Redigerer Vannkraftverk (avsnitt)

==== Oppbygging og virkemåte ====
[[Fil:EASTSIDE PLANT- GENERAL VIEW OF GENERATOR AND EXCITER - American Falls Water, Power and Light Company, Island Power Plant, Snake River, below American Falls Dam, American Falls, HAER ID,39-AMFA,1-49.tif|mini|Generator med magnetiseringsmaskinen til høyre på samme aksling som generatoren. Magnetiseringsmaskinen er en likestrømsgenerator som gir [[likestrøm]] (magnetiseringsstrøm) via sleperinger til generatorens polhjul (rotor). Bilde fra American Falls Water, Power and Light Company, Island Power Plant. Idaho i USA.]]

I et stort kraftverk brukes så å si kun ''[[synkrongenerator]]er'' for produksjon av ''[[trefase]]t'' [[vekselstrøm]].<ref>[[#EMM|Magne Kvistad: ''Elektriske maskiner og magnetiseringsutstyr'' side 11.]]</ref> For en synkrongenerator er det et helt [[linearitet|lineær]]t forhold mellom turtallet og frekvensen til [[Elektrisk strøm|strømmen]] den produserer, derav navnet. Synkrongeneratoren består av en stator med viklinger som tilknyttes kraftnettet. Elektromagnetisk induksjon skaper en såkalt ''[[elektromotorisk spenning]]'' i statorens viklinger. Denne induserte spenningen er drivende spenning i kraftsystemet. Rotoren, eller også kalt ''polhjulet'', har også påmonterte viklinger, kalt utpregede poler. Disse er vekselvis nord- og sørpol. Polhjulet roterer i senter av statoren og setter opp det magnetiske feltet som forårsaker induksjon i statoren. Formelen som beskriver forholdet mellom turtall, poler og frekvens uttrykkes som vist i formel til høyre.

Fra formelen finner en at generatorens turtall kan være 3000, 1500, 1000, 750, 600, 500, ... omdreininger i minuttet (rpm). Imidlertid er det vanlige for vannturbiner et turtall mellom 1000 og 100 rpm.<ref>Curt Ulvås: ''Maskinlære''. Universitetsforlaget, 1966. Oversatt fra svensk.</ref> Som nevnt øker generatorens fysiske dimensjoner med antall poler, noe som også gjør at kostnadene øker. Dermed blir gjerne generatoren i et elvekraftverk med en stor saktegående kaplanturbin kostbarere enn en hurtig peltonturbin.

Rotorens poler får strøm fra en likespenningskilde, strømmen fra denne kalles magnetiseringsstrømmen. Styrken av magnetiseringsstrømmen må reguleres av en regulator, kalt ''spenningsregulatoren''. Virkemåten til denne er forklart i avsnittet lenger ned.<ref>[[#EMM|Magne Kvistad: ''Elektriske maskiner og magnetiseringsutstyr'' side 159.]]</ref>