Redigerer
Rettsoppgjør etter holocaust
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Østerrike=== SS-Hauptsturmführer [[Siegfried Seidl]] var blant annet kommandant for [[Theresienstadt]]. I Ungarn medvirket han som rådgiver ved internering og deportering av jøder flere steder. Han ble arrestert, dømt og henrettet i Østerrike i 1946. SS-Hauptsturmführer Franz Novak unngikk rettsforfølgelse i 15 år. I 1972 ble Novak i Wien dømt til syv års fengsel etter en serie rettssaker som begynte i 1964.{{sfn|Braham|2000|page=262}} [[Ernst Lerch]], [[Odilo Globocnik]]s assistent i Lublin, flyktet fra alliert fangenskap og levde deretter som en fri mann til 1972 da han ble stilt for retten blant annet etter påtrykk fra [[Simon Wiesenthal]]. Etter to dager i retten frafalt den østerrikske påtalemakten tiltalen av uklare grunner.<ref>Skal svare for mordene på 1,5 millioner jøder. ''Arbeiderbladet'', 16. mai 1972, s10. «Hvis jødemorderne fra kommando Reinhardt skulle frifinnes ville det være en politisk og moralsk skandale av rang. Myndighetene er tydelig nervøse, ikke minst fordi delstaten Kärnten der prosessen finner sted, var temmelig brunfarget under krigen.»</ref><ref>Poprzeczny, J. (2004). ''Odilo Globocnik, Hitler’s Man in the East.'' McFarland, Jefferson North Carolina.</ref> [[Mossad]] planla å drepe Lerch i 1980-årene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.krone.at/1716480|tittel=Mossad wollte NS-Schergen Murer und Lerch töten|besøksdato=2019-07-04|forfattere=|dato=1. juni 2018|språk=de|verk=krone.at|forlag=|sitat=Der israelische Geheimdienst Mossad hat im Jahr 1980 die Tötung zweier gesuchter österreichischer NS-Kriegsverbrecher in der Steiermark und Kärnten beabsichtigt. Franz Murer, der als „Schlächter von Wilna“ traurige Berühmtheit erlangte, hätte auf seinem Bauernhof bei Gaishorn im Bezirk Liezen erschossen werden sollen, Ernst Lerch, ein Mitorganisator des Massenmords an 1,8 Millionen polnischen Juden, sollte mit einer Autobombe in Klagenfurt liquidiert werden.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why the Mossad failed to capture or kill som many fugitive nazis|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/outlook/why-the-mossad-failed-to-capture-or-kill-so-many-fugitive-nazis/2017/09/22/e74b964c-9e30-11e7-9c8d-cf053ff30921_story.html|etternavn=|fornavn=|dato=22. september 2017|side=|sitat=}}</ref> I 1972 gjennomførte østerriksk rettsvesen i Wien en Auschwitz-prosess som prosessen i Frankfurt. Bare to personer ble stilt for retten. De to hadde vært arkitekter for SS og hadde hatt ansvar for utforming og oppføring av gasskammeret i [[Birkenau]]. De ble frikjent uten at saken fikk særlig oppmerksomhet i Østerrike.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Realms of Oblivion: The Vienna Auschwitz Trial|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938907000787|url=https://www.cambridge.org/core/journals/central-european-history/article/realms-of-oblivion-the-vienna-auschwitz-trial/CD07DCF2C34C8B66CE80811438932B0C|dato=2007|forfattere=|fornavn=Michael Thad|etternavn=Allen|via=|serie=3|språk=en|bind=40|hefte=|sider=397–428|issn=1569-1616|besøksdato=2020-02-26|sitat=On March 10, 1972, a little-known Auschwitz trial came to a rather unremarkable conclusion with the release of Fritz Ertl and Walter Dejaco. Both had served as SS architects in the Central Construction Directorate(ZBL)-Auschwitz. Both were part of a team responsible for designing and building the gas chambers of Birkenau. The District Attorneys' Office of Vienna had prepared the case against them with great ambition nearly a decade before. Prosecutors originally had in mind something like the Frankfurt Auschwitz Trial in the Federal Republic of Germany, which included more than twenty defendants. Such plans were speedily curtailed.}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder DOI-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon