Redigerer Linuxkjernen (avsnitt)

=== Kodebasen ===
Den 2. juli 2007 uttalte Greg-Kroah Hartmann om versjon 2.6.22.0 at 5&nbsp;% av koden var en del av «kjernen», mens 52&nbsp;% var utstyrsdrivere.<ref name=":0" />

{{Sitat|I stedet for et veikart, er det tekniske veiledninger. I stedet for en sentral ressursallokering, er det personer og selskaper som alle tar del i den videre utvikling av Linuxkjernen, helt uavhengig av hverandre:<br/>

Folk som Linus Torvalds og jeg planlegger ikke kjernens utvikling. Vi sitter ikke der og tenker ut et veikart for de neste to år, og deretter tildeler ressurser til de ulike nye egenskaper. Dette er fordi vi ikke har noen ressurser. Ressursene blir alle eid av de forskjellige korporasjoner som bruker og bidrar til Linux, så vel som av alle de forskjellige uavhengige bidragsytere der ute. Det er de folkene som eier ressursene som bestemmer...|[[Andrew Morton (programmerer)|Andrew Morton]], 2005}}

{{Sitat|Linux er evolusjon, ikke intelligent konstruksjon!|[[Linus Torvalds]], 2005<ref>{{cite web |url=http://www.sprg.uniroma2.it/kernelhacking2008/lectures/lkhc08-01b.pdf |title=Linux Evolution |date=26. mars 2008}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.cs.huji.ac.il/~feit/papers/LinuxDev12JSS.pdf |title=Perpetual Development: A Model of the Linux Kernel Life Cycle |date=25. oktober 2011}}</ref><ref>{{cite web |url=http://lkml.iu.edu/hypermail/linux/kernel/0802.1/2159.html |title=Re: Announce: Linux-next (Or Andrew's dream :-)) |date=12. februar 2008 |accessdate=30. januar 2017 |mailing-list=Linux Kernel Mailing List |last=Kroah-Hartman |first=Greg}}</ref>|source=}}

[[Evolusjon]]en gjør ofte uventede (og ikke nødvendigvis optimale) ting, men ingen av dens inkrementelle forandringer får Linuxkjernen til ''å bryte sammen'' på et gitt tidspunkt. Enhver versjon av Linuxkjernen er brukbar, selv om utstyrsdrivere ikke støtter alle egenskapene ved maskinvaren som de er skrevet for.

Arkitekturen til Linuxkjernen har vist seg å fungere på grunn av dens utvidbarhet og tilgangen på utviklere. Mange uavhengige frivillige utviklere har sørget for at de delene som krever mest utvikling — utstyrsdrivere, filsystemer og nettverksprotokoller — blir implementert på en utvidbar måte. Disse systemene er gjort utvidbare ved å bruke en data-abstraksjon, der hver utstyrsdriver er implementert som et separat modul med et felles grensesnitt. En utvikler kan tilføye en ny utstyrsdriver, med minimal interaksjon med andre utviklere.

Det er også enkelt å tilføye flere maskinvareplattformer. Arkitekturen separerer maskinvarespesifikk kode i distinkte moduler innenfor hvert undersystem. På denne måten kan en liten gruppe av utviklere implementere en portering til en ny datamaskinarkitektur ved å utelukkende omskrive de maskinvare-spesifikke delene av kjernen.