Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

==== Krigføringen og moralske spørsmål ====

{{utdypende|bombingen av Warszawa under andre verdenskrig|bombingen av Dresden|atombombene over Hiroshima og Nagasaki}}
For de vestlige allierte var det både under selve krigen og etter to store moralske spørsmål knyttet til krigføringen, bombing av sivile og alliansen med Sovjetunionen. For å understreke forskjellen mellom hva som ble ansett som terrorbombing av aksemaktene (Tyskland, Italia og Japan) ble det fremhevet at alliert bombing var mot militære mål, og var presisjonsbombing. Dette var en bevisst fordreining, særlig i de siste årene av krigen. Det sovjetiske regimets undertrykkende karakter var ganske vidt kjent i vestlige land, særlig etter [[Molotov–Ribbentrop-pakten]], støtte til Sovjetunionen var derfor delvis en utfordring, som dels ble forklart behovet å kjempe mot en felles fiende, dels ved at ubehagelige fakta (som [[Katyn-massakren]]) ble dekket over.<ref>Overy 1995, s. 295–297</ref>

{{sitat|Bruken av teknologi laget en distanse mellom de som planla og utførte, og ofrene. Vestallierte bakkestyrker kunne aldri gått amok i Hamburg og drept førti tusen mennesker.|note=<ref group="note">The use of technology produced a distance between those who planned and executed attacks and the victims themselves. A western ground army would never have run amok in Hamburg, murdering forty thousand people.</ref><ref>Overy 1995, s. 296</ref>|Den britiske historikeren Richard Overy om de moralske dilemma i boken ''Why the Allies Won''}}

De tyske lederne, med diktatoren Adolf Hitler i spissen, fremstilte krigen kun som en amoralsk kamp hvor den mest hensynsløse ville vinne, moralske standpunkt var kun noe de [[Dekadanse|dekadante]] statene Storbritannia og USA var opptatt av.<ref>Overy 1995, s. 302–304</ref>