Redigerer Sulitjelma gruber (avsnitt)

==== Lockout i 1911, 1916 og 1917 ====
[[File:The first strike in Sulitjelma in July 1911.jpg|thumb|Fra den første streiken i Sulitjelma i juli 1911.{{Byline|Nicolai Marselius Helgesen/Nordlandsmuseet}}]]

Etter 1907 ble store og små saker løst av samorganisasjonen. Etter 1910 fulgte en tid med mange konflikter. Det ble gjort forberedelser til en tariffrevisjon i 1910, og det ble vedtatt å si opp overenskomsten.<ref name="WR45" /> I 1911 kom en nasjonal storkonflikt som berørte flere industrier. Arbeidsgiverne tok i bruk lockout som mottrekk mot gruvestreiker fler stede i landet. Det var flere arbeidere i konflikt i 1911 enn alle årene fra 1903 til 1910 sammenlagt. For første gang gikk tapte dagsverk nasjonalt over en million, like mange som totalt i de åtte foregående årene.<ref>{{Kilde bok| forfatter=Jorunn Bjørgum m.fl. | tittel=Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie – Arbeiderkamper i Norge | artikkel= | side= | utgivelsesår=1977 | forlag=pax | isbn=82-530-0819-8 | url=http://www.arbark.no/eldok/Arbeiderhistorie1977_1.pdf }}</ref>

Under konflikten i 1911 diskuteres arbeids- og boforholdene i Sulitjelma, og andre steder, i avisene både lokalt og nasjonalt. [[Johan Scharffenberg]] (1869-1965) holder et foredrag om forholdene i Sulitjelma hvor han hadde vært noen år tidligere. Han sier: ''«Jeg har endnu aldrif i Norges land set værre menneskeboliger end dem Sulitjelmaselskapet byr sine arbeidere»''. Spesielt reagerer han på at det bor syv menn på et rom i tillegg til den kvinnelige kokka. Enda verre er det at familier med barn i disse trangbodde husene i tillegg må huse ugifte menn. ''«Enhver skjønner hvor fordærvelig dette er særlig naar smaapiger vokser til»''. Scharffenberg påpeker videre kontrastene til verksledelsen: «Når konsul Persson, som eier Sulitjelmaværket, kom ditop, fikk han fyrstelig modtagelse. Et ekstratog ble satt opp midt på natten og arbeidernes musikkorps var utkommandert for at spille, mens han spiste frokost.»<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 109.]]</ref>

I Sulitjelma var det vanlig at familiene hadde geit og høner, noen også ku, som attåtnæring. Det var dermed vanlig at folk drev med såkalt ''skrapslått'', det vil si at gresset i liene og på fjellsidene ble slått etter hevd. Under lockouten presiserte Bolaget at den private eiendomsretten gjelder, praksisen måtte opphøre. Verket eide riktig nok all grunn, men dette påbudet ble ikke tatt hensyn til.<ref name="KS" />

I Sulitjelma varte konflikten i ni uker.<ref name="WR45" /> Opprinnelig var lønnskravet en økning av minstelønnen fra 30 til 35 øre per time. Konflikten ble avgjort ved voldgift,<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 93.]]</ref> der minstelønnen økes med 1 øre per time, noe som skulle tre i kraft etter to år. Arbeidsgivernes ønske var redusert lønn.<ref>[[#DS|Dag Skogheim: ''Klassekamp under nordlysflammer'' side 116.]]</ref>

Etter dette ble arbeidet ved verket tatt opp. En hadde organisasjonsmessig arbeidsro frem til 1914, da første verdenskrig førte med seg [[dyrtid]]. Det ble tatt opp forhandlinger om lønnspålegg og nye uroligheter oppstod.<ref name="WR45" /> Den 31. januar 1916 ble 3 000 mann i bergverksindustrien i landet satt ut i lockout. Partene stod steilt mot hverandre, og blir ikke løst før [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsens regjering]] fremmet forslag om tvungen voldgift i arbeidskonflikter.<ref name="SFS11" /> Forslaget var begrenset til en midlertidig lov for konflikter som måtte oppstå i krigstiden. Loven ble vedtatt 9. juni 1916.<ref>{{Kilde www| forfatter=l |url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1996-14/id140607/?ch=3 | tittel=NOU 1996:14 – Prinsipper for ny arbeidstvistlov | besøksdato=25. desember 2015 | utgiver=regjeringen.no | arkivdato= }}</ref> Den 13. juni 1916 vedtok fagkongressen å oppheve konflikten. Konflikten ble avviklet med et tillegg på 2 øre per time og forkortelse av arbeidstiden til ni timer per dag.<ref name="SFS11" />

I juli 1917 oppstår på ny en lønnsaksjon. Alle arbeidere la ned arbeidet og marsjerte til Furulund der kravene ble lagt frem for direksjonen. Resultatet på denne var at daglønnen ble hevet fra 4,25 til 7 kroner per dag. Flerre store konflikter med streik og lockout følger i 1920, 1921, 1924, 1925, 1927, 1931, 1931, 1932, 1937 og 1961.<ref name="SFS11" /> Ved noen av disse ble arbeidsstokken slanket og timelønnen redusert, mer om dette nedenfor.