Redigerer Curaçao (avsnitt)

== Samfunn ==

=== Kalender og helligdager ===
I tillegg til den nederlandske ''[[koningsdag]]'' [[27. april]], [[nyttårsdag]], [[1. mai]] og religiøse helligdager, har Curaçao noen egne høytidsdager: [[Karneval]]ets [[blåmandag]], [[Flaggdagen (Curaçao)|flaggdagen]] [[2. juli]] og [[Curaçao-dagen]] [[10. oktober]].<ref>[http://www.qppstudio.net/publicholidays2016/curacao.htm «Bank and Public Holidays for Curaçao»] {{Wayback|url=http://www.qppstudio.net/publicholidays2016/curacao.htm |date=20160420121541 }}, Q++ Studio. Lest 22. april 2016.</ref>

I 1984 ble [[17. august]] erklært som frihetskampens dag (''dia di lucha pa libertat''). 17. august er datoen for det store slaveopprøret som startet i 1795. Blant curaçaoerne settes denne datoen høyere enn [[1. juli]], datoen for slaveriets opphør i 1863.<ref name="Oostindie 2011a, s. 1">Oostindie 2011a, s. 1.</ref> Datoen for opptøyene i 1969, [[30. mai]], ble i 1994 erklært som nasjonal minnedag.<ref name="Römer 2013, s. 53-56"/>

=== By og land ===
[[Fil:IMG wilhemstad from the air.JPG|mini|[[Willemstad]] og byområdet rundt [[Schottegat]] sett fra luften.]]
[[Fil:Westpunt Pelican.jpg|mini|Pelikan på stranden ved [[Westpunt]]. {{byline|Bas Leenders}}]]
Hovedstadsområdet Willemstad er det viktigste urbane området. Befolkningstettheten er størst i områdene rundt [[Schottegat]], der den viktigste økonomiske aktiviteten også finnes.<ref name="Demography-10">''Demography of Curaçao'', Central Bureau of Statistics, 2014, s. 10. [http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html#titel163 Tilgjengelig] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/census-2011-publications_163.html |date=20160411024757 }} for nedlasting.</ref>

Curaçao er ikke inndelt i kommuner eller andre administrative underenheter. For statistiske formål er øya inndelt i 65 geosoner.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/geozone-amp-neighbourhood-characteristics_140.html «Geozone & Neighbourhood characteristics»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/geozone-amp-neighbourhood-characteristics_140.html |date=20160411112957 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 26. mars 2016.</ref>

Basert på eldre inndelinger kalles den vestlige delen av øya ''Band'abou'', mens delen øst for hovedstaden kalles ''Band'ariba''.<ref name="encyclopedie-A-D">[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang= «Letter A t/m D»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=369&lang= |date=20170819231827 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref> Vest på øya ligger småbyer og landsbyer som Tera Korá, [[Barber (Curaçao)|Barber]], [[Sint Willibrordus]], [[Soto]], Lagún og, helt i nordvest, [[Westpunt]]. [[Sint Michiel]] ligger på sørkysten et stykke vest for hovedstaden. Stedet har dyp havn og det har vært drevet fiske.<ref>[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=373&lang= «Letter Q t/m T»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=373&lang= |date=20160324075901 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref>

[[Emmastad]] nord for [[Schottegat]] var opprinnelig boligområde for Shell-tilsatte ved oljeraffineriet.<ref>[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=370&lang= «Letter E t/m H»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=370&lang= |date=20170921045552 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref> Også [[Julianadorp (Curaçao)|Julianadorp]] i innlandet vest for Willemstad ble bygget som boligområdet for funksjonærer ved raffineriet.<ref name="encyclopedie-I-L">[http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=371&lang= «Letter I t/m L»] {{Wayback|url=http://www.curacao-encyclopedia.com/?node=main&id=371&lang= |date=20160219002743 }}, ''Encyclopedie van Curaçao''. Lest 26. mars 2016.</ref>

Midt på øya, nordvest for Willemstad, ligger Hato, der flyplassen er plassert. Like sørøst for Willemstad ligger [[Saliña]]. Flere av stedene på østdelen av øya, som Santa Rosa og Montaña, har blitt oppslukt av hovedstadsområdet. Andre deler øst på øya består av store landeiendommer og er for det meste ubebodd.<ref name="encyclopedie-A-D"/><ref name="Demography-10"/>

=== Utdanning og forskning ===

Det er skoleplikt for barn mellom 4 og 18 år.<ref name="education review">[http://unesdoc.unesco.org/images/0023/002321/232148e.pdf ''Curaçao. Education for All 2015 National Review''], Ministry of Education, Science, Culture and Sports, 2015.</ref> Skolesystemet er basert på det nederlandske, fra 1950-årene tilpasset lokale forhold.<ref name="Montesant 2013"/> Grunnopplæringen har to sykluser; den første omfatter barn fra 4 til 8 år, den andre elever fra 8 til 12 år.<ref name="education review"/> Deretter skilles det mellom elevene i fire typer videre skolegang fra grunnleggende yrkesopplæring til forberedelse til høyere utdanning. I høyere utdanning skilles det mellom høgskoler (colleger) som gir profesjonsutdanninger med bachelorgrad og akademiske universitetsutdanninger som gir mastergrad.<ref name="Montesant 2013"> Montesant 2013, s. 89–93.</ref>

Landets statlige universitet ble etablert i 1979 med navnet Universitetet i De nederlandske Antiller. I 2013 skiftet det navn til [[Universitetet i Curaçao|Universitetet i Curaçao Dr. Moises da Costa Gomez]] (UoC).<ref name="uoc">[http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/about-uoc  «About UoC»] {{Wayback|url=http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/about-uoc |date=20160414083709 }}, Universitetet på Curaçao. Lest 26. april 2016.</ref> Det har fem fakulteter (juss, ingeniørvitenskap, samfunnsvitenskap og økonomi, humaniora med lærerutdanning, samfunns- og atferdsvitenskap med sosialt arbeid).<ref name="uoc"/> I 2014 hadde universitetet 2054 studenter og det ble det uteksaminert 238 kandidater.<ref>[http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/facts-figures  «Facts & Figures»] {{Wayback|url=http://www.uoc.cw/index.php/discoveruna/facts-figures |date=20160326014433 }}, Universitetet på Curaçao. Lest 26. april 2016.</ref>

Det finnes flere private universiteter, som Caribbean International University (CIU), Inter-Continental University of the Caribbean (ICUC) og University of the Dutch Caribbean (UDC).<ref name="Montesant 2013"/> Avalon University School of Medicine og Caribbean Medical University retter seg mot amerikanske medisinstudenter.

[[Caribbean Research and Management of Biodiversity Foundation]] (CARMABI) driver det [[Marinbiologi|marinbiologiske]] CARMABI Research Institute.<ref>[http://www.researchstationcarmabi.org/ «CARMABI Research Institute»], CARMABI. Lest 26. april 2016.</ref>

=== Massemedier ===
;Aviser
''[[Amigoe]]'' er den eldste av de ni dagsavisene. Denne nederlandskspråklige avisen ble etablert i 1883 som katolsk ukeavis, men gikk i 1941 over til å komme ut seks dager i uken.<ref name="van Dam"/> ''[[La Prensa]]'' startet opp i 1928 med artikler på spansk og nederlandsk, men gikk etter andre verdenskrig over til [[papiamento]]. Avisen har vært tilknyttet Det demokratiske parti. Etter opptøyene i 1969 kom det flere nye aviser på papiamento, slik at det i 1980 var seks aviser på dette språket. Blant de nye avisene på papiamento var ''[[Nobo]]'', etablert i 1973, ''[[Extra (Curaçao)|Extra]]'' og ''Awor'', som skiftet navn til ''[[Ultimo Noticia]]''. ''{{ikkerød|Bala (avis)|Bala}}'' og ''[[Vigilante]]'' skriver også på papiamento, mens ''{{ikkerød|Independiente (avis)|Independiente}}'' i tillegg også har enkelte artikler på nederlandsk. ''[[Antilliaans Dagblad]]'', etablert i 2003, har nederlandsk som språk. Per 2013 fantes det to gratis ukeaviser på spansk.<ref name="van Dam"/>

;Fjernsyn og radio
[[Fil:Dolfijn FM Studio Curacao.jpg|mini|Dolfijn FMs studio. {{byline|Edo Peters}}]]
I 2014 fantes det seks [[fjernsyn]]sstasjoner, tre [[kabel-TV|kabelfjernsynsstasjoner]], 28 [[FM-båndet|FM-radiostasjoner]] og én radiostasjon i AM-båndet.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/traffic-amp-communications-tables_220.html «Radio and Television Curaçao, December 2014»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/traffic-amp-communications-tables_220.html |date=20160417133817 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao. Lest 31. mars 2016.</ref>

Fjernsynskanalen [[TeleCuraçao]] presenterer seg selv som en nasjonal kanal, men regnes ikke som en [[Allmennkringkasting|allmennkringkaster]].<ref>[http://unesdoc.unesco.org/images/0024/002438/243896e.pdf ''Assessment of media development in Curaçao. Based on UNESCO's Media Development Indicators''], Paris: Unesco, 2016, s. 171.</ref> TeleCuraçao går tilbake til Antilliaanse Televisie Maatschappij som ble etablert i 1960.<ref>[http://www.telecuracao.com/web/About.aspx «About TeleCuraçao»] {{Wayback|url=http://www.telecuracao.com/web/About.aspx |date=20160410160755 }}, TeleCuraçao. Lest 31. mars 2016.</ref> CBA har programmer også fra nederlandsk og flamsk fjernsyn via [[BVN]].<ref name="van Dam"/>

De fleste [[radio]]stasjonene kringkaster på papiamento, enkelte på nederlandsk, med en blanding av musikk og nyheter.<ref name="van Dam"/> Z86 retter seg mot et voksent publikum, mens Rock-Kòrsou har et yngre publikum. Nyetablerte stasjoner som Radio Direct fra 2001 og Radio Krioya fra 2005 ble raskt populære.<ref name="van Dam"/>

=== Helse ===

I 2014 var forventet levealder for nyfødte på 78 år.<ref>[http://data.worldbank.org/country/CW «Curacao»], Verdensbanken. Lest 22. april 2016.</ref>

Ved folketellingen i 2011 levde en firedel av husholdningene under fattigdomsgrensen.<ref>[http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/poverty-tables_472.html «Households above and under the povertyline per geozone, Census 2011»] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/statistical-information_229/item/poverty-tables_472.html |date=20160611105449 }}, Central Bureau of Statistics Curaçao.</ref>

Helseforsikringssystemet ble i 2013 omorganisert og samordnet.<ref name="csss">[http://blocks.mvmm.nl/images/pdf/1814.pdf «Curaçao Social Security System»], ''Curaçao Business'', 2013, s. 18–21.</ref> Grunnleggende helseforsikring ble innført for alle som har inntekt fra lønnet arbeid. Ordningen forvaltes av SVB (Banko di Seguro Sosial, Sociale Verzekeringsbank).<ref>[http://svbcur.org/en/wetten/basisverzekering-ziektekosten/ «A basic health insurance»] {{Wayback|url=http://svbcur.org/en/wetten/basisverzekering-ziektekosten/ |date=20160504052401 }}, SVB. Lest 2. april 2016.</ref>

Per 2013 hadde landet et større [[sykehus]] med 536 senger og et mindre med 40. Det psykiatriske sykehuset hadde 200 senger. I tillegg fantes flere andre institusjoner.<ref>''Statistical Yearbook Curaçao 2013'', Central Bureau of Statistics Curaçao, 2015, s. 21. [http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html Tilgjengelig] {{Wayback|url=http://www.cbs.cw/website/publications_231/rubriek/statistical-yearbook_62.html |date=20160611105808 }} for nedlasting.</ref>

=== Likestilling og familieforhold ===
[[Fil:Antilliaanse delegatie o.l.v. premier Liberia Peters om te praten over voortbest, Bestanddeelnr 933-2743.jpg|mini|Curaçaoiske [[Maria Liberia-Peters]] var statsminister i De nederlandske Antiller 1984–1986 og 1988–1994. Hun representerte [[Partido Nashonal di Pueblo]]. {{byline|Rob Bogaerts / Anefo}}]]
Myndighetene skal ifølge grunnloven anerkjenne og beskytte familien. Kvinner og menn skal ha rettslig lik stilling.<ref name="Hoofdstuk 2"/>

Selv om det hersker [[Machoisme|machokultur]] blant menn, preges familieforholdene av [[matrifokalitet]] med kvinner som de sentrale.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127">Kwiers 2013, s. 125–127.</ref> Antallet husholdninger med kvinner som aleneforsørgere har økt.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/>

På 1940-tallet vokste Onsdagskvinnene, den første kvinneorganisasjonen, fram som en underavdeling av det kristendemokratiske [[Partido Nashonal di Pueblo]]. Onsdagskvinnene kjempet for kvinnelig stemmerett, noe som ble innført i 1948. De første kvinnelige folkevalgte kom i 1949.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> [[Lucina da Costa Gomez-Matheeuws]] ble den første kvinnelige minister i Karibia.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> I 1977 ble hun statsminister i De nederlandske Antiller. Senere har andre kvinner fra Curaçao også fylt statsministerposten: [[Maria Liberia-Peters]], [[Suzanne Camelia-Römer]], [[Mirna Louisa-Godett]] og [[Emily de Jongh-Elhage]].

Fram til begynnelsen av 2000-årene var kvinner underrepresentert i arbeidslivet. Kvinnenes deltakelse i yrkeslivet økte betraktelig, slik at det på et tidspunkt var flere kvinner enn menn blant de yrkesaktive.<ref name="Lake 2013, s. 129–130">Lake 2013, s. 129–130.</ref> Mange kvinner har lavinntektsarbeid og usikre jobber.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/> Andelen kvinner som har tilfeldig arbeid eller er selvstendig næringsdrivende er høyere enn blant menn.<ref name="Lake 2013, s. 129–130"/>

Flere kvinner enn menn har eksamen fra videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner.<ref name="Kwiers 2013, s. 125–127"/>