Redigerer Norge (avsnitt)

== Utenrikspolitikk ==
[[Fil:KNM Fridtjof Nansen-2006-06-01-side.jpg|miniatyr|venstre|[[Sjøforsvaret|Det norske sjøforsvars]] [[Fridtjof Nansen-klassen|''Fridtjof Nansen''-fregatt.]]]]
[[Fil:Norges ambassader og delegasjoner i utlandet.svg|miniatyr|300px|Norges relasjoner til utlandet, vist med hvilke land Norge har en ambassade i. Kilde: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/org/utenriksstasjoner.html?id=524467 Regjeringen.no]{{Legend|#ff7f2a|Land med norsk [[ambassade]]}}{{Legend|#ffccaa|Land der Norge representeres av en [[ambassadør]] med [[sideakkreditering]] (klikk på bildet for mer informasjon)}}]]
Norge har [[ambassade]]r i 81 land, og 60 land [[Liste over ambassader i Oslo|har sine ambassader i Norge]], hvorav samtlige holder til i Oslo.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dep/ud/dep/forbindelser/amb_oversikt/id595207/ Norges ambassadører], regjeringen.no. Besøkt 8. august 2017.</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Protokoll/Adresser_repr_Norge150812.pdf Diplomatic Missions accredited to Norway], Utenriksdepartementet, 14. august 2012. Besøkt 6. september 2012.</ref>

Norge deltok i opprettelsen av [[FN|De forente nasjoner]] (FN), [[NATO|Den nordatlantiske allianse]] (NATO), [[Europarådet]] og [[EFTA|Det europeiske frihandelsforbund]] (EFTA). Gjennom [[EØS|Det europeiske økonomiske samarbeidsområde]] (EØS) har Norge adgang til EUs [[Det indre marked|indre marked]] og andre deler av EUs ordninger.

Norge bidro til fremforhandlingen av [[Oslo-avtalen]], et forsøk på å løse [[Israel-Palestina-konflikten]].

=== Norges forhold til EU ===
EFTA ble opprettet som et motstykke til [[EEC]] (EUs forløper) ved Stockholm-konvensjonen av 1960. EFTA ble som EEC opprettet i henhold til GATT-avtalens artikkel XXIV. Formålet med EFTA var blant annet å styrke forhandlingsposisjonen overfor EEC og bidra til et mer omfattende frihandelsområde i Europa. EFTA er en tradisjonell internasjonal organisasjon uten overnasjonalitet og Storbritannia var hovedaktøren bak EFTA.<ref name="Rike"/>

Norge fulgte etter da nordiske naboland i 1962, 1967 og 1992 søkte medlemskap i [[Den europeiske union]] (EU) eller dens forgjengere. Danmark, Sverige og Finland ble medlemmer, mens Norge ikke sluttet seg til ved at den fremforhandlede tilslutningsavtalen ble avvist i rådgivende folkeavstemninger både i 1972 og 1994. Siden 1992 har Norge tatt del i [[EØS|Det europeiske økonomiske samarbeidsområde]] (EØS), et avtaleverk som gir adgang til mesteparten av EUs indre marked, mot at landet implementerer all den lovgivning som anses for å være relevant for de deler av Det indre marked som omfattes av avtalen. I 2010 utgjorde dette til sammen omkring {{formatnum:7000}} rettsakter.<ref>{{kilde www|url=http://intportal.vaf.no/hoved.aspx?m=2761&amid=49981|tittel=Refleksjoner fra Brussel – Hospitering ved Sørlandets Europakontor – Vest-Agder fylkeskommune|besøksdato=2010-08-29|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130606042007/http://intportal.vaf.no/hoved.aspx?m=2761&amid=49981|arkivdato=2013-06-06|utgiver=Intportal.vaf.no|url-status=død}}</ref> Norge har siden 1994 blitt innvilget deltagelse uten stemmerett i ytterligere deler av EUs samarbeid, eksempelvis i unionens [[Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk|felles utenriks-, sikkerhets-]], [[Dublin Regulation|asyl-]], utdannings- og [[Prüm Convention|politisamarbeid]], [[Schengen-traktaten|Schengen-avtalen]], samt 19 ytterligere programmer.<ref>{{kilde www|url=http://www.eu-norge.org/en/Norges_forhold_til_EU/deltakelse/EU_programmer/|tittel=EU-programmer|besøksdato=2010-08-29|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110501055247/http://www.eu-norge.org/en/Norges_forhold_til_EU/deltakelse/EU_programmer/|arkivdato=2011-05-01|dato=2009-06-30|utgiver=Eu-norge.org|url-status=død}}</ref>

==== Medlemskap ====
Norge har søkt tre ganger om medlemskap i [[den europeiske unionen]] (eller dens forløpere) og spørsmålet om medlemskap har vært et av de viktigste etter andre verdenskrig.<ref name="Saglie"/>

Den første søknaden i 1962 ble stanset av [[Frankrike]]s president [[Charles de Gaulle]] da han ensidig la ned veto mot britisk medlemskap, noe som også forhindret videre forhandling med Norge, Danmark og Irland. Etter de Gaulles avgang ble det på nytt levert en søknad i 1970, denne ble stoppet av [[Rådgivende folkeavstemning om tilslutning til EF 1972|en folkeavstemning i 1972]] da 53,5&nbsp;% av de som stemte gikk mot, og valgdeltagelsen var på 79,2&nbsp;%.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/kortnavn/euvalg/eu_norge.html|tittel=Folkeavstemningene om EU og EF. Fylkesvis|besøksdato=2020-08-10|verk=www.ssb.no}}</ref>

Det ble en [[Rådgivende folkeavstemning om Norges tilslutning til EU 1994|ny folkeavstemning i 1994]] etter at Norges tredje søknad hadde blitt levert to år tidligere. Denne gangen var deltagelsen ved avstemningen enda høyere, og resultatet enda jevnere. Valgdeltakelsen var på 89&nbsp;%.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_c235.pdf|tittel=Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU|side=49}}</ref> Bare {{formatnum:126806}} stemmer skilte ja fra nei i avstemningen som endte med 52,2&nbsp;% flertall for å avvise medlemskap.<ref>ssb.no: [http://www.ssb.no/histstat/nos/nos_c235.pdf Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU], besøkt 1. april 2012</ref> EU-spørsmålet var ikke høyt på dagsorden ved valget i 1989, mens det ved stortingsvalget i 1993 var et EU mer fremtredende. Maastricht-traktaten og søknader fra Sverige og Finland om medlemskap (som skjedde på bakgrunn slutt på den kalde krigen) var viktig rammebetingelse for den norske debatten om medlemskap.<ref name="Saglie" /> 

I Norge var EU-saken like mye et innenrikspolitisk som utenrikspolitisk spørsmål. EU-saken splittet de tradisjonelle alliansene i norsk partipolitikk og skapte nye som ikke fulgte den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Nei-siden omfattet [[Sp]], [[KrF]], [[SV]], [[Venstre]] og [[RV]]; SV og Sp var de mest markerte motstanderne, mens KrF og Venstre var for EØS-avtalen. Blant medlemmer og velgere i de fleste partier var det ulike syn. FrP var det eneste store partiet uten erfaringer fra EF-saken i 1972. Partiet begynte uten standpunkt i slutten av 1980-årene, [[Carl I. Hagen]] gikk etter hvert inn for EF men mot EU og landsstyret endte før folkeavstemningen i 1994 med å gå inn for EU-medlemskap. [[Gro Harlem Brundtland]], leder av [[Arbeiderpartiet]], ventet lenge med å gi til kjenne sitt syn og sin anbefaling. På Hordaland Arbeiderpartis møte våren 1992 sa hun første gang tydelig at hun gikk inn for norsk medlemskap, og begrunnet standpunktet. Landsmøtet i Ap vedtok å søke medlemskap med 182 mot 106 stemmer.<ref name="Saglie" />

==== EØS og Schengen-avtalen ====
Da Norge sa nei til EU i 1972 fremforhandlet Norge isteden en frihandelsavtale med EF.

Mens EØS-avtalen bygger på EFTA, inngikk Norge frihandelsavtalen med EF fra 1973 alene og uten EFTA som mellomledd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215040080-2020-03|tittel=Norges handelsforhandlinger med EU gjennom 50 år: Sakskoblinger og forhandlingsmakt|dato=2020-11-06|sitat=Mens EØS-avtalen bygger på EFTA, ble frihandelsavtalen med EF fra 1973 forhandlet av Norge alene og uten EFTA som mellomledd.}}</ref>

Som medlem av [[EFTA]] har Norge et tett samarbeid med EU gjennom [[EØS|EØS-avtalen]]. Den ble signert i [[Porto]] i 1992 og sikret Norge tilgang til EUs [[indre marked]]. Norge var i 2019 EUs åttende største handelspartner. Norge eksporterte da til EU for ca. 2,4 milliarder [[euro]] mer enn det landet importerte.<ref>{{Kilde www|url=http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2006/september/tradoc_122530.pdf|tittel=Client and Supplier Countries of the EU27 in Merchandise Trade (value %)|besøksdato=2020-07-05|forlag=Europakommisjonen|arkiv-dato=2017-01-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170117010658/http://trade.ec.europa.eu/doclib/docs/2006/september/tradoc_122530.pdf|url-status=yes}}</ref>

EØS-avtalen omfatter også samarbeid innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Selv om det ikke er noen formell kontingent i EØS bidrar Norge økonomisk til EU og EUs medlemsland. Overføringene beløp seg i 2010 til rundt 5 milliarder kroner, men en del midler blir også ført tilbake til Norge i form av diverse programmer i EU-regi, så nettokostnadene var på ca. 3,4 milliarder kroner.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2012/nou-2012-2.html?id=669368 NOU 2012:2, kapittel 26.2.2], besøkt 1. april 2012</ref> [[EØS-midlene]] går blant annet til prosjekter innen miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, trening og utveksling, sivilt samfunn, regionalt og grensekryssende samarbeid.

[[Schengen-avtalen]] trådte 25. mars 2001 i kraft for Norge,<ref>{{Kilde www|url=https://europalov.no/laer-mer/schengen|tittel=Om Schengen-samarbeidet {{!}} europalov|besøksdato=2024-02-03|språk=nb|verk=europalov.no}}</ref> noe som førte til at norske statsborgere kunne reise uten [[pass]] innenfor det som er kjent som Schengen-området. Avtalen er gjensidig, så statsborgere fra Schengen-området kan også komme inn i Norge uten pass. Avtalen, og dermed også området, omfatter i dag 26 land og over 400 millioner mennesker.

Som en del av samarbeidet med EU har Norge [[Norges delegasjon til Den europeiske union|en egen delegasjon til EU]]. De ledende tjenestemenn ved delegasjonen er diplomater og stasjonen ledes av en ambassadør.<ref name="Statskonsult"/> Dette er Norges største utenriksstasjon og har i overkant av 50 ansatte. Tilsvarende har EU en [[Den europeiske unions delegasjon til Norge|egen delegasjon til Norge]] med kontorer i Oslo.

==== EUs byråer og programmer ====
Norge deltok per 2017 i 31 av [[EUs byråer]], enten gjennom [[EFTA]] eller gjennom direkte samarbeid. Som hovedregel har norske representanter i byråene møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Norges regjering har uttrykt ønske om å delta i elleve av EUs programmer i perioden 2021–2027. Det gjelder blant annet [[Erasmus+]], [[Galileo (satellittnavigasjon)|Galileo]] og [[EGNOS|Egnos]]-programmene, [[Horisont 2020]] og [[Det europeiske forskningsområdet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.efta.int/eea/eu-agencies|tittel=EU Agencies {{!}} European Free Trade Association|besøksdato=2020-08-11|verk=www.efta.int}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/research/participants/data/ref/h2020/grants_manual/hi/3cpart/h2020-hi-list-ac_en.pdf|tittel=Associated Countries|besøksdato=2020-07-02|dato=2019|forlag=Europakommisjonen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/europapolitikk/tema/forskning/id685831/|tittel=Norges forskningssamarbeid med EU|besøksdato=2020-08-21|dato=2018-08-08|etternavn=regjeringen.no|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eu_programmer/id2843246/|tittel=Norsk deltakelse i EUs programmer 2021–2027|besøksdato=2021-04-26|dato=2021-04-09|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

==== Norden og baltikum ====
Norge er med i N5 som består av de fem nordiske landene Island, Norge, Danmark, Finland og Sverige.

Norge er også med i NB8, som er de samme fem landene som i N5, men har i tillegg med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://um.fi/nordiskt-utrikes-och-sakerhetspolitiskt-samarbete#De%20nordiska%20och%20de%20baltiska%20l%C3%A4ndernas%20utrikes-%20och%20s%C3%A4kerhetspolitiska%20samarbete%20(NB8)|tittel=Det nordiska utrikes- och säkerhetspolitiska samarbetet}}</ref>