Redigerer Kautokeino (avsnitt)

==== 1960–1969 ====
* Lørdag 22. oktober 1960 ble veien fra Tangen Bru i Alta via Kløfta til Suolovuopmi tatt i bruk. Denne strekningen var helårsvei, og erstattet veien over [[Beskades]] som hadde vært vinterstengt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8cbd75e8137e8a6390378aa261635df9?page=0&searchText=suolovuobme|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* Tirsdag 8. november 1960 ble veien frem til finskegrensen åpnet for trafikk. De siste 1,7&nbsp;km frem til grensen var fortsatt av dårlig kvalitet, men veien var farbar for biltrafikk. Store deler av veien (37&nbsp;km av 42&nbsp;km) var finansiert av Kautokeino kommune over kommunebudsjettet og gjennom lån kommunen hadde tatt opp i kommunalbanken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ae4df0150a1fc9afeb85dd6b5eed11e5?page=1&searchText=b%C3%A6skades|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* I 1961 fikk myndighetene kontroll over tuberkuloseepedemien i Kautokeino, som hadde resultert i 45 påviste turberkulosetilfeller siden 1958. Omfattende og systematisk skjermbildekontroll av befolkningen og vaksinasjon bidro til å stoppe smitten. Epidemien i Kautokeino ble omtalt som den mest omfattende tuberkoloseepedemien i Norge de siste 60 årene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tuberkuloseepidemien i Guovdageaidnu – Kautokeino 1960|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.10.0143|url=https://tidsskriftet.no/2010/12/medisinsk-historie/tuberkuloseepidemien-i-guovdageaidnu-kautokeino-1960|dato=2010-12-16|fornavn=Kjell Gunnar|etternavn=Skodvin|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2023-02-11}}</ref>
* Søndag 30. desember 1962 brant Kautokeino gjestgiveri ned til grunnen. Ingen mennesker ble skadet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3a3801ff829025deb4fbfcaad921e7bc?page=0&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref>
* 1. januar 1963 hadde Kautokeino kommune 2063 innbyggere; for første gang ble det registrert et folketall på over 2000 i kommunen.<ref name="ReferenceA">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2022-PX-Web SSB|besøksdato=2022-08-31|språk=no|verk=ssb.no|forlag=Statistisk Sentralbyrå}}</ref>
* 1. desember 1963 ble [[Guovdageainnu Sámi Searvi]] stiftet. Aslak Loso ble valgt som leder i lokalforeningen.<ref name="nb.no">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0b4128aa1875141653fb96c8096a591a?page=7&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* 2. desember 1963 åpnet kraftlinjen fra Nord-Troms til Kautokeino, og strømforsyningen ble mer stabil med strømforsyning fra [[Kildalen kraftverk]] i tillegg til [[Čábardasjohka kraftverk]]. Strømforsyningen til Kautokeino hadde vært ustabil med strømrasjoneringer i perioder, siden kraftproduksjonen fra Čábardašjohka ikke hadde vært tilstrekkelig til å dekke forbruket i Kautokeino.<ref name="nb.no"/>
* I juni 1965 meldte flere aviser at en [[bisam]]rotte for første gang var blitt skutt i Norge; det skjedde ved Gálanitu, 13&nbsp;km sørvest for Kautokeino<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6f7000f4282b77426b4f9b1a4dfffa08?page=1&searchText=bisamrotte|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/51bccd961212c1d85d5cac31e4ad50e9?page=1&searchText=bisamrotte|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref>
* Torsdag 11. november 1965 åpnet helårsveien mellom Alta og Kautokeino. Veien ble ikke offisielt åpnet før senere, og det gjenstod fortsatt en del etterarbeid, men veien var farbar vinterstid og Kautokeino hadde fått helårs veiforbindelse til Alta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/27682eac8a5569bc9825de746cfddfff?page=0&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* Turisthotellet i Kautokeino åpnet i juli 1966. Hotellet hadde 100 sengeplasser og kostet 5 millioner kroner i 1966, tilsvarende 59 millioner kroner i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-07|språk=nb|verk=SSB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/02dbb7d0f8dbcbbfcf73c5b83760068c?page=0&searchText=%22hotellet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/88de3d393c41bfb69252ed8371661dc5?page=0&searchText=%22hotellet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref>
* Bil- og anleggsveien fra Kautokeino til Biedjovággi ble påbegynt i månedsskiftet juni/juli 1968, og åpnet for biltrafikk senere samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5427f3581cf0b2d4678cadbb8e25ad40?page=1&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3c9a011ea9c8a335b77b6df21706e6af?page=0&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/66f8ad5f677ace8fc895844fe391c40d?page=7&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref>
* Lørdag 19. april 1969 kom kronprinsesse [[Sonja av Norge|Sonja]] og kronprins [[Harald V|Harald]] på besøk til Kautokeino. De ankom fra Karasjok, med snowmobil, snørekjøring og helikopter. Søndag 20. april deltok de på gudstjeneste i Kautokeino kirke, før de blant annet besøkte gruveområdet i Biedjovággi, 4 mil nord for Kautokeino, som var under oppføring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/68670fdb04c9b0f60cd9e98507528428?page=7&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref>