Redigerer Norges vassdrags- og energidirektorats historie (avsnitt)

====Marshallhjelpen====
[[Marshallhjelpen]] ble lansert av USA i 1947 og ga økonomisk støtte for gjenreisningsprogrammer etter andre verdenskrig. Norge var blant de land som mottok marshallhjelp, og som en forutsetning ble det satt krav til at mottagerlandene skulle lage en plan for pengebruken. I det norske programmet ble vannkraft og industriproduksjon av [[råvarer]] fremmet som en del av gjenoppbygging av Europeisk økonomi. Samtidig var visjonen at dette skulle dette gi store inntekter til norsk industri.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 28-29.]]</ref>

Nå viste det seg at de Europeiske landene som satt i komiteen for samordningen av Marshallhjelpen ikke var særlig interessert i at Norge skulle bli storeksportør av aluminium. Land som Frankrike, Sveits, Østerrike og Italia hadde egen aluminiumindustri å ta hensyn til, og fryktet at billig norsk aluminium basert på vannkraft ville utkonkurrere hjemmeindustrien.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 38.]]</ref> En hadde også forhandlinger med et Canadisk selskap om finansiering av et aluminiumsverk, men her strandet forhandlingene i innspurten.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 36.]]</ref> Det som i neste omgang reddet planene om norsk aluminiumindustri, da i første omgang på Sunndalsøra, var at amerikanerne hadde direkte interesse av norsk eksport av aluminium. I de første årene etter krigen ble Europas behov for aluminium dekket av USA og Canada. Imidlertid ønsket ikke USA av strategiske grunner at aluminium skulle eksporteres.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 39.]]</ref> Med slike egeninteresser og et eget fond innenfor Marshallplanen uten europeisk innflytelse ble det enighet om amerikansk finansiering av aluminiumsverk på [[Årdal og Sunndal Verk|Sunndalsøra]] og bygging av Aura kraftverk. Via Marshallplanen ble hele finansieringen gitt som et lån på 170 millioner i amerikansk og europeisk valuta. Lånet hadde en  rente 2,5 %, en tilbakebetalingstid på 10 år og tilbakebetalingen skulle skje i form av aluminium. Med den norske statens iherdige innsats fikk en altså på plass en gunstig avtale som ga startskuddet for industrireisningen.<ref>[[#SKVI|Dag Ove Skjold:''Statens Kraft 1947-1965'' side 40.]]</ref>