Redigerer Norges geografi (avsnitt)

===Riksgrensen===
{{se også|Norges riksgrense}}
[[Fil:SwedishNorwegianBorderWW2.jpg|miniatyr|Norske flyktninger under [[andre verdenskrig]] ved [[grenserøys]] 82a]]
Riksgrensen mot Sverige er {{formatnum:1630}}&nbsp;km og den lengste i Europa. Da grensen ble fastsatt i 1751 omfattet den også grensen mot Finland på rundt 736&nbsp;km. Hovedlandet, Svalbard og Jan Mayen har grenser i havet mot Sverige, Danmark, Storbritannia (England, Skottland, [[Shetland]]), Island og Russland. Det er også maritime grenser mot [[Færøyene]] og [[Grønland]] som er under dansk jurisdiksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/riksgrenser|tittel=Riksgrenser|besøksdato=2021-12-07|språk=nn-NO|verk=Kartverket.no}}</ref> Riksgrensen mot Sverige fra og med Trøndelag og nordover følger stort sett [[vannskille]]t mellom [[Norskehavet]] og [[Østersjøen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/vannskillet-som-forsvant-1.6143235|tittel=Vannskillet som forsvant|besøksdato=2022-01-03|dato=2008-07-17|fornavn=Signe Karin|etternavn=Hotvedt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Grensen mot [[Det russiske keiserdømmet]] ble endelig fastsatt i 1826 og mot Sverige i 1751. [[Kjølen]] danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som [[riksgrense]] sør for Ofoten eller Tysfjord. Fra [[Tysfjord]] og nordover/nordøstover var det ikke fastsatt grenser slik at svenske, russiske og norske/danske skatteoppkrevere opererte til dels i samme område. Under [[Gustav Vasa]] hevdet svenske myndigheter rett til skattlegging til Nordishavet mens norske/danske skatteoppkrevere opererte rundt hele kysten av [[Kolahalvøya]] til [[Kandalaksjabukta]]. Norsk/dansk myndighet over områdene øst til Varanger ble i stor grad anerkjent.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fladby, Rolf | utgivelsesår = 1978 | tittel = Hvordan Nord-Norge ble styrt: nordnorsk administrasjonshistorie fra 1530-åra til 1660 | isbn = 8200017923 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013006073 | side = }}</ref> 

Krigene mot Sverige tidlig på 1600-tallet førte ikke til grenseendring bortsett fra at Sverige etter [[Kalmarkrigen]] godtok Finnmark som norsk territorium og Sverige oppga med det krav på kystområdene. Fra 1612 stanset russiske skatteoppkreving vest for Varanger og det ble slutt på dansk/norsk skatteoppkreving på Kola. I «fellesdistriktene» på nordkalotten forsøkte de tre statene å befeste sin stilling ved utbygging av kirker og offentlig administrasjon. Blant annet fikk Sverige reist en kirke i Kautokeino i 1701, de russiske kirkene i [[Boris Gleb]] og i [[Neiden]] ble reist i 1565. Etter [[Hannibalfeiden]] 1643-1645 måtte Danmark/Norge avstå de tynt befolkede områdene [[Jemtland]] og [[Herjedalen]]. Etter [[Karl Gustav-krigene]] ble [[Båhuslen]] overtatt av Sverige.<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 133</ref><ref name="sameland" /> 

I løpet av fredsperioden etter 1720 ble riksgrensen fastsatt på fredelig vis. Fredstraktaten fastsatte at grensekommissærer etter kort tid skulle reise nordover for å fastsette grensen i de uavklarte områdene i nord; bestemmelsen ble ikke oppfylt og en ny traktat av 1734 fastsatte det videre arbeidet med grensen. Embetsmenn på begge sider intervjuet innbyggerne om hvilke områder som var bebodd og brukt av henholdsvis svensker og nrodmenn. Fjellrygger og øde skoger dannet vanligvis en naturlig grense mellom norske og svenske bygder, mens den samiske befolkningen var delvis nomadisk og det var ofte uklart hvor grensen gikk. I indre Finnmark var det over et par hundre år praksis med fellesdistrikter. I løpet av 1742-1751 ble riksgrensen gått opp og nøye merket, særlig viktig var dette i Nord-Norge. [[Grensetraktaten av 1751]] førte grensen midt gjennom samebefolkningens kjerneområde: Flyttsamene fikk anledning til å bevege seg fritt som før, men de måtte være undersåtter av enten den danske eller den svenske kongen. Samenes rettigheter ble beskrevet i [[Lappekodisillen]] som et tillegg til grensetraktaten. Kontakten mellom fastlandet og de tidligere norske områdene i Nord-Atlanteren (Færøyene, Island og Grønland) tok seg opp fra rundt 1600 (handelen ble på 1700-tallet sentralisert til København). Ved [[Kieltraktaten]] ble Norge avstått til Sverige, mens øyene i Atlanterhavet forble del av Danmark.<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 133</ref><ref name="sameland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Grenser i Sameland | isbn = 8290036256 | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102208080 | side = }}</ref> Riksgrensen mellom Norge og Sverige/Finland er siden uendret.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/i/naVmwB/grensen-ble-tegnet-for-250-aar-siden-fremdeles-er-den-uendret</ref>