Redigerer Oslodialekt (avsnitt)

=== Noen ord på oslomål som skiller seg fra bokmålet ===
*Aksel/Aksjel (=skulder, som er et tysk lånord).
*Atall (=slem, skadelig, utålelig).
*Attkeik (en som er sta og stri og nekter å gi seg på sitt).
*'''''Att`pågjell'''''<ref name=":1" /> (ekstrabetaling, å gjelde=å betale. Forma «å bitaLa» fins òg mange steder på Østlandet).
*'''''A`vunsjuk'''''<ref name=":1" /> (misunnelig, sjalu. Jamfør dansk 'avindsyg' og landsmål 'ovundsjuk').
*Bringe, ei (=bryst. På oslomål i dag er det vanligste «brøst», som er/var ei slags mellomform av fine 'bryst' og bondemålsordet 'bringe').
*Du'uL, en (=dugurd, frokost. Mer spesifikt kl.09, mellom frokosten som var kl.06-07 og middagen som var kl.11-12 i gamledager, så dugurd svarer egentlig best til det vi kaller lunsj i dag).
*'''''Hava'''''<ref name=":1" /> (håndtak, f.eks. ''dø`rhava'').
*Fjægg, en (Fjagg, =mannlig kjæreste).
*Freste (å prøve, «ha'ru fresta 're ut?», jamfør nynorsk 'freiste').
*'''''Fy`sen, væra fy`sen på'''''<ref name=":1" /> ('han er fysen på no godt', han har lyst på noe godt).
*Granne, en. Bundet form «graan») (=nabo, jamfør svensk og nynorsk).
*Hannrev (rekkverk, jamfør 'handred' på nynorsk).
*Heile (=hjerne. Hjerne var egentlig et skriftord, men har siden spredt seg til talemålet på overalt Østlandet).
*<s>Himkyn</s> (å ha himkyn=å ha hjemlengsel)
*Hærpe (fra harpesere, =å ødelegge).
*'''''I`ta'''''<ref name=":1" /> (å eta. I-en kommer fra presens perfektum, '''<u>har iti</u>'''. ''Å spise'' er et nyere skriftlån på Østlandet).
*Kjerring (i tydinga kvinne, gardskjerring eller vaskekjerring).
*'''''Kva`mmne'''''<ref name=":1" /> (besvime, svime av.
*Lett, en. (=farge, frå 'lìt'. Forma 'færje' av farge finst også og er langt mer vanlig).
*Linn (=mild, svak. F.eks. «Linnvêr», mildvær, eller «å væra i et linnt lynne»).
*Niten (grisk, grådig).
*Ordtøke (ordtak).
*PLa (å pleie. Jamfør nynorsk pla, stuttform fra plaga).
*Remje (Ræmja?. Skrike høyt, rope, vræle
*Sunn («å gå sund»=å gå i stykker).
*Ta til (å begynne, «det tok te å regne»).
*Tinge (bestille).
*'''''VæL''''', '''''Kve`llsvæL'''''<ref name=":1" /> (verd=måltid, jamfør Nattverd. Også ''EftasvæL'' på Vesby<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020120907527|tittel=Å sa du?: på leiting etter Vestbymålet|etternavn=Karlstad|fornavn=Henning|utgiver=Vestby historielag|år=2014|isbn=978-82-991655-7-0|utgivelsessted=Vestby}}</ref>).
*VøLe (vøle, reparere, fikse, bøte. «Å vøLe om sæ»=å vaske og pynte seg).
*Øyk (i betydningen hest, fellesbetegnelse på hingst og hoppe. Ikke i betydningen gammal og dårlig hest).

==== Noen ord som brukes ulikt enn på bokmål ====
*'''''Efta''''' (tyder eigentlig aften, men blir brukt om ettermiddag eller kveld).
*'''''Fasst'''''<ref name=":1" /> (i bruken «selv om». «''Det skjer fasst du går i kjerka eller itte»''. <u>Selv om</u> er en tysk frase, jamfør at det ikke heter «sjæl om». «Jamvel om» og «enda/endå» var òg vanlige måter å uttrykke dette på i dialektene før. Jamfør også snarlik bruk av ''fast'' i svensk.)
*'''''Ista´'''''<ref name=":1" /> (i sted, men brukt om framtiden. «Det kommer te å skje ista»).
*'''''Me´llom'''''<ref name=":1" /> (i betydningen 'gjennom'. Å gå mellom døra).
*'''''Re`ssonerə'''''<ref name=":1" /> (kritisere, irettesette).

==== Noen former av ord som skiller seg tydelig fra bokmål ====
*.'''''A`lldrin'''''<ref name=":1" /> (Aldri)
*'''''Hu`ser''''' (husker, hør blant anna i Prammen og Madammen ved Einar Rose og Leif Juster).
*'''''Ja'''''<ref name=":1" /> (Ljå. Vanlig eldre uttale på mye av Østlandet).
*'''''Kjæ´rke''''', '''''kjærregåəɳ''''' (vanlig skrevet 'gåårn')<ref name=":1" />. (Kirke/kjerke, kirkegården. Kjærre- i kjerkegard er vanlig på mye av Østlandet, som Follo<ref name=":2" />. Kjørke og kjærke ymser mye rundt Oslo, ikke utenkelig at Kjørke òg fans i Oslo for ikke lenge sia).
*'''''Le`se'''''<ref name=":1" /> (å låse, jamfør nynorsk læse. æ->e).
*'''''Ma`rrken'''''<ref name=":1" /> (marked, marknad. d-en skal egentlig være stum. Marknad->markna->markne, kanskje da f.eks. markne->marken. ''E(i)n Martnan'' er vanlig t.d. i Trøndelag og nord og vest på Østlandet).
*'''''Ner'''''<ref name=":1" /> (ned. Trygve Bull legger til at denne forma skal ha hatt større sosial status før og at Bjørnstjerne Bjørnson brukte den, på 1800-tallet).
*'''''Ty´ssjlan'''''<ref name=":1" /> (Tyskland).
*'''''U`ngdåm'''''<ref name=":1" /> (med ú, ikke ù/o. Jamfør  ei '<nowiki/>''klukke''<nowiki/>'<ref name=":2" /> på og å '''huppe''<nowiki/>' <ref name=":5">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051406044|tittel=Ås bygdebok : Bygdehistorie Inntil 1850|etternavn=Vik|fornavn=Trygve|utgiver=Ås kommune|år=1978|utgivelsessted=Ås}}</ref><ref name=":2" /> sør på Follo.
*'''''Va`kən'''''<ref name=":1" /> [Adjektiv] (våken. Vaken på Follo<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010838007|tittel=Kråkstad: en bygdebok. Bind 1|etternavn=Østlid|fornavn=Martin|utgiver=Kråkstad bokdebokkomite|år=1929|utgivelsessted=Norsk Skoletidenes Boktrykkeri, Hamar}}</ref> og Romerike<ref name=":0" /><ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062908149|tittel=Målet i Aurskog og Blaker|etternavn=Hoff|fornavn=Ingeborg|utgiver=Ingeborg Hoff|år=1968|utgivelsessted=Oslo}}</ref>).
*'''''Va´llesj'''''<ref name=":1" /> [Namn] (Valdres).
*'''''Va´ttlan'''''<ref name=":1" /> [Namn] (Vaterland).
*'''''Ve`kə'''''<ref name=":1" /> [Hunkjønn] (uke er ei blandingsform av uge+veke. Merk òg at det ikke er vike/vyke. Det kan være bevis på at hunkjønn ikke har hatt jamning i Oslo på lenge, fordi -u virker å ha hjulpet med å holde på i/y omkringliggende steder. Man skal egentlig vente ì->e, noe Oslo nesten er aleine om i nærområdet sitt).
*'''''Vånn`gnə'''''<ref name=":1" /> [Verb] (våkne. Å i verbet, men a i adjektivet er uvanlig og trulig unaturlig. Kråkstad hadde 'vakna'<ref name=":3" /> i preteritum i bygdeboka si fra 1929).

==== Noen eksempler på lån fra riksmål/vestkantmålet som ikke er vanlige på bokmål lenger, men var eller er det på oslomål ====
*'''''Fla´ddbrø'''''<ref name=":1" />. (Flatbrød). Òg i formene '''''fla´pprø''''' og '''''fla´brø'''''.
*(H)'''''Jemm'''''<ref name=":1" />. (Heiter hem og him på alle bygdene rundt. Men det later til å være et gammalt lån i oslomålet).
*'''''Hæ`rrəman'''''<ref name=":1" /> (Brukt om herrer, gjerne brukt av eldre kvinner eller ironisk).
*'''''Ki´lo'''''<ref name=":1" /> (ikkje '''''kj'''''ilo. Hard k-uttale i stedet for mjuk er fra uttale av dansk skriftmål).
*'''''Kjø`ddæi'''''<ref name=":1" /> (kjøtdeig, blaut konsonant fra dansk).
*'''''Kje`nə'''''<ref name=":1" /> (tjene. Heiter 'tene/-a' på bygdemåla rundt og j-en mista norsk alt i gammalnorsk tid. Jamfør follomål '''tene''<nowiki/>'<ref name=":2" />).
*'''''Nøy`əl'''''<ref name=":1" /> (nøkkel. Nøgel har her blitt palatalisert/blitt mjuk, nøgjel/nøyel).
*'''''Sjib'''''<ref name=":1" /> (skip. Vanlig sj-lyd, men blaut konsonant fra dansk).
*'''''Sjiddentøy''''' (skittentøy, med blaut konsonant fra dansk).
*'''''V''''' i ma'''''v'''''e, ha'''''v'''''e, kra'''''v'''''e.

==== Noen eksempler på oslodialekt (standard østnorsk i parentes) ====
*''Bjønn'' (bjørn)
*''Bærj'' (berg)
*''Bånn'' (bunn)
*''Brølløp'' (bryllup)
*GøLv (gulv)
*''GåL'' (gård)
*Hæsj (Hals)
*''Hævv'' (haug)
*HøL (hull)
*''Hønn'' (horn)
*''Inte/itte'' (ikke), vek for ''ikke'' tidlig på 1900-tallet.
*''KLøppe'' (klippe)
*''Kjærke'' (kirke)
*KøL (kull)
*Kønn (korn)
*''Sæter'' (seter)
*Tisdag (tirsdag)
*''Veg, væg'' (vei)
*''DæL'' (dal)
*''Ævva'' (øynene)
*''Moder'n/Fader'n'' (mor/far)
*''MjæLk'' (melk)
*''Hu'', ''henner'', ''a'' (hun)
*''Vårs'' (oss)
*''Demses'' (deres)
*''Hanses'' (hans)
*Spørreord som (h)''å'', (h)''åssen'' og (h)''åffer'' (hva, hvordan og hvorfor)
*Tjukk L (tynn L i standard østnorsk)
*Trykk på første stavelse, eksempelvis ''bannan'', ''dirrigent'', ''meddisin'' (trykk på andre stavelse i standard østnorsk, som i bana:n, dirigent og medisi:n)
*Artikkel foran navn, som i ''a'Kari'' og ''n'Per'' (ingen artikkel i standard østnorsk)
*''Di'' (2. person flertall i subjektform) (dere), eksempelvis i «di må setta dere» (dere må sette dere). Jf. nynorsk «de må setja dykk».
*A-endelse i verb, såkalla [[kløyvd infinitiv]], som i å ''gjøra'' (''gjørra''), å ''sova'' osv. (e-endelse i standard østnorsk, som i gjøre, sove). Men e-endelse i såkalla overvektsverb; å kalle, å heite.
*Gjennomført tre grammatiske kjønn, eksempelvis ''ei jente, di eia mor, inga søster'' (to grammatiske kjønn i dannet dagligtale og som hovedregel i standard østnorsk, særlig den mest formelle/normaliserte varianten, som i: en jente, din egen mor, ingen søster)
*Possesivitet som i ''plassen hans Knut'' og ''mor hass''
*Senkning av vokaler, som i ''sLepp'' (slipp), ''spelte'' (spilte), ''gLømmer'' (glemmer), ''løst'' (lyst), ''spørt'' (spurt)