Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

====Horthy====
Horthy og hans familie ble holdt i husarrest i Bayern til de ble befridd av amerikanske styrker i april 1945. Horthy selv ble ansett som krigsfange hos de allierte, og sluppet fri i desember 1945. Han vitnet i saken mot Veesenmayer i 1948. Horthy ble ikke tiltalt, og slo seg ned i Portugal. Den Jugoslavske statslederen [[Josip Broz Tito]] argumenterte for å tiltale Horthy for det uprovoserte angrepet på Jugoslavia i 1941, og for massakrene ved Novisad i 1942. I fangenskap skrev Horthy brev til Churchill, kong George, president [[Harry Truman]] og utenriksminister [[Ernest Bevin]] der han argumenterte for at han ikke hadde noe personlig ansvar for samarbeidet med Hitler og for overgrepene begått av regjeringen i Ungarn.<ref name="GyulaiObituary">{{Kilde avis|tittel=Countess Ilona Edelsheim Gyulai|url=https://www.telegraph.co.uk/news/obituaries/10036650/Countess-Ilona-Edelsheim-Gyulai.html|dato=2013-05-03|besøksdato=2019-09-29|issn=0307-1235|språk=en-GB|avis=The Telegraph|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=After their eventual liberation by American troops in May 1945, Ilona and her son remained in Germany. Admiral Horthy, considered a prisoner of war by the Americans, was not released from a Nuremberg jail until Christmas 1945. In 1948 she and her father-in-law were driven back to Nuremberg, where Horthy testified at the trial of Edmund Veesenmayer, the wartime German plenipotentiary to Budapest.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Miklos-Nagybanyai-Horthy|tittel=Miklós Horthy {{!}} Hungarian statesman|besøksdato=2019-09-29|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>Sakmyster, T. (1996). Miklos Horthy aud the Allies, 1945-1946: Two Documents. ''Hungarian Studies Review'', 23(1):67-79</ref><ref>Kempner, R. M. (1950). The Nuremberg trials as sources of recent German political and historical materials. ''American Political Science Review'', 44(2), 447-459.</ref>

Ungarske nasjonalister har hevdet at Horthy var helt uvitende om skjebnen til de deporterte og at han stanset deportasjonene straks han leste den såkalte Auschwitz-rapporten (av [[Rudolf Vrba]] og Alfred Wetzler som hadde rømt fra Auschwitz i april 1944). Horthys beslutning om å stanse deportasjonene var vesentlig for å redde jødene i Budapest. Veesenmeyer vitnet i saken mot [[László Endre]] og bemerket der at dersom Horthy hadde makt til å stanse deportasjonene i juli så kunne Horthy ha hindret deportasjonene i utgangspunktet. Horthy hadde forpliktet seg til å forsyne Tyskland med flere hundre tusen jødiske arbeidere og han gikk med på at barn, syke og gamle måtte sendes sammen med de arbeidsføre. Ifølge Braham tyder alt dokumentasjon på at Horthy og resten av den toppledelsen i Ungarn var fullt klar over den egentlige hensikten med deportasjonene.{{Sfn|Braham|2004|p=179}}