Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

== Symboler ==
<!-- Mulig utdyping/utskilling av stoff: {{Hoved|Kvinnesaksbevegelsens symboler}} -->
[[File:Nylænde, vignett, 1901.svg|thumb|Vignett for NKFs tidsskrift ''[[Nylænde]]'', redigert av [[Gina Krog]] (versjon brukt 1901–1907), tegnet av [[Marie Hauge]]; solsikken kan også tolkes som et bilde på solen over norske åser]]
[[File:Nylænde, vignett, 1908.svg|thumb|Vignett for ''Nylænde'' (versjon brukt fra 1908)]]
[[File:Insigne van de Wereldbond voor Vrouwenkiesrecht, NG-119.jpg|thumb|Gullfarget bånd brukt under [[International Alliance of Women|Kvinnestemmerettsalliansens]] (IAWs) konferanse i Amsterdam i 1908]]

NKF har hatt [[solsikke]]n – også kalt solblomsten – og fargene gul(l) og hvitt som symboler siden 1890-årene. Bruken av solsikken – noen ganger analogisk [[Solen]] – og fargen gul/gull som symbol for [[kvinnesak]] og [[suffragist]]bevegelsen kan føres tilbake til de liberale kvinnesakspionerene [[Elizabeth Cady Stanton]] og [[Susan B. Anthony]]s kampanje for kvinners stemmerett i [[Kansas]] i 1867. De er kvinnesakens eldste symboler og de ble på 1800-tallet de fremste symbolene for den liberale kvinnesaks- og kvinnestemmerettsbevegelsen i USA. Symbolikken med solsikke og gull stammet fra Kansas' delstatssymbol, og kom til å symbolisere et opplysningsideal, det erklærte målet for den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA. Stanton og Anthony var også [[Gina Krog]]s store forbilder da hun i 1884 grunnla NKF for å kjempe for kvinners rettigheter basert på «den amerikanske plattform». Gina Krog innførte solsikken og fargene gull og hvitt i den norske kvinnesaksbevegelsen fra 1894 etter forslag fra [[Aasta Hansteen]] og inspirasjon fra USA.
{{sitat|Farger var viktige i ikonografien i stemmerettsbevegelsen. Bruken av fargen gull begynte med Elizabeth Cady Stanton og Susan B. Anthonys kampanje i Kansas i 1867 og stammet fra fargen til solsikken, Kansas' delstatssymbol. Suffragister brukte gullfargede pins og bånd, og gule roser, for å symbolisere sin sak. I 1876, under hundreårsjubileet for [[USAs uavhengighetserklæring]], bar kvinner gule bånd og sang sangen 'The Yellow Ribbon'. I 1916 arrangerte suffragister 'Den gylne veien' på det [[Det demokratiske parti (USA)|demokratiske]] landsmøtet; for å komme til kongresshallen måtte delegatene passere en linje med kvinner som strakk seg flere kvartaler, kledd i hvitt med gylne bånd og gule paraplyer, og hundrevis av meter med gyllen girlander. Gull symboliserte også [[Opplysningstiden|opplysning]], det erklærte målet for hovedstrømmen innen USAs stemmerettsbevegelse [den liberale kvinnestemmerettsbevegelsen]|''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary''<ref>Cheris Kramarae og Paula A. Treichler (red.), ''Amazons, Bluestockings and Crones: A Feminist Dictionary'', Pandora Press, 1992</ref>}}

[[File:Logo of the International Woman Suffrage Alliance (IWSA), now the International Alliance of Women (IAW).png|thumb|left|Logoen for NKFs internasjonale paraplyorganisasjon [[International Alliance of Women]] (IAW), som var den ledende internasjonale organisasjonen som kjempet for [[kvinnelig stemmerett|kvinners stemmerett]]. Gull og hvitt var den liberale kvinnestemmerettsbevegelsens farger i både USA og Norge.]]
[[Aasta Hansteen]] oppfordret i 1888 under et mangeårig opphold i USA den norske kvinnesaksbevegelsen til å bruke «solblomsten», det vil si solsikken, som symbol.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881242_001|tittel=Solblomsten|etternavn=Hansteen|fornavn=Aasta|verk=Nylænde|bind=8|sider=10-11|utgivelsesår=1894}}</ref> Hansteen fortalte selv om symbolets historie i en artikkel i det trykte referatet fra ''Nordisk kvindesagsmøde'' i Kristiania i 1902: «Mit opraab la gjemt og glemt i seks aar – indtil det blev opdaget af vor [[Gina Krog]] [i 1894], og – ved en indskydelse fra høiere hold – bar hun det frem og løftede det op.»<ref name=Hansteen1903 /> En «[[stilisering|stiliseret]] solsikke» ble fra 1894 brukt som symbol av NKFs datterorganisasjon [[Kvindestemmeretsforeningen]]. Fra 1901 til 1907 hadde ''[[Nylænde]]'' en vignett tegnet av [[Marie Hauge]] med en solsikke som også kunne tolkes som en «opgaaende sol over norske aaser»; fra 1908 brukte ''Nylænde'' solsikken i en annen, stilisert grafisk utforming. Symbolet ble også brukt ved det nordiske kvinnesaksmøtet i Kristiania i 1902. Hovedstyret i Norsk Kvinnesaksforening vedtok også solsikken som NKFs symbol og NKF brukte deretter en tegning med en enkel sterkt stilisert solsikke med tolv blader på en hvit silkefane.<ref name=Hansteen1903>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1903 | tittel = Referat fra Nordisk kvindesagsmøde|kapittel=Solblomsten|forfatter=[[Aasta Hansteen]] | utgivelsessted = Kristiania | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708155?page=171 | side =167–170 }}</ref><ref>''[[Nylænde]]'' 1912 s. 15</ref>[[File:Women from the Swedish National Association for Women's Suffrage (LKPR) Colorized by Julius Jääskeläinen.jpg|thumb|NKFs paraplyorganisasjon [[International Alliance of Women]] (IAW), opprinnelig International Woman Suffrage Alliance (IWSA), tok ved etableringen i 1904 gull og hvitt som sine farger. Her er IWSAs/IAWs fane på stemmerettskonferansen i Stockholm i 1911, omgitt av svenske stemmerettsforkjempere – med [[studentlue]]r]]

NKFs internasjonale paraplyorganisasjon International Woman Suffrage Alliance – nå [[International Alliance of Women]] (IAW) – tok i 1904 gull som hovedfarge etter modell av den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA, og særlig gjennom IAWs innflytelse ble gull/hvitt utbredte symboler på den borgerlige kvinnesaksbevegelsens kamp for stemmerett internasjonalt.<ref>{{Kilde www |url =https://www.womenalliance.org/our-color/ |tittel =Our color|besøksdato = 2023-03-11 |utgiver =[[International Alliance of Women]] |dato =|sitat=On its founding, the International Woman Suffrage Alliance adopted yellow as its color. The color yellow or gold (for many practical purposes, they are the same color) had long been used by American suffragists and yellow and white came to be the colors that symbolized the international women’s suffrage movement. }}</ref>

NKF har i moderne tid bl.a. brukt en gul solsikke som logo.<ref>Se f.eks. ''[[Kvinnesaksnytt]]'', bd. 43, nr. 1, s. 1</ref> [[Oslo Kvinnesaksforening]] utgav fra 1980-årene medlemsbladet ''Solsikken''. Solsikken var brukt på forsiden av en nyutgave av Anna Caspari Agerholts klassiske bok ''Den norske kvinnebevegelses historie'' fra 1973 med en innledning av Kari Skjønsberg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Agerholt, Anna Caspari | utgivelsesår = 1973 | tittel = Den norske kvinnebevegelses historie | isbn = 8205058776 | utgivelsessted = | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071104053 }}</ref> Etter forslag fra [[Torild Skard]] tok NKF under 125-årsjubileet i 2009 i bruk en logo med solsikke på feministtegn ([[♀]]), der solsikken er hovedsymbolet. Denne har senere vært gjengitt i ulike grafiske utforminger, og gjengis nå som hovedregel som en [[Stilisering|stilisert]] solsikke (fortrinnsvis med tolv blader) i hvitt på rosa feministtegn, eller på farget bakgrunn som negativlogo med feministtegnet i hvitt og solsikken i rosa. Logoen er primært definert abstrakt som solsikke på feministtegn, med åpning for bruk av ulike grafiske utforminger. NKF som tverrpolitisk organisasjon bruker det mer politisk nøytrale rene feministtegnet (det vil si uten knyttneve, en symbolikk som er knyttet til en venstreradikal tradisjon). NKF oppgir at solsikken symboliserer NKFs «røtter i den første bølgen av feminisme og vårt systematiske arbeid siden 1884 for å fremme likestilling gjennom konstruktive politiske reformer forankret i det liberale demokratiet».<ref name="solsikke">[http://kvinnesak.no/om/solsikken Solsikken: Vårt symbol]</ref>

Symbolikken med gul/gull og solsikke/sol er mest knyttet til den amerikanske liberale kvinnesaksbevegelsen og IAW-bevegelsen. Også i noen andre land bruker tradisjonelle liberale eller «borgerlige» kvinnesaksforeninger lignende logoer. For eksempel har den sveitsiske kvinnesaksforeningen SVF-ADF (Schweizerischer Verband für Frauenrechte/Association suisse pour les droits de la femme; grunnlagt 1909) en logo med en sol på feministtegn.<ref>[https://www.feminism.ch/ SVF-ADF]</ref>

Både NKFs paraplyorganisasjon IAW, NKF selv og organisasjonens nærmeste søsterorganisasjoner som [[Dansk Kvindesamfund]] har tradisjonelt gul/gull og hvitt som sine farger, avledet av solsikkesymbolikken. Fargene gul(l) og hvitt var den internasjonale borgerlig-liberale kvinnestemmerettsbevegelsens viktigste farger, brukt særlig av IAW og mange tilsluttede foreninger. Både NKF, Dansk Kvindesamfund og flere andre organisasjoner som står NKF nær har i moderne tid også brukt en rosa farge for å symbolisere tilknytningen til en moderne feministbevegelse ([[Feminisme#Retninger|feminismens tredje/fjerde bølge]]). I flere år brukte NKF også logoen for FNs kvinnetiår, laget av [[Valerie Pettis]], som symboliserte likestilling, [[fred]] og velstand, men foreningen gikk deretter tilbake til sin tradisjonelle solsikkelogo.

Bruken av den rosa fargen i det 21. århundre, etter inspirasjon fra blant annet Dansk Kvindesamfund, skal ikke forstås som at NKF har gått permanent bort fra sin tradisjonelle farge, gul–gull, men heller som en vilje til å eksperimentere med det visuelle uttrykket i politisk kommunikasjon for å nå nye generasjoner feminister. Fargene har også ulike visuelle kvaliteter: Gul–gull har et smalere spekter av nyanser og når fargen mørknes skifter den ofte mot brunt eller olivengrønt i stedet for å beholde en mettet gul tone. Dette skjer fordi gult har høy [[luminans]] og få naturlige mørke varianter. Gult kan være utfordrende å bruke i design fordi det kan miste synlighet på lyse bakgrunner, bli for svak på mørke bakgrunner og være vanskelig å kombinere med andre farger uten å skape kontrastproblemer. Den feministiske symbolikken er heller ikke like kjent i dag. Rosa er velkjent som symbol for en moderne, bred feministisk bevegelse, og er visuelt en svært synlig farge med større fleksibilitet i nyanser og kontrast. De fargetekniske grunnene var også en del av bakgrunnen for at NKF tok i bruk rosa. Fargemessig er rosa for å gjengi en solsikke et stykke fra en naturalistisk gjengivelse, men fortsatt i tråd med en sterkt [[Stilisering|stilisert]], abstrakt fremstilling.