Redigerer Arnhem-operasjonen (avsnitt)

=== Tysk motangrep ===
[[Fil:17-pdr anti-tank gun near Nijmegen Bridge.jpg|thumb|En britisk [[Ordnance QF 17-pdr|17-punds panserkanon]] beskytter veivollen på «Øya», nord for veibro ved Nijmegen. De allierte klarte å slå tilbake den tyske motoffensiven fra 30. september til 8. oktober.]]

Feltmarskalk Walter Model forsøkte å gjenvinne brohodet i Nijmegen i et forsøk på å begrense den allierte offensiven og drive dem bort fra Betuwe, også kjent som «Øya». Bittrich ledet II SS Panzer Korps i motoffensiven med sikte på å gjenerobre Nijmegen og dens broer. Britiske styrker besto nå av 43. Wessex, de 50. Northumbrian divisjonene assistert senere av det amerikanske 101. og støttet av XXX korps artilleri.<ref> Saunders (2008), s. 278, 308.</ref> Linjen som ble holdt av de allierte var øst for hovedveien Nijmegen–Arnhem, linjen gikk gjennom Elst, Bemmel og like vest for Haalderen ned til Waal-elven. Fra og med 30. september angrep tyskerne med en viss støtte fra stridsvogner den allierte linjen. Noe terreng ble vunnet og i løpet av de neste dagene fortsatte de sine angrep. Innen 3. oktober hadde tyskerne blitt slått tilbake og led store tap i prosessen, blant annet mange av de tunge stridsvognene.<ref> Tucker-Jones & Caddick-Adams (2020), s. 227–228.</ref><ref> [https://books.google.com/books?id=bFTefWXPUggC ''Professional Journal of the United States Army'']. Command and General Staff School. 1956. s. 97.</ref>

Britiske styrker fra 50. divisjon begynte deretter et motangrep 4. og 5. oktober, og gjenerobret det meste av det tapte terrenget, og erobret også landsbyene Bemmel og Haalderen, noe som ga ekstra styrke til å holde brohodet. 10. SS-divisjon led så store tap at den ikke var i stand til å utføre noe støtte.<ref> Saunders (2008), s. 341.</ref>

Tyskerne gjorde en siste innsats, denne gangen mot den amerikanske 101. divisjon, som hadde avløst den 43. Wessex rundt Randwijk, Driel og Opheusden. Den 116. panserdivisjon ble slått tilbake ved Driel og ble tvunget til å trekke seg tilbake 5. oktober. Dagen etter forsøkte tyske 363. [[Volksgrenadier]]-Division å ta Randwijk og Opheusden fra amerikanerne, og en bitter kamp ble utkjempet for besittelsen av sistnevnte. Opheusden lå i grus og ble snart et ingenmannsland, mens de allierte sto fast. Den tyske 363. divisjon ble selv utslettet i kampene.<ref>Tucker-Jones & Caddick-Adams (2020), s. 230.</ref>

7. oktober ble Arnhem-broen endelig bombet og ødelagt av [[Martin B-26 Marauders]] fra 344. bombegruppe i [[United States Army Air Forces|amerikanske flyvåpen]]. Tyskerne var nå ute av stand til å frakte tungt utstyr over elven, og tyskerne var heller ikke i stand til å gjennomføre ytterligere angrep.<ref name="Middlebrook_449"> Middlebrook (1995), s. 449.</ref>

Von Rundstedt ga tillatelse til Model å forlate brohodet i Arnhem, og som dermed ble redusert til små utposter. I november oversvømmet tyskerne også «øya».<ref>Tucker-Jones & Caddick-Adams (2020), s. 231.</ref>