petroleumsvirksomheten nord for 62. breddegrad, men uten å gi noe tidsplan for når dette burde eller skulle gjennomføres.   
På hele 1970-tallet var striden om petroleumsvirksomhet utenfor Midt-Norge og Nord-Norge svært intens. ''For'' utbygging talte sterke økonomiske interesser, både private og offentlige.  ''Mot'' utbygging talte
hensynet til fiske og miljø.  Distriktspolitiske argumenter ble brukt både for og mot: En utbygging kunne sikre sårt tiltrengte arbeidsplasser og virksomhet nordpå.  Men oljeutvinning kunne båndlegge fiskeplasser
og skape konkurranse for fiskeriene, både om arbeidskraft og verkstedsressurser. Sterkere sentralisering kunne bli en negativ effekt. Mange fryktet for utblåsinger og annen type forurensning.  
Også sikkerhetspolitiske argument ble løftet fram i debatten.

[[Fil:70289 Bjartmar Gjerde.jpg|thumb|left|Bjartmar Gjerde var som regjeringsmedlem sentral i striden om oljevirksomhet i nord]]
Regjeringen Bratteli foreslo i mars 1974 at prøveboring nord for 62. breddegrad burde starte utenfor Troms i 1975/1976, med en samtidig eller noe senere start utenfor Møre og Trøndelag.  
Det ble imidlertid
presisert at vurdering av fiskeri-interesser kunne føre til «ytterligere forsinkelser».<ref name=AP740315>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Åpning i Troms og Møre, om ikke fisket hindres |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=15. mars 1974 |besøksdato=2020-03-20}}</ref>
[[Norges Fiskarlag]] ba umiddelbart om utsettelse, inntil en hadde høstet mer erfaringer med leting og utvinning i Nordsjøen. Både i Senterpartiet, Venstre og SV var det motstand mot å starte prøveboringen.
Kristelig Folkeparti ville ikke gi uttrykk for et endelig standpunkt.  Høyre og Fremskrittspartiet var generelt positive til virksomheten i nord. 
I slutten av året 1974 hadde regjeringen forskjøvet en eventuell borestart i nord til «tidligst 1977».

Sommeren 1974 utførte et amerikansk forskningsskip «Glomar Challengers» prøveboringer på [[Vøringplatået]] og i havet nær [[Jan Mayen]].  
Norske myndigheter mente at boringen var utført i strid med norsk suverenitet 
over havområdene.  Selv om havdypet var over 1400 meter, ble det hevdet at dette ikke var større enn at området lå innenfor norsk 
jurisdiksjon.<ref name=SA741018>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Norge krever rett til Vøringplatået |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=18. oktober 1974 |besøksdato=2020-03-20 }}</ref> 
Regjeringen poengterte viktigheten av at aktivitetene i nord var under «nasjonal kontroll».  Også dette
uttrykket skapte strid, da det av flere ble tolket som at en ønsket å gi Statoil monopol på virksomheten i nord.<ref name=AP750212>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Skarpe protester mot Statoil-utspill |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=12. februar 1975 |besøksdato=2020-03-20}}</ref>

Striden om oljeboring i nord gikk også internt i Arbeiderpartiet. [[Thorbjørn Berntsen]] og [[Oddleif Fagerheim]] ledet fraksjonen som ønsket å utsette 
boring.<ref name=AP760409>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Ap.-strid om prøveboring |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=9. april 1976 |besøksdato=2020-03-20}}</ref>
Til denne fraksjonen hørte også miljøvernministeren [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Reiulf Steen]]. 
Statsminister Odvar Nordli og industriminister Bjartmar Gjerde var begge talsmenn for å komme i gang i nord.  
I april 1976 vedtok partiet å gå inn for å utsette prøveboringene til 1978.<ref name=AP760426>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Ap. skyver oljestriden foran seg |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=26. april 1976 |besøksdato=2020-03-20}}</ref>

Regjeringen laget i mai 1976 en stortingsmelding om petroleumsvirksomhet nord for 62. breddegrad. Den gikk først til Industrikomitéen og ble ikke drøftet i Stortinget før ¨året etterpå.  Selv om det antagelig var flertall
i Stortinget for å starte prøveboringen, var det mange som ikke var lystne på å ta på seg ansvaret for en så kontroversiell beslutning.  Årsmøtet i Troms Arbeiderparti gikk i januar 1977 inn for å starte prøveboring.
Også landsstyret i Arbeiderpartiet ga sin tilslutning til forslaget fra regjeringen, med unntak av [[Gudmund Eriksen]] fra Finnmark og AUF-lederen [[Sissel Rønbeck]].

Før stortingsvalget høsten 1977 stilte formannen i Senterpartiet, [[Dagfinn Vårvik]], et absolutt krav:  Partiet ville kun være med i en borgerlig regjering dersom denne ville gå imot borestart i 
nord.<ref name=AP770222>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Ultimatum |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=22. februar 1977 |besøksdato=2020-03-20}}</ref>
Regjeringen Nordli ble imidlertid sittende etter valget.