Redigerer Øst-Tyskland (avsnitt)

== Befolkning ==
Etter andre verdenskrig levde det knapt 19 millioner mennesker i [[den sovjetiske okkupasjonssone]]n. Rundt 4 millioner av 1948-befolkningen var fordrevne tyskere fra områdene øst for [[Oder-Neisse-linjen]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.populstat.info/Europe/germanec.htm |tittel=East Germany : country population |besøksdato=2009-08-30 |arkiv-dato=2010-08-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100811041417/http://www.populstat.info/Europe/germanec.htm |url-status=død }}</ref>

Befolkningen var overveiende etnisk tysk med en liten minoritet [[Vestslavere|vestslaviske]] [[sorbere]]. Byer og tettsteder sto for 77 % av innbyggerne og kvinner utgjorde 52,7 % av befolkningen i 1985. Levealderen var 69,5 år for menn og 75,4 år for kvinner. DDR hadde offisielt en ateistisk ideologi og landet hadde religionsfrihet. Religionsutøvelse- og undervisning ble motarbeidet av myndighetene. Omkring 47 % av befolkningen ble regnet som protestantisk, 7 % katolikker og 46 % var uten tilknytning til religionssamfunn. Tysk var offisielt språk og dette ble talt av de aller fleste. Omkring {{formatnum:100000}} snakket polsk og {{formatnum:75000}} snakket [[sorbisk]], mens jiddisch er forsvunnet fra landet..<ref name="Damms28" />

Fra 1950 til 1978 sank folketallet i landet fra 18,36 millioner til 16,75 millioner, og skyldes hovedsakelig migrasjon før 1961 (omkring 3 millioner utvandret før 1961). Mot slutten av andre verdenskrig kom det rundt 4 millioner fordrevne og flyktning østfra inn i det som ble eller var den sovjetiske sonen. Folkestrømmen østfra var alle slags mennesker, var det hovedsakelig unge og godt utdannede (leger, ingeniører, vitenskapsfolk) som flyttet til Vest-Tyskland noe som hadde negative konsekvenser for landets økonomi og et fall i fødselstallene fordi de som reiste var i den meste fruktbare alderen. DDR hadde dermed i lang tid en aldrende befolkning. Etter oppføringen av Berlinmuren i 1961 tillot myndighetene stort sett bare eldre mennesker utenfor arbeidsstyrken å utvandre.<ref name="geografisk6"/> I 1989 flyttet {{formatnum:300000}} til Vest-Tyskland.<ref name="Damms28"/>

=== Folketall og utvikling ===
Befolkningen i DDR minket faktisk hele den tiden staten eksisterte; den gikk fra 19 millioner i 1948 til 16 millioner i 1990. Det var to grunner til dette:
* Fra dannelsen av DDR til byggingen av Berlinmuren i august 1961 flyktet svært mange mennesker til vesten, først og fremst til Vest-Tyskland der de automatisk ble statsborgere. Politiske årsaker, familiegjenforening eller ønske om bedre arbeid og høyere levestandard var blant grunnene til dette. Også etter 1961 var det mange vellykkede fluktaksjoner. Fra 1949 til 1989 flyktet rundt 3 millioner mennesker, dvs gjennomsnittlig {{formatnum:75000}} mennesker i året.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.ddr-wissen.de/wiki/ddr.pl?Fl%Fcchtlinge
|tittel=Flüchtling
 |besøksdato=2009-09-05
 |forfatter=DDR-lexicon
|format=
|verk=
}}</ref> DDR på sin side utviste enkeltpersoner og tillot frikjøp av politiske fanger. Dessuten tillot DDR pensjonister å utvandre til Vest-Tyskland. På denne måten sparte staten pensjonspenger. Dette førte til at antall personer over 60 år i DDR sank fra 22,1 prosent i 1970 til 18,3 prosent i 1985 og gjorde DDRs befolkning gjennomsnittlig yngre enn Vest-Tysklands befolkning.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.country-studies.com/germany/population---historical-background.html
 |tittel=Population-historical background
 |besøksdato=2009-09-05
 |forfatter=Country Studies
 |format=
 |verk=
 |arkiv-dato=2009-11-01
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091101133834/http://country-studies.com/germany/population---historical-background.html
 |url-status=yes
 }}</ref>

* Med innføringen av p-pillen og legalisering av abort sank fødselstallene. Som i andre utviklede land gikk trenden vekk fra storfamilien til familien med ett til to barn. DDR hadde svært lave fødselstall.<ref>{{Kilde www |url=http://www.country-studies.com/germany/population---historical-background.html |tittel=Germany Population – Historical Background |besøksdato=2009-08-30 |arkiv-dato=2009-11-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091101133834/http://country-studies.com/germany/population---historical-background.html |url-status=yes }}</ref> Dette står i sterk kontrast til nabostaten Polen som i 1950 hadde en befolkning på 24 millioner (litt mer enn DDR) og som hadde 38 millioner innbyggere i 1990 (dobbelt så mange som DDR).

Innbyggere og sysselsatte i DDR i millioner mennesker (S.&nbsp;8 og 17):<ref name="stjbddr89">''Statistisches Jahrbuch der DDR'', Staatsverlag der DDR Juni 1989, 1.&nbsp;Auflage, ISBN 3-329-00457-6</ref>

{|class="wikitable"
!År!!Innbyggere (Mio.)!!Sysselsatte <br>(Lærlinger ikke medregnet, Mio.)
|-
|1950
|{{formatnum:18388}}
|{{formatnum:7196}}
|-
|1960
|{{formatnum:17188}}
|{{formatnum:7686}}
|-
|1970
|{{formatnum:17068}}
|{{formatnum:7769}}
|-
|1980
|{{formatnum:16740}}
|{{formatnum:8225}}
|-
|1988
|{{formatnum:16675}}
|{{formatnum:8594}}
|}

=== Folkegrupper ===
==== Minoriteter ====
DDR var et svært homogent land, men etniske minoriteter fantes, først og fremst sorbere. Det fantes også en liten jødisk minoritet.

===== Sorbere =====
[[File:Bundesarchiv Bild 183-16209-0002, Sorbische Bäuerin.jpg|thumb|Sorbisk innbygger fra [[Kreis Bautzen]] (1952)]]
Det [[vestslaviske språk|vestslaviske]] folkeslaget [[sorbere]] (historisk kalt [[vendere]]) hadde en distinkt kultur.  De holdt til i den historiske regionen [[Lausitz]]. I [[Cottbus]] i den historiske provinsen [[Niederlausitz]] i [[Brandenburg]] snakket de [[lavsorbisk]]. I [[Oberlausitz]], i kretsene [[kreis Görlitz|Görlitz]], [[kreis Niesky|Niesky]], [[Kreis Weißwasser|Weißwasser]], [[Kreis Löbau|Löbau]] og [[kreis Zittau|Zittau]], snakket de [[høysorbisk]]. Rundt {{formatnum:100000}} mennesker snakket sorbisk i 1950-årene. Ved murens fall var de rundt 50–{{formatnum:60000}}. Sorberne ble offisielt anerkjent som en etnisk minoritet og mer enn 100 sorbiske skoler og akademiske institusjoner ble grunnlagt. På grunn av den statlige undertrykkelsen av kirken og tvangskollektiviseringen ble denne politikken vingeklippet og etter hvert ble andelen mennesker som snakket sorbisk halvert.

Sorberne ble et problem for regimet på grunn av religiøs standhaftighet og motstand mot nasjonaliseringen av jordbruket. Under tvangskollektiviseringen var det mange episoder med konflikter og motstand. Under oppstanden i 1953 var det flere voldelige sammenstøt mellom sorbiske demonstranter og politi.

===== Jøder =====
Det var på det meste {{formatnum:4500}} jøder i DDR. Ved murens fall var det rundt 380 medlemmer i fem jødiske menigheter i DDR. Den største gruppen jøder fantes i Øst-Berlin.<ref name="Peggy März 2010"/>

Det svært lave antallet henger sammen med DDR-statens [[antisemittisme|antisemittiske]] politikk i 1950-årene. Politikken fikk betegnelsen «anti-kosmpolittisme» og inngikk i bølgen av utrenskinger, deportasjoner og henrettelser i de andre landene i den sovjetiske innflytelsessfæren i årene før Stalins død, slik som [[Slánský-prosessen]] i [[Tsjekkoslovakia]] 1952/53. Mennesker som tilbragte nazi-tiden i vestlig eksil var særlig utsatt. De ble muligens anklaget for samarbeid med vesten og stemplet som verktøy for imperialismen. Sentralkomitemedlemmet [[Paul Merker]] ble i 1950 arrestert og beskyldt for å være fransk agent og de jødiske menighetenes hovedkontor ble ransaket. Merker ble rehabilitert først i 1956. I januar 1953 flyktet [[Julius Meyer]], medlem av [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], representant i [[Volkskammer]] og president for forbundet av de jødiske menighetene i DDR, til Vest-Tyskland. Han hadde overlevd [[Auschwitz]] og [[Ravensbrück]] og ledet siden 1949 Berlins jødiske menighet sammen med [[Heinz Galinski]].

Fra 1958 til 1989 hadde [[politbyrået]] i SED, DDRs maktsentrum, jødiske medlemmer ([[Albert Norden]] og [[Hermann Axen]]).

Frem til Berlinmuren ble bygget i 1961 skrumpet antall registrerte jøder i DDR til rundt 1500. Jøder som hadde overlevd [[Holocaust]] ble anerkjent som ''«Verfolgte des Naziregimes»'' (en offisisell betegnelse på personer som ut fra en anti-fascistisk grunnholdning hadde gjort motstand mot nazi-regimet eller som ut av etniske, religiøse eller andre grunner ble forfulgt) og fikk statspensjon som andre begunstigede personer, men deres lidelser og ofre ble alltid neddempet i forhold til den kampen som var blitt ført av anti-fascister og KPD-medlemmer.

DDR definerte seg som en [[antifascisme|antifascistisk]] stat og var dertil sterkt [[Israel]]-fiendtlig. Den tok ikke på seg noe ansvar for [[Holocaust]]. I motsetning til [[Vest-Tyskland]] som utbetalte enorme erstatningsbeløp, ga den ingen kompensasjon til jøder i utlandet som hadde vært ofre for det tredje rikes jødeforfølgelser under den annen verdenskrig.

==== Innvandrere ====
Det innvandret rundt {{formatnum:550000}} mennesker fra Vest-Tyskland til DDR, mens rundt 3 millioner mennesker utvandret. Dette førte til en akutt mangel på arbeidskraft. I 1960-årene begynte staten å ta inn arbeidsinnvandrere. Vest-Tyskland kalte arbeidsinnvandrere for «gjestearbeidere» ''(Gastarbeiter)'', mens DDR-regimet benyttet navnet «avtalearbeidere» ''(Vertragsarbeiter)''.

Innvandringen skjedde etter avtaler som ble inngått med andre medlemsland i Comecon – Polen ([[1965]]), Ungarn ([[1967]]), Mosambik ([[1979]]) og Vietnam ([[1980]]). I den «sosialistiske broderhjelpens» regi ble det også inngått avtaler med Angola og Cuba.

Arbeidsinnvandringen tok seg svært opp særlig på midten av 1980-årene.<ref name="DDR-lexicon Vertragsarbeiter">{{Kilde www
 |url=http://www.ddr-wissen.de/wiki/ddr.pl?Vertragsarbeiter
|tittel=Vertragsarbeiter
 |besøksdato=2009-09-16
 |forfatter=DDR-lexicon
 |format=
 |verk=

}}</ref> 
I 1981 arbeidet det {{formatnum:24000}} fremmedarbeidere i DDR. Om man ser bort fra familiene til de sovjetiske stridskrefter i DDR ([[GSSD]]) levde det i 1989 cirka {{formatnum:190000}} utlendinger i DDR, noe som tilsvarte en prosent av den arbeidsdyktige befolkningen. Av disse var {{formatnum:45000}} utlendinger som befant seg i landet som ektefeller til østtyskere og {{formatnum:9000}} studenter. Av de resterende var {{formatnum:94000}} fremmedarbeidere.<ref>Susanne Timm, Parteiliche Bildungszusammenarbei. Das Kinderheim Bellin für nambibische Flüchtlingskinder in der DDR, Waxmann 2007, side 90</ref> To tredjedeler av disse igjen var av vietnamesisk herkomst. Etter 1990 søkte den tyske regjering å sende disse hjem. Kun få av vietnameserne fikk oppholdstillatelse i [[Tyskland]].<ref>Klaus J. Bade, Migrationsreport 2002. Frankfurt am Main: Campus, 2002.</ref>

{|class="wikitable" style="text-align:center;"
|+Oversikt over fremmedarbeidere i DDR etter år (cirkatall)
!År
|1966
|1967
|1969
|1970
|1971
|1974
|1977
|1978
|1979
|1980
|1981
|1984
|1986
|1987
|1988
|1989
|-
!Antall
|{{formatnum:3500}}
|{{formatnum:14000}}
|{{formatnum:14134}}
|{{formatnum:12200}} 
|{{formatnum:14800}}
|{{formatnum:18680}}
|{{formatnum:16500}}
|{{formatnum:18692}}
|{{formatnum:20597}}
|{{formatnum:26006}}
|{{formatnum:24000}}
|{{formatnum:29000}}
|{{formatnum:61000}}
|{{formatnum:52015}}
|{{formatnum:87793}}
|{{formatnum:93568}}
|}
'''Fremmedarbeidere i DDR 31. desember 1989 etter nasjonalitet (Cirkatall)'''<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.migration-online.de/beitrag._cGlkPTExJmlkPTI2NTE_.html
 |tittel=Ausländische Arbeitskräfte in der DDR am 31.12.1989
 |besøksdato=2009-09-05
 |forfatter=DGB Bildungswerk (Tysk LO)
 |format=
 |verk=
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090627095916/http://www.migration-online.de/beitrag._cGlkPTExJmlkPTI2NTE_.html
 |arkivdato=2009-06-27
 |url-status=død
 }}
</ref>
{|class="wikitable"
!Antall !! Nasjonalitet
|-
|align="right" |{{formatnum:59000}} ||Vietnam
|-
|align="right" |{{formatnum:15100}} ||Mosambik
|-
|align="right" |{{formatnum:8300}} ||Cuba 
|-
|align="right" |{{formatnum:1300}} ||Angola
|-
|align="right" |900 || [[Kina]]
|}

==== Sovjetborgere ====
Til sammen var det på det meste over en halv million sovjetiske borgere i DDR. Over 10 millioner sovjetborgere var i årene 1949 til 1989 bosatt i DDR en viss periode.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf 
 |tittel=Stadt der Vielfalt-Das Entstehen des neuen Berlin durch Migration 
 |besøksdato=2009-09-05 
 |forfatter=Der Beauftragte des Berliner Senats für Integration und Migration 
 |format=PDF, side 34 
 |verk= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130921055244/http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf 
 |arkivdato=2013-09-21 
}}</ref>

De {{formatnum:330000}} sovjetiske soldatene i DDR (GSSD) utgjorde naturlig nok et stort arbeidspotensial. Disse arbeidet mot betaling i mat og dagligvarer. Offisielt fant dette ikke sted da de sovjetiske stridsenhetene tross alt var seierherrer fra den annen verdenskrig og ikke var ment å være håndlangere for tyskere. For de sovjetiske soldatene var småarbeidet en kjærkommen avveksling fra kasernelivet.<ref name="DDR-lexicon Vertragsarbeiter"/>

==== Flyktninger ====
DDR tok i mot flyktninger fra flere land; greske kommunister, veteraner fra [[den spanske borgerkrigen]], algirske [[FLN]]-krigere, sydafrikanske [[ANC]]-aktivister, palestinere fra [[PLO]], [[Namibia|namibiske]] [[SWAPO]]-medlemmer og over {{formatnum:2000}} [[chile]]nere som hadde flyktet fra [[Augusto Pinochet|Pinochets]] diktatur.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf 
 |tittel=Stadt der Vielfalt-Das Entstehen des neuen Berlin durch Migration 
 |besøksdato=2009-09-05 
 |forfatter=Der Beauftragte des Berliner Senats für Integration und Migration 
 |format=PDF, side 106 
 |verk= 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130921055244/http://www.schule-ohne-rassismus.org/fileadmin/pdf/stadt_der_vielfalt_bf.pdf 
 |arkivdato=2013-09-21 
}}</ref>

=== Helse og levealder ===
På slutten av DDRs eksistens begynte overvekt å bli et problem. Røyking var svært utbredt, og landet hadde et økende alkoholproblem. Forventet levealder for femtiåringer var i [[1981]] 73,39 år for menn, sammenlignet med 74,19 i Vest-Tyskland. Dødsraten per {{formatnum:10000}} innbygger for alle aldre var i 1961 132,7 for menn sammenlignet med 118,33 i Vest-Tyskland. For kvinner var den 144,8 i DDR og 115,94 i Vest-Tyskland. Forskjellene mellom østtysk og vesttysk dødsrate kommer av den høyere østtyske raten i gruppen 65–75 år. Det var 32,3 flere dødsfall per {{formatnum:10000}} innbyggere i denne gruppen i DDR enn det var i Vest-Tyskland.<ref>{{Kilde www|url=http://www.osaarchivum.org/files/holdings/300/8/3/text_da/27-3-16.shtml|tittel=Digital Archive|besøksdato=2009-09-05|forfatter=|format=|verk=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110727231111/http://www.osaarchivum.org/files/holdings/300/8/3/text_da/27-3-16.shtml|arkivdato=2011-07-27}}</ref>

==== Barnedødelighet og forventet levealder ==== 
Statistikken er over barnedødelighet og forventet levealder i DDR sammenlignet med andre land nær slutten av landets eksistens.<ref name="FN-statistikk 1989"/>

{|class="wikitable" style="text-align:right"
! align="center" | Land || align="center" |Barnedødelighet <br>per {{formatnum:1000}} <br>fødsler (1989)|| align="center" |Forventet <br>levealder <br>ved fødsel (1989)
|-
!colspan="3"|Sosialistiske stater
|-
|DDR
|10
|72,8
|-
|Tsjekkoslovakia
|13
|71,7
|-
|Ungarn
|20
|69,1
|-
|Polen
|21
|70,2
|-
|Sovjetunionen
|25
|69,2
|-
|Kina
|32
|ikke kjent
|-
!colspan="3"|Ikke-sosialistiske stater
|-
|Vest-Tyskland
|5
|75,9
|-
|USA
|11
|75,4
|}

=== Språk ===
[[Fil:Dialekte in der DDR.png|miniatyr|Dialekter i DDR rundt 1990.]]

DDR var [[tysk]]språklig. I områdene rundt distriktene [[Dresden]] og [[Cottbus]] ble også de vestslaviske språkene [[Sorbisk språk|oversorbisk]] og [[Sorbisk språk|nedersorbisk]] brukt av de [[Sorbere|sorbiske]] minoritetene. Disse språkene ble anerkjent av DDRs regjering.

[[Benrahterlinjen]] delte landet i vest og øst på høyde med distriktene Magdeburg, Potsdam og Frankfurt. Linjen gikk mellom Nordhausen og Frankfurt (Oder). Nord for denne linjen ble de lavtyske dialektene [[Mecklenburgisch-Vorpommersch]] og [[Mark-Brandenburgisch]]/Märkisch snakket.

=== Religion ===
I DDR fantes det flere ulike trossamfunn. De største var de kristne kirker. Ved siden av de åtte [[evangelisk kristendom|evangeliske]] kirker (fra 1969 sammenslått i ''Bund der Evangelischen Kirchen'') og [[den katolske kirke|den romersk-katolske kirke]] fantes det følgende frikirker: ''Bund Evangelisch-Freikirchlicher Gemeinden in der DDR'', ''Bund Freier evangelischer Gemeinden'', ''Evangelisch-methodistische Kirche'', [[brødremenigheten]], [[mennonitter|mennonitt-menigheten]] og [[kvekere]]. I tillegg kom den evangelisk-lutherske frikirke, den evangelisk-lutherske (gammel-lutherske) kirke og ''Kirchenbund Evangelisch-Reformierter Gemeinden in der DDR''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.kas.de/wf/de/71.6606/ |tittel=Konrad-Adenauer-Stiftung: ''Freikirchen in der ehemaligen DDR'' |besøksdato=2009-08-29 |arkiv-dato=2017-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201035957/http://www.kas.de/wf/de/71.6606/ |url-status=yes }}</ref>

I 1950 hørte 85 % av DDR-borgerne til en evangelisk kirke og om lag 10 % til den katolske kirke. Til 1989 gikk andelen av kirkemedlemmer i befolkningen tydelig tilbake; kun 25 % av befolkningen var da protestanter og 5 % var katolikker. Andelen av konfesjonsløse steg i perioden 1950 til 1989 fra 6 % til 70 %.

Fra 1980-årene dukket det også opp buddistiske, hinduistiske og muslimske grupper. De religiøse grupperingene var de eneste legale organisasjonene som var uavhengig av staten.

==== Jødiske menigheter ====
Det fantes jødiske menigheter i landet og på det meste var det rundt {{formatnum:4500}} jøder i DDR. Ved murens fall levde det rundt 380 jøder i DDR, fordelt på fem menigheter. Den største gruppen jøder fantes i Øst-Berlin.<ref name="Peggy März 2010">Peggy März, Antisemitismus und Antizionismus in der DDR, Magistergrad i historie ved Freie Universität Berlin Friedrich-Meinecke-Institut 2010.</ref>

Se eget avsnitt om jøder i DDR.

==== Forholdet mellom kirkesamfunn og staten ====
DDR var en stat som med basis i [[marxismen-leninismen]] forfektet et [[Ateisme|ateistisk]] livssyn. Kirkesamfunn var uglesett av regimet og ble utsatt for ensretting og overvåkning. Staten søkte også å overta eller fortrenge ritualer vanligvis forbundet med kirkelige riter og tradisjoner. [[Jugendweihe]] var en ikke-religiøs konfirmasjon der ungdom lovet troskap til DDR.

[[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SEDs]] sentralkomite hadde en Arbeitsgruppe für Kirchenfragen som forberedte kirkepolitiske vedtak for sekretariatet og politbyrået. Man kan si at alle viktige kirkepolitiske spørsmål ble avgjort av politbyrået og byråets generalsekretær.

Kirken var grundig overvåket av Stasi gjennom hele DDRs eksistens. Seksjonen HA XX/4 i [[Stasi|Ministeriet for Statssikkerhet]] (Stasi) holdt nøye oppsikt med de ulike trossamfunnene. Likevel ble ulike kirkesamfunn viktige baser for alle de folkelige demonstrasjoner og protester som i 1989 veltet SED-staten.<ref>Turid Astrid Sandsleth Reksten, Prest mellom Ampelmänner og Trabanter : tre prestelagnader i DDR, Oslo 2007</ref>