Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

=== Enfaset asynkronmotor ===
Enfase asynkronmotorer har burvikling og stator som ligner mye på utformingen i en trefase motor. Forskjellen er at statorviklingene lages for forsyning for kun en fase (to faseledere) fra kraftsystemet. På sitt aller enkleste kan en slik motor ha viklinger distribuert i spor langs statoren. Det oppstår da ikke noe dreiefelt med kun én vekselstrøm tilført, snarere ett pulserende felt, dermed starter ikke rotoren av seg selv ved tilkobling til kraftnettet. Men rotoren kan settes i bevegelse ved eksterne anordninger, noe som får maskinen i gang.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 489.]]</ref> Dette er mye likt tilfellet som ble nevnt lenger opp, der det ble forklart hva som skjer i en trefase asynkronmotor om en av faselederne fjernes<ref name="REM193" /> Enfase asynkronmotorer klassifiseres etter den metoden som brukes for å få dem til å starte. Valg av metode kommer an på ønsket turtall-momentkarakteristikk, moment ved start, driftssyklus, ønske om å begrense startstrømmen, samt kostnader.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 492.]]</ref>

[[Fil:Condensatormotor.svg|thumb|Enfase asynkronmotor med hjelpevikling og [[kondensator]] for start.]]

Tegningen til høyre viser skjematisk oppbyggingen av en enfase asynkronmaskin med hovedvikling, merket U1 – U2 og ''hjelpevikling'' eller også kalt ''startvikling'', merket V1 – V2. I en slik maskin er rundt 2/3 av sporene i statoren benyttet til hovedviklingen, resten er benyttet til hjelpeviklingene. Som tegningen antyder har hjelpeviklingen sin akse 90° på hovedviklingens akse. For å få maskinen til å bli selvstartende må det være en tidsforskyvning mellom de magnetiske feltene fra hver av viklingene, det er nemlig dette som gir et dreiefelt fra statoren. Tegningen viser en kondensator C, som gir den nødvendige faseforskyvningen når denne er innkoblet via bryteren S. Når motoren har oppnådd en viss hastighet kobles kondensatoren ut og maskinen fortsetter å gå med hjelpeviklingen utkoblet. Denne typen ''hjelpefasemotor'' med ''startkondensator'' brukes for kompressorer, pumper, kjøleskap og luftkondisjoneringsanlegg der det kreves høyt moment ved start.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 493-494.]]</ref> En ulempe med denne motoren er lav effektfaktor, typisk cos φ = 0,5 – 0,6.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 201.]]</ref>

En annen og enda enklere startmetode er en maskin med hjelpefase der det er forskjellig forhold mellom resistans og reaktans i de to viklingene. En enkel måte å oppnå dette på er å la hjelpeviklingen ha et noe mindre tverrsnitt enn hovedviklingen. Koblingen blir lik illustrasjonen til høyre, bare at kondensatoren mangler. Også for denne metoden brukes en bryter for å koble ut hjelpeviklingen når turtallet er høyt nok. En slik motor får moderat startmoment, den passer derfor for vifter, sentrifugalpumper, kontorutstyr og apparater med lavt moment ved lavt turtall.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 492-493.]]</ref>

Det er utviklet andre motortyper der kondensatoren ikke kobles ut ved drift, eller der det er to kondensatorer, en for start og en som alltid er tilkoblet.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 495.]]</ref>