Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

== Spesielle motorer for mindre ytelser eller bruk ==
[[Fil:Motors01CJC.jpg|thumb|Et lite utvalg små motorer. De to største er asynkronmotorer med ytelse henholdsvis 750&nbsp;W og 25&nbsp;W. Motoren til høyre for 9&nbsp;V-batteriet er først en CD-spillermotor, så en børstet DC elektrisk motor vanlig som leketøysmotor, så en skrittmotor (en stepper) med [[Ledeskrue|ledeskrue]] for å flytte [[Sleide|sleiden]] CD-laserhodet er festet til.]]

På engelsk er det definert en samlebetegnelse for små motorer med ytelse under en hestekraft, de såkalte ''fractional horsepower motors'', som direkte oversatt betyr «brøkdels hestekraft-motorer». En passende norsk betegnelse kan være motorer med liten ytelse. Felles for disse er at de er billige å produsere for bruk i forskjellige typer apparater i husholdninger, kontorer og industri. Mange av disse små motorene lages for enfase strømforsyning. Det finnes mange flere typer og variasjoner av motorer innenfor denne kategorien enn for store motorer.<ref name="DNTO488" /> En av årsakene til at disse motorene er billige er at de produseres i svært store serier.

Enfase asynkronmotorer benyttes i stor utstrekning, da disse er støysvake og vedlikeholdsfrie. Seriemagnetiserte likestrømsmotorer kan tilknyttes vekselspenning, de kalles da for universalmotorer, og brukes i stor utstrekning der det er behov for hastigheter over 3000&nbsp;r/min.<ref>[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 197]]</ref> Flere av motortypene i dette kapittelet er nødvendigvis ikke små, for eksempel kan motorer med permanente magneter brukes der det er behov for store effekter.

De spesielle motorenes virkemåte er i stor grad basert på de samme prinsippene som hovedtypen av motorer presentert over, men de er gjerne kombinasjoner av konsepter og konstruksjonsdetaljer fra flere av disse.

=== Enfaset asynkronmotor ===
Enfase asynkronmotorer har burvikling og stator som ligner mye på utformingen i en trefase motor. Forskjellen er at statorviklingene lages for forsyning for kun en fase (to faseledere) fra kraftsystemet. På sitt aller enkleste kan en slik motor ha viklinger distribuert i spor langs statoren. Det oppstår da ikke noe dreiefelt med kun én vekselstrøm tilført, snarere ett pulserende felt, dermed starter ikke rotoren av seg selv ved tilkobling til kraftnettet. Men rotoren kan settes i bevegelse ved eksterne anordninger, noe som får maskinen i gang.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 489.]]</ref> Dette er mye likt tilfellet som ble nevnt lenger opp, der det ble forklart hva som skjer i en trefase asynkronmotor om en av faselederne fjernes<ref name="REM193" /> Enfase asynkronmotorer klassifiseres etter den metoden som brukes for å få dem til å starte. Valg av metode kommer an på ønsket turtall-momentkarakteristikk, moment ved start, driftssyklus, ønske om å begrense startstrømmen, samt kostnader.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 492.]]</ref>

[[Fil:Condensatormotor.svg|thumb|Enfase asynkronmotor med hjelpevikling og [[kondensator]] for start.]]

Tegningen til høyre viser skjematisk oppbyggingen av en enfase asynkronmaskin med hovedvikling, merket U1 – U2 og ''hjelpevikling'' eller også kalt ''startvikling'', merket V1 – V2. I en slik maskin er rundt 2/3 av sporene i statoren benyttet til hovedviklingen, resten er benyttet til hjelpeviklingene. Som tegningen antyder har hjelpeviklingen sin akse 90° på hovedviklingens akse. For å få maskinen til å bli selvstartende må det være en tidsforskyvning mellom de magnetiske feltene fra hver av viklingene, det er nemlig dette som gir et dreiefelt fra statoren. Tegningen viser en kondensator C, som gir den nødvendige faseforskyvningen når denne er innkoblet via bryteren S. Når motoren har oppnådd en viss hastighet kobles kondensatoren ut og maskinen fortsetter å gå med hjelpeviklingen utkoblet. Denne typen ''hjelpefasemotor'' med ''startkondensator'' brukes for kompressorer, pumper, kjøleskap og luftkondisjoneringsanlegg der det kreves høyt moment ved start.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 493-494.]]</ref> En ulempe med denne motoren er lav effektfaktor, typisk cos φ = 0,5 – 0,6.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 201.]]</ref>

En annen og enda enklere startmetode er en maskin med hjelpefase der det er forskjellig forhold mellom resistans og reaktans i de to viklingene. En enkel måte å oppnå dette på er å la hjelpeviklingen ha et noe mindre tverrsnitt enn hovedviklingen. Koblingen blir lik illustrasjonen til høyre, bare at kondensatoren mangler. Også for denne metoden brukes en bryter for å koble ut hjelpeviklingen når turtallet er høyt nok. En slik motor får moderat startmoment, den passer derfor for vifter, sentrifugalpumper, kontorutstyr og apparater med lavt moment ved lavt turtall.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 492-493.]]</ref>

Det er utviklet andre motortyper der kondensatoren ikke kobles ut ved drift, eller der det er to kondensatorer, en for start og en som alltid er tilkoblet.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 495.]]</ref>

=== Vekselstrøms universalmotor ===
Den seriemagnetiserte likestrømsmotoren kan også tilknyttes vekselstrøm. Årsaken til dette er at det magnetiske feltet fra polene skifter polaritet samtidig som feltet fra ankret skifter retning. Dette gjør riktignok at momentet pulserer i takt med vekselspenningens sinuskurve, men motoren har allikevel én rotasjonsretning. Motorens pulsering vil ha frekvens som er dobbelt så stor som frekvensen til kraftnettet. Til tross for dette vil denne typen motorer ha en karakteristikk mye lik en tilsvarende likestrømsmotor. Disse motorene brukes der liten vekt er viktig, som for eksempel i støvsugere, kjøkkenutstyr og elektrisk verktøy der hastigheten gjerne ligger i intervallet 1500 til 15&nbsp;000&nbsp;r/min.<ref name="DNTO512">[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 512.]]</ref>

Når det gjelder kostnad i forhold til ytelse, er disse motorene de gunstigste av alle små-motorer. Imidlertid er ulempene mye støy, kort livslengde og store hastigheter.<ref name="DNTO512" /> Hastigheten til universalmotoren kan enkelt kontrolleres ved hjelp av tyristorer som regulerer spenningen. Dette kan gjøres enkelt manuelt av brukeren uten at noen regulator er del av utrustningen.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 513.]]</ref>

I denne artikkelen er det flere bilder som viser komponenter fra denne typen motor.

=== Repulsjonsmotor ===
{| class="wikitable" align="right"
|-
! Tomgang
! Kortsluttet
! Posisjon for rotasjon<br />
med klokken
! Posisjon for rotasjon<br />
mot klokken
|-
|[[Fil:Repulsion als symbol kurzschluss.svg|center|100px]]
|[[Fil:Repulsion als symbol leerlauf.svg|center|100px]]
|[[Fil:Repulsion als symbol rechtslauf.svg|center|100px]]
|[[Fil:Repulsion als symbol linkslauf.svg|center|100px]]
|}

En universalmotor som omtalt ovenfor kan kobles opp uten at rotorviklingene er tilknyttet den eksterne kretsen. Det er mulig å koble sammen børstene med en leder med liten motstand, noe som gir en repulsjonsmotor. Når så statorviklingene tilknyttes vekselstrøm fra kraftsystemet vil det oppstå et pulserende magnetisk felt som induserer spenning i rotoren, når så kommutatoren via børstene er kortsluttet går det strøm i rotorviklingene. I neste omgang fører dette til at det oppstår et drivende moment på rotoren.<ref>{{Kilde www| forfatter= |url=http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Repulsion+Motor | tittel=Repulsion Motor | besøksdato=30. november 2015 | utgiver=McGraw-Hill Concise Encyclopedia of Engineering | arkivdato=2002 }}</ref>

Fordelen med repulsjonsmotoren er at rotasjonshastigheten kan varieres innen vide grenser uten bruk av noen hjelpeapparater. Den brukes for drifter med lavt ytelse, og der det er ønsket med enkel hastighetsstyring.<ref>{{Kilde www| forfatter= | url=http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Repulsion+Motor | tittel=Repulsion Motor | besøksdato=30. november 2015 | utgiver=The Great Soviet Encyclopedia 3rd Edition. | arkivdato=1970–1979 }}</ref>

Tabellen til høyre viser skjematisk hvordan en slik motor kan styres kun ved å vri på børstenes (de sorte rektanglene) plassering i forhold til kommutatoren. Viklingen med terminaler U og V er tilknytningen til strømforsyningen. Rød kurve viser magnetfeltet fra feltet og rotoren.

=== Skyggepolmotor ===
[[Fil:Shaded pole detail.jpg|thumb|Statoren til en skyggepolmotor.]]
[[Fil:Shaded pole motor.jpg|thumb|En komplett skyggepolmotor med viklinger (rød spole) og rotor innsatt.]]

Skyggepolmotoren, eller også kalt spaltepolmotoren, er sammensatt av en kortslutningsrotor på samme måte som asynkronmotoren. Selv om den tilknyttes enfase vekselspenning, oppstår et roterende felt fra statoren ved hjelp av de spesielle skyggepolene. Statoren er laget med utpregede poler med konsentrert vikling, men en del av polen har en spesiell spalte med en unnsatt ring av kobber. Det øverste bildet viser dette for en utførsel med hele to ringer på hver side av statoren. Det pulserende magnetiske feltet som settes opp av magnetfeltet blir forsinket i den del av statoren med ringene. Her blir det nemlig skapt et motindusert felt på grunn av strømmen som induseres i ringene. Resultatet av dette er noe som ligner et dreiefelt som får rotoren til å rotere.<ref name="REM202">[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 202.]]</ref><ref name="DNTO497">[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 497.]]</ref>

Denne motoren har lav virkningsgrad, gjerne ikke større enn 30 – 40 %, lav effektfaktor på typisk cos φ = 0,3 – 0,4, men den er meget billig og enkel.<ref name="DNTO497" /> Dens bruksområde er leketøy, hårtørkere og små vifter.<ref name="REM202" />

=== Reluktansmotor ===
De asynkromotorene som til nå er beskrevet kan gjøres om til en selvstartende synkronmotor av reluktanstypen. Magnetisk reluktans er nevnt tidligere, og er et begrep fra analysen av magnetiske kretser. Reluktans kan sammenlignes med ohmsk motstand i en elektrisk krets. Altså en parameter som sier noen om motstanden for den magnetiske fluksen. En reluktansmotor har en rotor som gjør at reluktasen for den blir en funksjon av dens vinkel i forhold til aksen til statorens dreiefelt. En slik rotor kan en tenke seg konstruert ved at noen av tennene i en kortslutningsrotor tas vek. Altså en del av blikket i tverrsnittet av rotoren fjernes, slik at den til forveksling ligner noe på en rotor med utpregede poler. Rotoren må dessuten være symmetrisk, dessuten slik at stavene med kortslutningsringer fremdeles er tilstede. Selve statoren kan være av typen som for en asynkronmaskin for trefase eller enfase.<ref name="DNTO497" />

Motoren vil da starte som en asynkronmotor der rotoren har et slipp i forhold til synkron hastighet. Det vil være et ''reluktansmoment'' tilstede på grunn av rotorens tendens til å stille seg i den posisjonen i forhold til det roterende magnetiske fluksen som gir minst reluktans. Om lasten som virker på motoren ikke er for stor, vil den akselerere videre fra slipphastighet til synkronhastighet.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 497-498.]]</ref>

=== Hysteresemotor ===
Fenomenet [[hysterese]] kjennetegnes ved at et ferromagnetisk materiale som jern ikke har et lineært forhold mellom den magnetiske feltstyrken ''H'' og den magnetiske flukstettheten ''B''. Den magnetiske feltstyrken kan være satt opp av en elektrisk spole som omslutter materialet. Om denne spolen tilknyttes en spenningskilde slik at det går en sinusformet strøm gjennom spolen, vil den magnetiske fluksen gjennomløpe en spesiell kurve: En S-formet kurve for økende strøm og en annen, noe forskjøvet kurve, for minkende strøm. Disse to forskjøvne S-formede kurvene kalles hysteresekurve. Dette forklares ved at de atomære dipolene som er i jernet stiller seg i posisjon i forhold til magnetfeltets flukslinjer, men at de motsetter seg forandring. Selv om magnetfeltet tas bort vil en del av denne posisjoneringen til dipolene bli stående. En sier at jernet er magnetisert, og det kan være i denne tilstanden lenge.

Dette fenomenet utnyttes i en spesiell type motor som brukes i klokker, dreieskiven på platespillere og andre apparater der svært jevnt startmoment, samt jevnt turtall er ønskelig.<ref>{{Kilde www| forfatter= |url=http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Hysteresis+Motor | tittel=Hysteresis Motor | besøksdato=15. november 2015 | utgiver=thefreedictionary.com | arkivdato= }}</ref>

Hysteresemotoren har en sylindrisk rotor som er helt glatt, uten spor eller vindinger. Den er laget av et såkalt ''hardt magnetisk'' materiale. Det vil si at det ikke så lett lar seg magnetisere. Statoren har spor med vindinger, for eksempel kan stator som for den enfasede asynkronmotoren med startvikling og -kondensator brukes.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 499.]]</ref>

Dreiefeltet i statoren oppstår når motoren tilknyttes kraftnettet, dette vil få rotoren til å akselerere om dens elektromagnetiske moment er større en motmomentet fra lasten. Så lenge rotoren løper rundt med turtall lavere enn synkront turtall vil enhver magnetisk dipol i den gjennomløpe en stadig repeterende hysteresekurve. Hvor fort hysteresekurven repeteres er avhengig av slippfrekvensen, altså forskjellen i turtall mellom rotor og dreiefelt. Mens rotoren akselerer vil polhjulsvinkelen, altså vinkelen mellom vektoren som representerer fluksen fra rotor og vektoren fra fluksen fra stator, være konstant fordi denne avhenger av hysteresekurven, men er uavhengig av hastigheten som hysteresekurven gjennomløper. Dermed utvikles konstant moment under hele akselerasjonsforløpet opp til synkron hastighet. Deretter holder den synkronhastighet så lenge motmomentet ikke er for stort.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 499-500.]]</ref>

=== Skrittmotor ===
[[Fil:Stepper motor.svg|thumb|Skrittmotor vist skjematisk med rotor med fire poler og [[stator]] med seks poler. Rotoren har enten permanent magneter eller er laget av ferromagnetisk materiale. De to viklingene i hver av bildene er forbundet med hverandre slik at de danner en kontinuerlig krets. Ankret vil til enhver tid stille seg på linje med de to statorpolene som er magnetisert.]]

En skrittmotor er en slags vekselstrømsmotor som er konstruert for å rotere et vist antall grader for hver elektrisk puls den får fra kontrollenheten som styrer den.{{Utdyp|påstanden «en slags vekselstrømsmotor» er uklar i i møte med https://en.wikipedia.org/wiki/Stepper_motor  «is a brushless DC electric motor»  men også «Theory» «A step motor can be viewed as a synchronous AC motor with the number of poles (on both rotor and stator) increased, taking care that they have no common denominator.»}} Hvert steg kan typisk være fra mindre enn 1° til 15°, eller enda større. Skrittmotorer brukes i forbindelse med digitale elektroniske systemer, og kan kun fungere sammen med sin kontrollenhet. Den får sine signaler i form av [[Arbeidssyklus|pulstog]] uten at det er noen [[Sensor (instrument)|sensor]] som måler responsen. Med andre ord er den del av en åpen-sløyfe [[Reguleringsteknikk|reguleringssystem]]: Antallet elektriske pulser som sendes til motoren er nok til å kjenne dens posisjon. Typisk bruksområder er motordrift for mating av papir i printere, plottere som beveger en penn over et papir, posisjonering av skrivehodet i harddisker og posisjonering av redskaper i verktøymaskiner.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 514.]]</ref>

Illustrasjonen til høyre viser en enkel skrittmotor for seks faser og en firepolet rotor. Rotoren kan enten være ferromagnetisk eller ha permanentmagneter. Etter som viklingene fører strøm i tur og orden vil maskinen bevege seg i gradene 0°, 60°, 120°, 180°, 240°, 300° og 360°, der bevegelsen fra 0° til 60° er vist i sekvensene A til B. Kontrollenhetens oppgave er altså å spenningssette riktige viklinger suksessivt.

[[Fil:StepperMotor.gif|thumb|Animasjon som viser virkemåten for en skrittmotor.]]

Skrittmotorer finnes i mange forskjellige utførelser, der prinsippene som utnyttes er rotorer med variabel reluktans, med permanente magneter og hybrider av disse. Animasjonen til høyre viser en stegmotor med tagget rotor med fire faser av variabel-reluktans-typen. Rotoren har en rekke tagger og hver av statorpolene har også tagger. Legg merke til at antallet tagger på rotoren og på polene er slik at tennene står rett overfor hverandre bare for en bestemt rotorposisjon. Det er nettopp dette som gjør at rotoren vil få en bestemt posisjon når en av fasene fører strøm. Posisjonen der alle taggene står over ett er den foretrukne fordi reluktansen da er minst. Denne typen motor egner seg spesielt der lav hastighet, høyt moment og presis vinkelbevegelse er ønsket.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 461.]]</ref> Altså mange av de samme bruksområdene som nevnt innledningsvis for skrittmotorer generelt.

=== Permanentmagnetiserte likestrøms- og velselstrømsmotorer ===
[[Fil:Permanent magnet elektromotorer.jpg|thumb|Tre små likestrømsmotorer med permanent magneter. De to til venstre er demontert.{{Byline|Glenn Møller-Holst}}]]

Det finnes flere kategorier av likestrømsmotorer med permanente magneter. Typisk kan konstruksjonen være slik at feltviklingene i stator som ellers er strømførende, erstattes av permanente magneter. En alternativ utforming er at de er utformet som en synkronmaskin der viklingene for det roterende feltet erstattes med magneter. Bildet til høyre viser tre små likestrømsmotorer som typisk brukes i elektrisk leketøy eller i andre batteridrevne apparater. Statoren til den minste motoren er stilt på høykant slik at en kan se magnetene som er festet på hver sin side i statorhuset. Dette er eksempler på den første kategorien motor.<ref name="DNTO527">[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 527.]]</ref>

Fordelen med denne typen motorer er at en ikke trenger noe magnetiseringssystem, samt at tapene assosiert med magnetiseringen ikke er tilstede. Andre fordel er at motorene kan gjøres enkle, mindre og billige. På den andre siden kan det være noen ulemper, først og fremst faren for avmagnetisering, spesielt ved stor varmeutvikling. Disse problemene har blitt mindre med utvikling av materialer som ''samarium-kobolt- (SmCo-)magneter'' og ''neodymium-jern-boron-magneter''.<ref name="DNTO527" />

Når det gjelder vekselstrømsmotorer med permanente magneter dreier det seg om små synkronmaskiner med feltviklinger erstattet med magneter. De kan være både for enfase og trefase tilknytning. Konstruksjonsmessig er disse dermed veldig lik en konvensjonell synkronmaskin, men med den store fordelen at viklinger, sleperinger og børser ikke er nødvendig. På mang måter kan slike motorer være lik skrittmotoren, de brukes derfor i sammenhenger der kontroll av rotorposisjon er nødvendig.<ref name="DNTO527" />

[[Fil:Floppy drive spindle motor open.jpg|thumb|Dette er motoren til en 3,5'' diskettstasjon til en datamaskin. De tolv polene som er viklet med kobbertråd og isolert med blå isolasjon står arrangert i en sirkel. Rotoren som er tatt av, snudd rundt og plassert øverst til høyre i bildet, har en permanentmagnet formet som en sort ring.{{Byline|Sebastian Koppehel}}]]

En annen spesialmotor som går under flere navn er den permanentmagnetiserte vekselstrømsmotoren som kanskje er best kjent under navnet børsteløs likestrømsmotor. Bakgrunnen for å kalle den for likestrømsmotor er dens karakteristikker som ligner på en likestrømsmotor, men også at dens konstruksjon ligner på «vrengt likestrømsmotor» med feltviklingene (her altså med permanentmagneter) i rotoren og ankeret som gis strøm styrt elektronisk. Styringen av ankeret skjer ved hjelp av transistorer eller tyristorer, samt ved hjelp av sensorer som holder rede på akslingens posisjon.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 528.]]</ref> Strømmen som mates inn til motoren er en slags vekselstrøm, eller strømpulser. Bildet til høyre viser en slik motor for å rotere en diskettstasjon til en datamaskin. Slike motorer brukes også i navet på elektriske sykler.

=== Lineærmotorer ===
[[Fil:THE LIMTV (LINEAR INDUCTION MOTOR TEST VEHICLE) IS TESTED AT THE DEPARTMENT OF TRANSPORTATION HIGH SPEED GROUND TEST... - NARA - 545931.jpg|thumb|LIMTV (Lineær asynkronmotor test kjøretøy) var en prosjekt som ble ledet av det amerikanske transportdepartementet på begynnelsen av 1970-årene.{{Byline|Bruce McAllister}}]]

I prinsippet kan alle elektriske motorer som er beskrevet over også konstrueres som lineærmotorer. Best kjent er kanskje bruken av lineærmotorer for transportformål, nærmere bestemt såkalte magnetsvevebaner. Enkelt sagt er en lineærmotor en vanlig motor som er «brettet ut». Her er det lineære asynkronmotorer som brukes, ved at en typisk har plassert statoren i kjøretøyet og rotoren i skinnene. Ikke bare er konstruksjonen laget for å gi en elektromagnetisk kraft i kjøreretning, men den induserte strømmen i skinnene gir et oppløft. Derav navnet ''magnetsvevebane''. Fordelen med dette er å unngå friksjon mellom skinne og hjul.<ref name="DNTO197">[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 197.]]</ref>

Lineærmotorer har også funnet et stort anvendelsesområde i verktøymaskiner og for roboter. Dette på grunn av at lineære, snarere enn rotasjonsbevegelser er ønsket for slike applikasjoner. Et annet bruksområde er linærermotorer med mulighet for hurtige frem og tilbake bevegelser i stempelmaskiner, typisk kompressorer.<ref name="DNTO197" />

;Et utvalg små motorer
<gallery>
Fil:Carbon brushes.jpg|Børster til en liten likestrømsmaskin som enkelt kan byttes.{{Byline|Stan Zurek}}
Fil:Electric motor brushes vacuum.jpg|Utskifting av børster til en universalmotor for støvsuger.
Fil:Broken AC motor rotor.jpg|En ødelagt kommutator i et håndverktøy
Fil:Universalmotor 3.JPG|Motor til en støvsuger
Fil:EaEinlegenSpule.jpg|Montering av stator-<br /> viklinger i en liten motor.
Fil:Einphasen Repulsionsmotor 250W.jpg|Repulsjonsmotor med ytelse 250&nbsp;W for 240&nbsp;V.
Fil:Schrittmotorfoto.jpg|Skritmotor med permanent magneter
Fil:Stepper motor rotor.jpg|Rotor til skritmotor
Fil:TeknoJevnstromsmotor1.JPG|Leketøysmotor fra 1940-årene. Spenning: 4,5-8&nbsp;V og strøm 0,2-0,4&nbsp;A.
Fil:Wheel hub motor of an electric kick scooter, sidepanel removed (2022).jpg|Børsteløs likestrøm nav-motor fra en [[Elsparkesykkel|elsparkesykkel]].
</gallery>