Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Sulitjelma-affæren i 1918 ====
[[File:Soldiers at Furulund in connection with the Sulitjelma Affair.jpg|thumb|Soldater tar oppstilling ved Furulund i forbindselse med [[Sulitjelma-affæren]].{{Byline|Jernbanemuseet}}]]

{{Hoved|Sulitjelma-affæren}}

Vareknapphet og dyrtid ble stadig verre mot slutten av første verdenskrig. Dette skapte en spent situasjon der radikale krefter ble mobilisert, spesielt etter [[Den russiske revolusjon|oktoberrevolusjonen]] i Russland i 1917. I april inntraff de såkalte ''[[Sulitjelma-affæren|Sulitjelma-]]'' og ''Kirkenesaffæren'' som gjorde inntrykk over hele landet.<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 163.]]</ref> Disse hendelsene fikk generalstaben til å frykte revolusjon.<ref>{{Kilde www| forfatter=MARIE WESTRENG PETTERSEN | url=http://www.fredsakademiet.dk/ordbog/nord/generalstaben.pdf | tittel=Generalstaben og de revolusjonære - revolusjonsfrykt i Generalstaben under radikaliseringen av den norske arbeiderbevegelsen i perioden 1917-1921. Masteroppgave i historie | besøksdato=25. desember 2015 | utgiver=Universitetet i Oslo | arkivdato= }}</ref>

Under den tyske ubåtkrigen økte frykten for at Norge kunne bli dratt med inn i krigen. De borgerlige partiene ville øke bevilgningene til militære, mens arbeiderbevegelsen heller ville bekjempe dyrtid og vareknapphet. På [[Drevjamoen]] ved Mosjøen hadde rekrutter av Rana bataljon vedtatt en resolusjon den 14. mai der de protesterte mot utvidet verneplikt og økte bevilgninger til militære. Da flere soldater ville forlate ekserserplassen ble det uroligheter, flere ble arrestert og stilt for krigsrett. Dommer på mellom 21 og 150 dagers fengsel ble gitt. To av de dømte soldatene lyktes med å komme unna soningen av straffen. Våren 1918 fikk disse to arbeid i Sulitjelma.<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 163-164.]]</ref>

I det sosialistiske ungdomslaget, men også generelt blant gruvearbeiderne, ble det oppfattet som en provokasjon at disse skulle straffes for å ha agitert for militærnekting. Da de dømte ikke ville reise ned fra Sulitjelma frivillig, reiste lensmannen på Fauske opp for å hente de to. I Sulitjelma ble han møtt av arbeidere som ikke ville la ham utføre arrestasjonene. Lensmannen dro ned med uforrettet sak, men rapporterte hendelsen til Politimesteren i Salten. Politimesteren kom selv opp til Sulitjelma med to betjenter for å hente de to mennene. Da disse var underveis til Sandnes i Sulitjelma gikk ryktene og gruvearbeidere fra hele området forlot sine arbeidsplasser for å hjelpe arrestantene.<ref name="KS" />

En stor opphisset menneskemengde samlet seg rundt politimennene. De to arrestantene ble revet løs fra betjentene, politimesteren ble stoppet, noen rev distinksjonene av uniformen hans og tok fra ham tjenestevåpenet. Arbeiderne dro politimennene mellom seg, satte dem på toget, og de ble skysset vekk fra Sulitjelma. Dette førte til et stort halloi blant den store menneskemengden.<ref name="KS" />

Regjeringen besluttet etter dette å sende tre marinefartøyer til Fauske med flere hundre soldater som besatte Sulitjelma. Mens aksjonen stod på ble stedet lagt under sensur, der telefon, telegraf og post ble stoppet i fem dager. De dømte soldatene ble da hentet og ført bort.<ref name="KS" />