Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

==== De to krigene (1700–1721) ====
{{Utdypende|den spanske arvefølgekrigen|den store nordiske krig}}
I årene før år 1700 var det stor usikkerhet rundt tronfølgen flere steder i Europa. I Russland lyktes i 1696 endelig Peter den store å bli eneveldig tsar av Russland. Etter å ha besøkt Vest-Europa og lært mye derfra, igangsatte han store endringer der gammeldagse og ikke-europeiske skikker, som å ha langt skjegg og gå kledd i utdaterte klær, kunne straffes. Han satte i gang en modernisering av Russland der utdannelse ble spesielt viktig. <ref>Side 239–241, Palmer, Colton</ref>

Peter den store var spesielt opptatt av handel, men for å drive effektiv handel, trengte han en havn. Hele Østersjøen var kontrollert av Sverige, men Peter den store allierte seg med Polen, som ønsket å få tilbake sine kystområder. Han allierte seg også med Danmark-Norge, Sveriges arvefiende, mot den unge og uerfarne kong [[Karl XII av Sverige]] (1682–1718). I år 1700 angrep de Sveriges områder, og startet [[den store nordiske krig]] (1700–1721). Karl XII slo tilbake og bekjempet danskene helt og beseiret russerne i krig. Deretter slo de Polen, og det så ut til å vinne frem til den kalde vinteren stoppet forsyningslinjene. Dette førte etter en del frem og tilbake til at Sverige i 1721 måtte gi fra seg store områder i Østersjøen, men beholdt Finland. Dette medførte uansett at Russland fikk dannet sin egen moderne by, [[St. Petersburg]], og de tok nå over som stormakten i området.<ref>Side 228–229, Jeremy Black: «Warfare, Crisis, and Absolutism» i ''Early Modern Europe An Oxford History'' av Euan Cameron (red.), Oxford University Press, Oxford, 1999</ref>

I Spania døde i år 1700 Karl II etter lang tids sykeleie. Den innavlede kongen hadde testamentert bort hele det spanske riket med besittelsene i Italia, Latin-Amerika og De spanske nederlandene til hvem enn det var opportunt at tok over. Stormaktene hadde planlagt dette i detalj slik at Spania besto, og alle var fornøyde. [[Filip V av Spania|Filip, hertug av Anjou]] (1683–1746) skulle bli konge av Spania, såfremt han sa fra seg arveretten til Frankrikes trone.<ref>Side 192–193, Palmer, Colton</ref> I 1701 ombestemte Frankrikes konge [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] (1638–1715) seg, og ville ikke anerkjenne at hertugen ikke kunne bli konge av begge rikene. Ingen andre land ønsket et sterkt Frankrike med spanske områder, og stormaktene gikk til krig. Krigen, som ble kjempet på flere kontinenter, hadde ingen egentlig vinner, men Storbritannia erklærte ved [[freden i Utrecht]] i 1713 ganske strenge krav, som blant annet sikret dem klippen [[Gibraltar]].<ref name="spanske" />