Redigerer Holocaust (avsnitt)

=== Vest-Europa ===
{{utdypende|Holocaust i Danmark|Holocaust i Norge|Holocaust i Nederland}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-N0619-506, Paris, Jüdische Frauen mit Stern.jpg|miniatyr|Synlig [[jødestjerne]] på klærne ble påbudt i Tyskland fra 1. september 1941,<ref>Kershaw 2009, s. 532</ref> og i det okkuperte Frankrike fra 1. juni 1942. Merkingen styrket sympatien med jødene. Merkingen har røtter tilbake til [[jødedrakt]]en i flere europeiske land. Norske jøder bar aldri slike merker. Bilde fra Paris i juni 1942. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Våren og sommeren 1940 okkuperte Tyskland Norge, Danmark, Nederland, Belgia, Luxembourg og Frankrike. I disse landene ble det ikke opprettet lukkede gettoer som i Polen. Det ble innrettet noen lokale leirer i disse landene dels for internering av utenlandske jøder og senere som transittleirer ved deportering til Øst-Europa. Forholdene i disse leirene var generelt langt bedre enn leirer i Tyskland og Øst-Europa. Fra våren 1942 måtte jøder i Belgia, Nederland og Frankrike gå med jødemerke på klærne, noe som var et tiltak for å skille jøder fra andre innbyggere før deportasjonen og samtidig skapte det til dels mer sympati med jødene i befolkningen ellers. I Frankrike og Belgia var landets egne borgere bedre beskyttet enn jøder med annet statsborgerskap. Frankrikes topografi og plassering gjorde flukt lettere enn i det flate og innstengte Nederland. Sveits og Spania utgjorde mulige fluktruter. I Frankrike ble det satt opp interneringsleirer for utenlandske jøder, disse leirene tok okkupasjonsmakten kontrollen over og brukte dem som transittleirer ved deportering til utryddelsesleirene i Øst-Europa.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 65-67</ref> I det okkuperte [[Belgia]] ble jøder internert og deportert østover fra 4. august 1942.<ref>Yahil, Leni (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry,'' 1932–1945. Studies in Jewish History (Reprint (trans.) ed.). Oxford: Oxford University Press. s. 393. ISBN 0-19-504523-8.</ref> Fra Vest-Europa ble jøder deportert fra sommeren 1942 til 1944 til forskjellige leirer, der Auschwitz var den viktigste.<ref name="ReferenceF"/> I det okkuperte [[Belgia]] ble jøder internert og deportert østover fra 4. august 1942.<ref name="Yahil1991" />

Registrering og merking av jøder et avgjørende grunnlag for den anti-jødiske politikken i Tyskland og okkuperte områder i Vest-Europa. I Belgia, Nederland og Frankrike ble «jøde» definert i egne bestemmelser høsten 1940. I disse tre landene var det okkupasjonsmakten som gjennomførte tiltakene, mens det i Norge var norsk politi og byråkrati som sto for gjennomføringen.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s.12.</ref> Det tyske politiet var for få til å kunne gjennomføre aksjonen uten det norske politiet. Det var ingen organiserte protester mot deportasjonene fra embetsverkets side.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Johansen, Per Ole|tittel=Fortrengning av et nasjonalt traume|publikasjon=Årsskrift - Norsk politihistoriske selskap|url=|dato=|år=2012|sider=140-178|sitat=}}</ref> Etter den tyske invasjonen flyktet omkring 3000 jøder fra Luxembourg, mens 816 ble værende og nesten alle disse ble deportert og drept.<ref name="Bukey" />

Fra Belgia ble 40 prosent deportert, mens 75-80 prosent av de omkring {{formatnum:140000}} jødene i [[Nederland]] ble drept. Fra Nederland ble {{formatnum:110000}} deportert til utryddelsesleirene og av disse overlevde 5000.

====Frankrike====
{{utdypende|Holocaust i Frankrike}}
Etter tysk seier i [[slaget om Frankrike]] ble landet delt i en [[Militæradministrasjonen i Frankrike|militær okkupasjonssone]] i nord og i sør [[Vichy-regimet]] som samarbeidet med nazistene.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 47</ref>  Fra det okkuperte [[Frankrike]] gikk den første deportasjonene til Auschwitz 27. mars 1942.<ref>Blumenkranz, Bernhard (1972). ''Histoire des Juifs en France.'' Toulouse: Éditeur. OCLC 417454239</ref> 

Fra den «frie sonen» som ble kontrollert av [[Vichy-regimet]], ble jøder deportert til den okkuperte delen av Frankrike fra august 1942.<ref name="Yahil1991">Yahil, Leni (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry,'' 1932–1945. Studies in Jewish History. Oxford: Oxford University Press. s. 393. ISBN 0-19-504523-8.</ref> Jødene under Vichy-regimet var i utgangspunktet tryggere enn jødene i den tyske sonen i nord. Noen jøder flyktet til den smale stripen okkupert av Italia, noen få lyktes å flykte til Spania eller Sveits, og mange franske bønder skjulte jøder, spesielt barn. I Belgia og Frankrike var landets egne borgere bedre beskyttet enn flyktninger fra andre land.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 66-67</ref><ref name="Bukey" /><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 221</ref> Jødiske innbyggere i fransk Nord-Afrika var underlagt Vichy-regimets antijødiske tiltak, men ble ellers lite berørt av holocaust som pågikk i Europa.<ref name="Wyman" /> 

Omkring 25 prosent (75&nbsp;000–80&nbsp;000) av Frankrikes {{formatnum:320000}}–{{formatnum:350000}} jøder ble deportert til utryddelselseleirene og de allere fleste av deporterte ble drept (3-5 % overlevde).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Anti-Jewish Policy and Organization of the Deportations in France and the Netherlands, 1940–1944: A Comparative Study|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcl021|url=https://doi.org/10.1093/hgs/dcl021|dato=2006-01-01|fornavn=P.|etternavn=Griffioen|etternavn2=Zeller|fornavn2=R.|serie=3|bind=20|sider=437–473|issn=8756-6583|besøksdato=2021-06-14}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/france|tittel=France|besøksdato=2021-06-14|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> De fleste ble deportert til Auschwitz og resten ble sendt til Majdanek og Sobibor samt noen få til [[Buchenwald]]. Omtrent to tredeler av de deporterte var utenlandske borgere.<ref name="Spiegel" /><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 221</ref>

====Nederland====
[[Fil:Anne Frank lacht naar de schoolfotograaf.jpg|miniatyr|Familien Frank flyttet fra Tyskland til Nederland da Hitler kom til makten. De skjulte seg i [[Anne Frank-huset|et hemmelig rom]] fra 1942 til 1944 der [[Anne Frank]] [[Anne Franks dagbok|skrev dagbok]]. De ble deportert til Auschwitz via [[Durchgangslager Westerbork|Westerbork]], før hun døde av tyfus i [[Bergen-Belsen]]. Dagboken er blant de ti mest leste bøkene i verden og ble i 2009 inkludert i verdens dokumentarv.<ref>{{Kilde www|url=http://www.unesco.org/new/en/communication-and-information/memory-of-the-world/register/full-list-of-registered-heritage/registered-heritage-page-2/diaries-of-anne-frank/|tittel=Diaries of Anne Frank {{!}} United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization|besøksdato=2018-08-19|språk=en|verk=www.unesco.org}}</ref> Under 25 % av jødene i Nederland overlevde. Foto desember 1941.]]
Det okkuperte Nederland var underlagt sivilt tysk styre bestående av en gruppe SS-folk fra Østerrike. Den sivile nederlandske statsadministrasjonen som var igjen i landet adlød det sivile tyske styret. Belgia hadde en eksilregjering i London og belgiske tjenestemenn støttet ikke det tyske styret i landet.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 66</ref> I januar 1941 ga [[Arthur Seyss-Inquart]] ordre om at alle jøder måtte registrere seg: {{formatnum:160820}} fulgte ordren og få unnlot, av disse var {{formatnum:140000}} jøder ifølge den tyske regelen om minst 3 jødiske besteforeldre. Deportasjonen fra transittleiren Westerbork til utryddelsesleirene i Polen begynte i midten av juli 1942.<ref name=":2" /> 

====Norge====
[[Holocaust i Norge|Fra Norge]] ble 770 jøder deportert i 1942 og 1943, av disse overlevde omkring 30.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]].</ref> Etter Nederland var Norge det vesteuropeiske landet med størst relativt tap av den jødiske befolkningen.<ref name="Bartrop" /><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 65-67</ref><ref>[[#refBrodersen1979|Brodersen (1979)]] s. 66</ref><ref name="ReferenceH">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 16</ref> Sammenlignet med Frankrike, Belgia og Nederland gikk interneringen og deporteringen av jødene i Norge svært raskt.<ref>[[#refBruland2008|Bruland (2008)]] s. 9.</ref>

====Danmark====
De vel 7000 jødene i Danmark skulle etter planen interneres og deporteres høsten 1943. Den danske regjeringen vernet om sine jødiske innbyggere, og gjennom en [[Redningen av de danske jødene|stor aksjon]] klarte 95 prosent å komme seg til Sverige. De fleste danske jødene som ble deportert overlevde med hjelp fra Danmark og bare 77 ble drept.<ref name="Søbye 1998">[[#ref=refSobye1998|Søbye (1998)]] s.2.</ref><ref name="Hetland 2012">[[#refHetland2012|Hetland (2012)]] s. 31-32.</ref> Av de danske jødene ble 477 deportert (en stor del skrøpelige eldre som ikke klarte å flykte) til Theresienstadt der de blant annet fikk pakker hjemmefra og besøk av Røde Kors. Omkring 60 døde dansker av sykdom og alderdomssvakhet.<ref name="Vogt-s19" /> [[Arvid Brodersen]] mener at advarsel fra tyske motstandsfolk og direkte støtte fra sentrale personer i okkupasjonsmakten var avgjørende for redningen av de danske jødene. Blant annet var holdningen hos riksfullmektig i Danmark, [[Werner Best]], og hans fortrolige [[Georg Ferdinand Duckwitz]] vesentlige. Danskene ble varslet av den tyske offiseren [[Helmuth James von Moltke]] som (i september 1942 ifølge Brodersen) også hadde advart om en forestående aksjon mot jødene i Norge.<ref>[[#refBrodersen1979|Brodersen (1979)]] s. 68</ref> Werner Best advarte også ledelsen i Berlin om at en aksjon mot de danske jødene ville bli møtt med sterke protester og ville skade samarbeidet med danskene.<ref>[[#refUlstein1995|Ulstein (1995)]] s. 247</ref> Ifølge [[Hannah Arendt]] var Danmark det eneste okkuperte landet som fullt ut beskyttet sine jødiske innbyggere. [[Bernt Hagtvet]] skrev i 2000 at det har oppstått tvil om Danmark på grunn av samarbeidet med okkupanten egentlig bør regnes blant de allierte.<ref name="Hagtvet2000">{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah og Bent Hagtvet| utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | sitat= Fra Hagtvets introduksjon til 2000-utgaven.}} </ref>