Redigerer Solsystemet (avsnitt)

== Solsystemet i galaksen ==
[[Fil:Milky Way Spiral Arm no.png|venstre|thumb|Solsystemets posisjon i [[galakse]]n.]]
Solsystemet befinner seg i [[galakse]]n [[Melkeveien]], en [[stavspiralgalakse]] som med en diameter på rundt {{Formatnum:100000}}&nbsp;lysår inneholder rundt 200&nbsp;milliarder stjerner.<ref name="Dolgov" /> Vår sol befinner seg i en av Melkeveiens ytre spiralarmer, som kalles for [[Orion-armen]] eller den ''lokale armen''.<ref name="Drimmel" /> Vi befinner oss mellom {{Formatnum:25000}} og {{Formatnum:28000}}&nbsp;lysår fra [[Galaktiskt sentrum|galaksens sentrum]] og beveger oss med en hastighet på rundt 200&nbsp;[[meter per sekund|kilometer per sekund]], noe som innebærer at det tar 225&ndash;250&nbsp;millioner år for en runde rundt galaksen. Denne rotasjonstiden kalles for solsystemets [[Galaktisk år|galaktiske år]].<ref name="Leong" /> [[Solapex]], retningen av solens bevegelse gjennom det interstellare rommet, er omtrent mot [[stjernebilde]]t [[Herkules (stjernebilde)|Herkules]] og stjernen [[Vega]]s nåværende posisjon.<ref name="Barbieri" />

Solsystemets posisjon i galaksen har høyst sannsynlig hatt en avgjørende påvirkning på [[livet]]s utvikling på jorden. Omløpsbanen er nesten sirkulær og har omtrent samme hastighet som spiralarmene, noe som innebærer at vi passerer dem svært sjelden. Ettersom tettheten av potensielt farlige [[supernova]]er er betydelig større i spiralarmene, har det gitt jorden lange perioder med interstellar stabilitet slik livet har kunnet utvikles.<ref name="astrobiology" /> Solsystemet befinner seg også på sikker avstand fra de kaotiske regionene i galaksens sentrum der nærliggende stjerner stadig ville sende inn kometer fra Oorts sky mot de indre delene av solsystemet, og i verste fall kanskje trekke planetene ut av sine baner. Den intensive strålingen i denne regionen ville også hatt en negativ påvirkning på utviklingen av komplekst liv.<ref name="astrobiology" /> Til og med i solsystemets nåværende posisjon har man spekulert i at nye supernovaer kan ha påvirket livet negativt i løpet av de siste {{Formatnum:35000}}&nbsp;årene gjennom å slynge utkastede deler av stjerner mot solen i form av radioaktivt støv og større, kometlignende legemer.<ref name="Physorg" />
[[Fil:Local bubble-no.jpg|thumb|Illustrasjon av den lokale boblen {{Byline|NASA}}]]

=== De umiddelbare omgivelsene ===
Solsystemets nærmeste galaktiske omgivelser kalles for [[den lokale interstellare skyen]], et område med forholdsvis høy tetthet av gasspartikler i den ellers så ganske tomme regionen som benevnes som [[Lokal boble|den lokale boblen]]. Den lokale boblen er et timeglassformet tomrom i den [[Interstellar materie|interstellare materien]] med en diameter på omtrent 300&nbsp;lysår. Det har tetthet av nøytralt hydrogen på 0,05 atomer per kubikkcentimeter, en tidel av  gjennomsnittet for det interstellare materet i Melkeveien som helhet. Boblen inneholder høytemperaturplasma som antyder at den kan være et resultat av flere nyere [[supernova]]er.<ref name="NASA3" />

Det finnes relativt få stjerner innenfor 10&nbsp;lysår (95&nbsp;billioner&nbsp;km) fra solen. Den nærmeste er trippelstjernen [[Alpha Centauri]] som befinner seg rundt 4,4&nbsp;lysår unna. Alpha Centauri A og B er et tett bundet par av sol-lignende stjerner, mens en liten [[rød dvergstjerne]], Alpha Centauri C (også kjent som [[Proxima Centauri]]), beveger seg i en bane rundt de øvrige to i en avstand av omkring 0,2&nbsp;lysår. De nærmeste stjernene utover disse er de røde dvergene [[Barnards stjerne]] (5,9&nbsp;lysår), [[Wolf 359]] (7,8&nbsp;lysår) og [[Lalande 21185]] (8,3&nbsp;lysår). Den største stjernen innenfor 10&nbsp;lysår er [[Sirius]] (8,6&nbsp;lysår), en lys [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] som har omtrent dobbelt så stor masse som solen. I en bane rundt Sirius finnes en [[hvit dverg]] kalt Sirius B. De gjenstående stjernene innenfor 10&nbsp;lysår er dobbeltstjernen [[Luyten 726-B]] (8,7&nbsp;lysår) og den ensomme røde dvergen [[Ross 154]] (9,7&nbsp;lysår).<ref name="SolStation" />

Den nærmeste ensomme sollignende stjernen er [[Tau Ceti]], som ligger omtrent 11,9&nbsp;lysår unna. Den har omtrent 80 % av solens masse, og lyser med 60 % av [[luminositet]]en.<ref name="Tavu Ceti" /> Den nærmeste kjente [[Exoplaneter|exoplaneten]] befinner seg rundt stjernern [[Epsilon Eridani]], en stjerne noe lyssvakere og rødere enn solen, som befinner seg omkring 10,5&nbsp;lysår unna. Dens eneste bekreftede planet, [[Epsilon Eridani b]], har omtrent 1,5 ganger større masse enn Jupiter og beveger i en runde rundt sin moderstjerne på 6,9&nbsp;år.<ref name="Hubble" />