Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

== Riksprotektoratet Böhmen-Mähren ==
{{Se også|Böhmen-Mähren|Holocaust i Riksprotektoratet}}
[[Fil:Panenské Břežany - dolní zámek (1).jpg|miniatyr|Godset i Panenské Břežany utenfor Praha som Heydrich brukte som residens for seg og familien.]]

I september 1941 ble Heydrich utnevnt til fungerende protektor for [[Böhmen-Mähren]], formelt som stedfortreder for ''riksprotektor'' [[Konstantin von Neurath]], med alle [[fullmakt]]er. Neurath ble satt til side fordi Hitler mente han ikke var hard nok. Heydrich ble praktisk talt diktator for disse okkuperte områdene og han var fremgansrik som [[stattholder]].<ref name="heydrich"/><ref name="Pykel"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/reinhard-heydrich|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2016-05-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|verk=www.dhm.de}}</ref> Rollen som riksprotektor var fjernere fra maktens sentrum i Berlin. Samtidig sto han direkte ansvarlig overfor Hitler som han fikk direkte adgang til uten å måtte gå via Himmler.{{sfn|Fest|1972|s=142}} Heydrich ankom Praha 27. september for å tiltre embetet og SS' sorte flagg ble heist over byen. Karl Hermann Frank var skuffet over å ikke ha blitt riksprotektor selv, men forble en svært lojal medarbeider for okkupasjonsmakten.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=225}} Heydrich var på samme tid sjef for RSHA og pendlet mellom Berlin og Praha med tog eller fly 2-3 ganger i uken. I Berlin holdt han tett kontakt med blant andre [[Goebbels]] og særlig [[Herbert Backe]]. {{Sfn|Gerwarth|2011|s=232-233}}

Det administrative området Riksprotektoratet Böhmen-Mähren ble opprettet 16. mars 1938, dagen etter at Hitler tvang den tsjekkoslovakiske regjeringen i Praha til å gi Tyskland kontroll over Böhmen og Mähren etter at [[Sudetenland]] var avstått året før. Området var viktig for den tyske krigsinnsatsen og var på sikt tenkt som en fullt integrert (økonomisk, politisk og etnisk) del av et stor-tyske rike.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=218-219}}

I protektoratet ble det iverksatt et program for raseklassifisering og kulturell imperialisme.<ref name="heydrich" /> Før krigen ble innbyggere som lett kunne skifte etnisk identitet kalt «germaniserte tsjekkere» eller «tsjekkifiserte tyskere». Omkring {{formatnum:300000}} etniske tsjekkere registrerte seg som tyske borgere under okkupasjonen.<ref name="Bryant" />

===Styringsordning for Riksprotektoratet===
[[File:Von Neurath, Hierl, Frank.jpg|thumb|Fra venstre [[Konstantin von Neurath]], [[Konstantin Hierl]] og [[Karl Hermann Frank]], 1941.]]
Styringen via en riksprotektor var tenkt som en midlertidig ordning mens krigen pågikk og formelt beholdt tsjekkerne en egen selvstendig regjering (mens [[Sudettyskere|sudettyskerne]] ble tyske borgere). Tsjekkoslovakias demokratiske institusjoner, inkludert parlamentet, ble avviklet og bare en liten tsjekkisk administrasjon ledet av president [[Emil Hácha]] og statsminister [[Alois Eliáš]] ble beholdt. Rundt {{formatnum:400000}} tsjekkiske statsansatte beholdt for det meste stillingene sine og ble underordnet {{formatnum:11000}} tyske sivile tjenestemenn. Denne styreformen reflektere trolig at den avanserte tsjekkiske økonomien var for viktig til å bli uroet av et brutalt okkupasjonsregime.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=218-219}}

=== Under Neurath ===
Inntil utbruddet av krigen var Neuraths regime lite hårdhendt.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=218-219}} I 1939 ble styringen av protektoratet strammet kraftig til sammenlignet med den milde styringen året før. De tre ikke-kommunistiske motstandsgruppene slo seg i 1940 sammen under en felles ledelse, ÚVOD. Motstandsarbeidet hadde ikke særlig omfang før [[invasjonen av Sovjetunionen]] i juni 1941 og kommunistene var tidligere paralysert av [[Molotov–Ribbentrop-pakten]].{{Sfn|Gerwarth|2011|s=220}}

=== Under Heydrich ===
====Utnevnelse av Heydrich====
Heydrichs omdømme som en effektiv bekjemper av regimets fiender var avgjørende for at [[Martin Bormann]], Hitlers sekretær, anbefalte ham overfor Hitler som riksprotektor for Böhmen og Mähren.{{sfn|Gerwarth|2011|s=222}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = no# | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }}</ref> På grunnlag av informasjon innsamlet av hans agenter ga Heydrich klart inntrykk av at Neurath ikke hadde kontroll over situasjonen i riksprotektoratet. På grunn av økende motstandsaktivitet (ifølge Heydrich) og fallende produksjon i den viktige tsjekkiske våpenindustrien bestemte Hitler seg for å erstatte Neurath i slutten av september 1941. Neurath ble offisielt sykmeldt på ubestemt tid.{{sfn|Gerwarth|2011|s=223}}

Hitler hadde opprinnelig planlagt å deportere jødene etter seier mot Sovjetunionen; i september 1941 var Hitler klar til å gjøre om på den opprinnelige planen. Heydrichs forslag om delvis «evakuering» av jødene fra riksprotektoratet og selve Tyskland passet Hitlers endrede holdning. Flere gauleitere presset på for å lage jødefrie soner blant annet for å løse boligmangelen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=223}} Heydrich tok over ledelsen i Praha samtidig som naziregimet trappet opp den anti-jødiske politikken.{{sfn|Gerwarth|2011|s=224}}

Heydrichs stilling som riksprotektor kom i tillegg til at han hadde ansvar for ledelsen av RSHA. Denne måten å legge flere urelaterte verv til samme person var typisk for måten naziregimet ble drevet. Fordelen var at han som riksprotektor kunne gjennomføre SS' politikk uten å måtte overtale motvillige administratorer.{{sfn|Gerwarth|2011|s=225}}

Heydrich skulle bekjempe motstanden og ha oppsyn med rasepolitikken i riksprotektoratet med deportasjon av jøder til utryddelsesleirene og fullstendig germanisering av Böhmen og Mähren med sikte på full integrasjon i det tyske riket.<ref name="heydrich"/> Heydrich understreket etter tiltredelsen at hans styre av protektoratet ville skille seg grunnleggende fra Neuraths. Heydrichs oppdrag var å «pasifisere» protektoratet og for å sikre Tysklands økonomiske og sikkerhetsmessige interesser i området.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=226}} 

====Unntakstilstand og effektivitet====
Heydrich innførte unntakstilstand, noe som gjorde summariske rettssaker mulig. Disse domstolene besto av folk fra SD og Sipo, og kunne bare avsi tre dommer: dødsstraff, konsentrasjonsleir eller løslatelse. På de tre første dagene av Heydrichs styre ble 92 dømt til døden og bare i løpet av 30. september 1941 ble 58 henrettet. For å gi inntrykk av ro og orden var gjennopprettet ønsket Heydrich antall offisielle henrettelser å avta gradvis. Innen utgangen av året var rundt {{formatnum:6000}} arrestert og over 400 henrettet. Den tsjekkiske motstandsbevegelsen ble satt kraftig tilbake.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=227-228}}<ref name="Macklem" /> 

Vinteren 1941-1942 ble 1300 tsjekkere sendt til Mauthausen og nær 1500 sendt til Auschwitz anklaget for politisk virksomhet. Det patriotiske idrettsforbundet Sokol ble oppløst og 1,1 milliarder kroner av forbundets midler beslaglagt. UVOD, den samordnete motstandsbevegelsen, ble nesten helt lammet og det ble slutt på streiker og gå-sakte-aksjoner. Statsminister [[Alois Eliáš]] ble arrestert (Heydrich kjente til at han kommuniserte med UVOD). Eliáš og Otakar Klapka (borgermester i Praha) ble dømt til døden. President Hácha ba om nåde for Eliáš: Hitler utsatte henrettelsen for å beholde Eliáš som gissel.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=227-228}}<ref name="Macklem" />

President Hácha anla en samarbeidslinje for å spare befolkningen og kritiserte [[Edvard Beneš]] for skape problem hjemme fra sitt trygge eksil i London. Beneš svarte med å kalle Hácha en landssviker over BBC. Heydrich var strålende fornøyd med å ha brutt forbindelsen mellom Praha og London.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=229}} Heydrich kom til Praha som amatør når gjaldt å drive den sivile administrasjonen av et land. Heydrich improviserte, arbeidet konstant og lærte raskt i sin nye rolle.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=230}}

Heydrich styre av Riksprotektoratet var økonomisk effektivt og Tsjekkoslovakia sto til sammen for 10 % av industriproduksjonen under tysk kontroll. For å holde den viktige tsjekkiske våpenindustrien i gang, sørget Heydrich for at tsjekkiske arbeidere fikk like god behandling som tyske arbeidere blant annet i form av matrasjoner, tobakk, klær og ferie. Heydrich brukte kombinasjon av gulrot og pisk blant annet ved at arbeiderne i de tsjekkiske våpenfabrikkene fikk større matrasjoner og bedre lønn enn i tyske områder.{{sfn|Douglas|2012|loc=kapittel 1}}<ref name="Hauner" /> Heydrich ga gjennom pressen samtidig klar beskjed om at rasjonene ville bli kuttet igjen om de ikke jobbet og holdt fred.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=235}} Andre tiltak hadde til hensikt å splitte tsjekkerne og korrumpere noen av dem til samarbeid.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=236}} Heydrich sørget for propaganda som angivelig viste de forferdelige levekårene i Sovjetunionen og dermed hvor heldige tsjekkerne var som ble reddet fra bolsjevismen av Wehrmacht.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=236}} I november 1941 begynte han sensurere Háchas offentlige taler. Heydrich innsatte 19. januar 1942 en ny tsjekkisk regjering som var redusert til syv ministre som sto direkte ansvarlige overfor riksprotektoren. Statsrådet ledet av [[Jaroslav Krejčí]] hadde i praksis bare til oppgave å iverksette ordrer fra Heydrich. [[Walter Bretsch]], minister for arbeid og økonomi, fungerte som Heydrichs informant: Bretsch snakket angivelig ikke tsjekkisk og regjeringen måtte bruke tysk.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=239}}

Herbert Backe var en av Heydrichs få nære venner og hadde stor innflytelse på Heydrichs ideer om den økonomiske siden ved tysk okkupasjonspolitikk. Backe sto bak «sultplanen» for Øst-Europa der tanken var å skape en hungersnød som ville fjerne opp til 30 millioner «unyttige spisere». Backes ide var helt i tråd med [[Generalplan Ost]] utarbeidet av SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=232-233}} Heydrich og andre ledende nazister så for seg tett økonomisk integrasjon mellom protektoratet og det tyske riket, blant annet ved tydelig arbeidsdeling. Det tsjekkiske næringslivet skulle blant annet få særlig ansvar for forretningsvirksomhet i Sør-Øst-Europa. Under en internasjonal konferanse i desember 1941, med [[Walther Funk]] til stede, fremhevet Heydrich det akutte behovet for planlegge den økonomiske ordningen for et forent Europa.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=234}} Heydrich sørget for at [[Albert Speer]] fikk tilført et stort antall tsjekkiske bygningsarbeidere til Tyskland. Den tyske ledelsen hadde på grunn av krigføringen et akutt behov for arbeidskraft. I mai 1942 innførte Heydrich obligatorisk arbeidstjeneste for alle friske tsjekkiske menn over 14 år. Okkupasjonsmakten raidet offentlige steder på utkikk etter arbeidskraft som kunne sendes til Tyskland.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=237}} Heydrich oppretthold en fasade av tsjekkisk selvstyre samtidig som han avviklet selvstyret fra innsiden.{{sfn|Gerwarth|2011|s=240-241}}

Tsjekkoslovakia opplevde mindre materielle tap enn andre østeuropeiske land i løpet av krigen. Okkupasjonsmakten hadde beslaglagt en del eiendom tilhørende tsjekkoslovaker, blant annet to store banker, samt jøders og utlendingers eiendeler i landet.<ref name="Herman" /> Den tyske okkupasjonen av Polen var langt mer brutal for sivilbefolkningen enn okkupasjonen av Tsjekkoslovakia. Hitlers plan om å fordrive tsjekkere fra Böhmen-Mähren ble aldri iverksatt.<ref name="Naimark" />

Ifølge den tyske historikeren [[Joachim Fest]] lykkes Heydrich i stor grad å utmanøvrere de intellektuelle nasjonalistene og innførte sosiale tiltak til fordel for arbeiderklassen. Særlig arbeidere i rustningsindustrien fikk fordeler som mer matrasjoner, tobakk, gratis sko og betalt ferie. Heydrichs styre skal ha vært mer velordnet enn forgjengeren og han lykkes et godt stykke på vei å skape en viss politisk apati blant folk flest i riksprotektoratet. I løpet av Heydrichs tid ble matforsyningene knappere og våren 1942 var misnøyen tiltagende.{{sfn|Fest|1972|s=142}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=242}} Inntil juni 1941 konkluderte en britisk rapport med at i riksprotektoratet var det minst motstand av alle okkuperte områder i Europa.<ref name="Hauner" /> Våren 1942 erkjente Heydrich at motstandsbevegelsen hadde tatt seg opp igjen. For å unngå negativ omtale stanset han daglige og månedlige etterretningsrapporter fra riksprotektoratet og sørget for at ''Meldungen aus dem Reich'' i praksis ikke innholdt informasjon av betydning om riksprotektoratet. Han sendte istedet egne rapporter direkte til [[Martin Bormann]] som skulle formidle dem til Hitler. Goebbels' notater i dagboken tyder på at Heydrichs positive fremstilling ble akseptert i Berlin.{{sfn|Gerwarth|2011|s=243-244}}

====Germanisering====
I oktober 1941 kunngjorde Heydrich en ambisjon om fullstendig germanisering av protektoratet, og slo fast at mange tsjekkere måtte bli tyske slik at tsjekkernes nasjonale særpreg etterhvert ville forsvinne og smelte sammen med det tyske. Heydrich anslo at halvparten av tsjekkerne skulle bli tyske, resten skulle steriliseres eller fjernes. Han ville ha slutt på at personene selv kunne velge etnisitet, i stedet skulle såkalte raseeksperter ta beslutningen basert på objektive kjennetegn. Såkalte ''Kennkarte'' (legitimasjonskort) ble distribuert, og befolkningen ble ved hjelp av disse delt i «germaniserbare» og «ikke-germaniserbare» tsjekkere. Heydrichs kriterier for inndeling av befolkningen var uklare og førte til forvirring og tautrekking. Tidligere (april 1940) hadde tyske myndigheter bestemt at ekteskap mellom tsjekkere og etnisk krevde særskilt tillatelse. Under Neuraths styre ble i oktober 1940 ulike planer drøftet blant annet deportering av alle tsjekkere til et foreløpig ukjent sted og forflytning av omkring halvparten samtidig med assimilering av den gjenværende halvparten. Hitler foretrakk assimilering av omkring halvparte og høsten 1941 skisserte Heydrich etnisk rensing i tidligere uprøvd omfang.<ref name="Bryant"/>{{sfn|Gerwarth|2011|s=245-246}} Antropologen Karl Valentin Müller mente at tsjekkerne hadde en stor andel tysk blod som hadde blitt forurenset av slavisk blod; Müller anslo i rapport til Heydrich at 50 % av tsjekkerne hadde verdifullt tysk blod.{{sfn|Gerwarth|2011|s=250}}

[[Walter König-Beyer]],{{efn|I Bryants artikkel (2002) er han omtalt som Hans Joachim Beyer,<ref name="Bryant"/> mens Bryant i boken fra 2007 rettet navnet til Walther König-Beyer<ref>Bryant, C. (2007). ''Prague in black: Nazi rule and Czech nationalism.'' Harvard University Press, s. 126</ref> «Drawing on information from interwar conscription records, Dr. Walter König-Beyer wrote a forty-two-page report for Heydrich and top protectorate officials, affirming Frank and Neurath's claims that over half the Czech population could be assimilated. [...] König-Beyer, in fact, contended that the Czechs possessed more 'German blood' than did their Sudeten German rivals». Isabel Heinemann (2013) diskuterer Walter König-Beyers rapport.<ref>Heinemann (2013): ''Rasse, Siedlung, deutsches Blut. Das Rasse- und Siedlungshauptamt der SS und die rassenpolitische Neuordnung Europas'', Wallstein Verlag, s.176f</ref>}} [[antropolog]] i SS, undersøkte utseende og kroppsbygning hos tsjekkerne og konkluderte overraskende med at etniske tsjekkere i gjennomsnitt hadde mer «tyske» trekk enn sudettyskerne. De etnisk tyske i Tsjekkoslovakia bestred konklusjonen og hevdet at det var et spørsmål om personen var «verdig» å bli tysk (''Eindeutschungswürdigkeit'', «fortyskningsverdighet»), mens tyskere fra selve Tyskland mente at rasetrekk (''Eindeutschungsfähigkeit'', «fortyskningsevne») var avgjørende.<ref name="Bryant"/> Mange tyske antropologer antok at en god del av tsjekkerne hadde opphav i etnisk tyske som hadde blitt integrert i tsjekkisk kultur.<ref>Wendt, A. W. (2010). ''Eradicating Differences: The Treatment of Minorities in Nazi-Dominated Europe.'' Cambridge Scholars Publishing, s. 70.</ref> Beyer arbeidet i Heydrichs RSHA og kom til Praha som Heydrichs demografirådgiver. Beyer argumenterte for den østeuropeiske befolkningen skulle rangeres etter grad av genetisk tysk påvirkning. Heydrich gjorde Beyers og Müllers raseteorier til sine egne.{{sfn|Gerwarth|2011|s=250-251}} Det var en enorm oppgave å ordne hele den tsjekkiske befolkningen, flere millioner, i kategorier etter «germaniserbarhet». Heydrich mente at tyske trekk var lett gjenkjennelig i form av blå øyne, pen kroppsfasong og høyde samt ikke-fysiske egenskaper som rene hus, seksualmoral og atferd ellers. Tsjekkiske kvinner gift med etnisk tysk var forpliktet til å oppdra barna som tyske.{{sfn|Gerwarth|2011|s=252-253}} 

Heydrich iverksatte fordriving av tsjekkiske bønder og eksproprierte jorden for å gi plass til etnisk tyske bosettere fra blant annet Sudetenland, Bukovina og Transilvania. Planen var å bosette 150.000 etnisk tyske, men bare 6.000 bosettere ankom i løpet av okkupasjonen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=254}}

Heydrich hevdet at mange etniske tsjekkere hadde meldt seg som tyske for å få større rasjoner og forlangte i april 1942 en revurdering av alle som hadde oppnådd tyske borgerskap. I februar 1942 kom han med nytt tiltak for germanisering: alle 17-18-år gamle tsjekkere skulle samles i leirer for rasetesting og gode kandidater skulle sendes til Tyskland for omskolering til tyske. Heydrich la opp til deportering av rasemessig uønskede tsjekkere. Heydrich så for seg at omtrent halvparten av tsjekkerne, jødene ikke medregnet, til slutt ville være germanisert.{{sfn|Gerwarth|2011|s=255-256}} I mai 1942 rapporterte Heydrich til Berlin at arbeidet med å sortere ut tsjekkere for germanisering var i gang. Under dekke av å foreta [[tuberkulose]]undersøkelser, begynte raseeksperter kartleggingen. Arbeidet stanset etter attentatet mot Heydrich 27. mai 1942, det tyske [[slaget om Stalingrad|nederlaget ved Stalingrad]] og oppblomstring av tsjekkisk [[patriot]]isme.<ref name="Bryant" />

Avdeling IV i riksprotektorens administrasjon hadde til oppgave å koordinere kulturlivet med sikte på å skape velvilje for tysk kultur. Tsjekkisk språk skulle begrenses til privatlivet før det ville forsvinne. Heydrich forlangte høsten 1941 at president [[Emil Hácha]] anerkjente protektoratet som del av det tyske riket og Hácha overrakte Heydrich de symbolske 7 nøklene til kronjuvelene. Heydrich ga ordre om undervisning i tsjekkisk historie skulle erstattes av tysk. [[Karlsuniversitetet]] ble stengt i 1939 og det tyske universitet i Praha, helt dominert av nazister, var det eneste i byen. Sammen med [[Albert Speer]] begynte han i desember 1941 å skisser omdanning av Praha til en tysk by.{{sfn|Gerwarth|2011|s=263-268}}

=== Holocaust i riksprotektoratet ===
{{utdypende|Holocaust i Riksprotektoratet}}
{{sitat|Jødedommen utgjør en rasemessig og åndelig fare for folket. Erfaringene fra Tyskland, og for de som er fornuftige, også erfaringene fra Protektoratet, bekrefter dette synet. Rikets mål vil og må ikke bare være å eliminere jødedommens innflytelse blant Europas folk, men i den grad dette er mulig, å bosette dem utenfor Europa. Alle andre tiltak er ... etapper på veien mot dette endelige målet. Jeg har besluttet å forfølge disse etappene i Protektoratet så konsekvent og så raskt som mulig. Det første skrittet i den nærmeste fremtid vil være konsentrasjonen av jødedommen i en by eller i en del av en by.{{efn|Oversatt fra engelsk: «Judaism poses a racial and spiritual danger to the peoples. The experi-ences of Germany and, for those who are reasonable, the experiences of the Protectorate as well, confirm this view. The Reich’s objective will and must be not only to eliminate the influence of Judaism within the peoples of Europe but, to the extent to which this is possible, to resettle them outside of Europe. All other measures are . . . stages on the path to this final aim. I have decided to pursue these stages in the Protectorate as consistently and as quickly as possible. The first step in the immediate future will be the concentration of Jewry in a town or in part of a town.»{{Sfn|Gerwarth|2011|s=257}}}}|Heydrich, pressekonferanse, høsten 1941{{Sfn|Gerwarth|2011|s=257}}|align=right}}
[[Nürnberglovene]] ble innført straks etter okkupasjonen. Jøder kunne emigrere fra protektoratet inntil september 1939 da krigen begynte. [[Adolf Eichmann]], Heydrichs ekspert på jødesaker, hadde tilsyn med politikken overfor jødene i protektoratet.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=220}} I 1930 var det registrert {{formatnum:117551}} jødiske borgere av Bøhmen og Mähren.<ref name="USHMM2">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jewish-losses-during-the-holocaust-by-country|tittel=Jewish Losses during the Holocaust: By Country|besøksdato=2019-08-10|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=US Holocaust Memorial Museum|sitat=}}</ref>

Omkring 90 % av jødene og 50 % av [[romanifolket]] ble deportert av okkupasjonsmakten.<ref name="Bryant" /> Ved begynnelsen av okkupasjonen var det {{formatnum:92199}}. jødiske innbyggerne. Av disse ble {{formatnum:78154}} ble drept av okkupasjonsmakten, {{formatnum:14045 overlevde}}.<ref name="Bryant" /> <ref name="Macklem" /><ref name="Wyman">Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). ''The world reacts to the Holocaust.'' JHU Press.</ref>{{rp|168}}

Holocaust i Riksprotektoratet ble innledet med at Heydrich kom til [[Praha]] som fungerende riksprotektor. Heydrich instruerte 1. oktober de jødiske menighetene om på nytt å registrere enhver jøde; Heydrich stolte ikke på registreringen under Neuraths «slappe» regime. Han trakk tilbake fritak for å bære [[jødestjerne]] for blandingsekteskap. [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] rapporterte at det var {{formatnum:118000}} jøder i protektoratet da den tyske okkupasjonen begynte, av disse hadde {{formatnum:26000}} emigrert og det var {{formatnum:88000}} igjen. Heydrich annonserte offentlig 11. oktober at målet var å bosette jødene utenfor Europa så raskt som mulig; 15. oktober begynte deportasjonene fra Praha med opp til 1000 personer daglig. Våren 1942 strammet Heydrich og innførte blant annet forbud mot blandingsekteskap.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=204, 256-257}} Heydrich så for seg at de {{formatnum:50000}} minst nyttige jødene kunne deporteres til Riga og Minsk for internering. I midten av oktober 1941 fant han på å bruke garnisonsbyen [[Terezín]] (Theresienstadt) som transittleir, kamuflert som en leir for eldre og svake fra Wien, Böhmen og Tyskland. Etter at {{formatnum:500000}}-{{formatnum:800000}} var massakrert i sovjetiske områder i 1941, kom holocaust inn i fastere former i alle okkuperte områder blant annet etter [[Wannsee-konferansen]]. Av {{formatnum:87000}} deportert til videre fra Theresienstadt overlevde 3000.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=259-260}} 

Heydrich ønsket å håndtere sigøynere på lignende måte og sørget for at identitskort ble stemplet Z for ''Zigeuner''. Omkring {{formatnum:6500}} ble registert og halvparten av disse ble drept under okkupasjonen. Den raske iverksetting av tiltak mot sigøynere og jøder i protektoratet var for en stor del resultat av Heydrich energiske arbeid på bakgrunn av Hitlers generelle ordre.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=258}}

Høsten 1941 gjorde den tyske okkupasjonsmakten [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|gettoen Theresienstadt]] i den tsjekkiske byen [[Terezín]] om til en konsentrasjonsleir etter beslutningen tatt av Heydrich, Eichmann og SS-offiser [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]]. Eichmann ville gjøre leiren til en «mønstergetto». Theresienstadt fungerte for en stor del som transittleir og jøder ble transportert videre til drapsanleggene i det okkuperte Polen, de fleste til [[Auschwitz]].<ref>[[Holocaust i Riksprotektoratet#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48, 54</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust|url=https://www.theguardian.com/film/2015/jan/11/last-of-unjust-review-claude-lanzmann-theresienstadt-holocaust|avis=The Observer|dato=2015-01-11|besøksdato=2020-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Kermode}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2018.1558846|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2018.1558846|dato=2019-02-17|fornavn=Arthur|etternavn=Shostak|serie=2|bind=24|sider=246–248|issn=1084-8770|besøksdato=2020-02-12|sitat=Adolf Eichmann, an early supporter of Theresienstadt’s propagandistic potential as a “miniature Jewish State,” a “paradise ghetto,” assured Berlin power-holders it could help the Third Reich “save face towards the outside world”}}</ref>

I månedene etter Heydrichs død gikk 29 toglaster med {{formatnum:30000}} tsjekkiske jøder til utryddelsesleirene.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=287}} Innen utgangen av 1944 var {{formatnum:74000}} deportert til Theresienstadt. Omkring {{formatnum:14000}} tsjekkiske jøder overlevde den tyske okkupasjonen.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=258}}