Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

=== Etablering av et varig akademisk miljø ===
[[Fil:Mural and glass paintings Physics building at the University of Oslo.jpg|mini|Veggdekorasjoner og glassmaleri med temaer fra nordlysforskning. Fra fysikkbygningen på Blinderen, Universitetet i Oslo. {{byline|Bernt Rostad}}]]

Birkeland fikk stor betydning for vitenskapelig utdannelse i Norge, samt for moderne romforskning. Han fikk etablert det første permanente observatoriet for geomagnetisme og nordlysobservasjoner på Haldde. Her ble etter hvert også gjort meteorologiske målinger. Birkeland øvet påtrykk for å få etablert et teknisk universitet i Norge, noe som ble realisert i 1910 ved åpningen av [[Norges tekniske høgskole]].<ref name=EgBu166>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 166.]]</ref> 

Innenfor fysikkundervisningen introduserte han en metodikk basert på grundig teoretisk innsikt, laboratoriestudier og koordinerte feltstudier.<ref name=EgBu166/>

Et annet viktig bidrag fra Birkeland var at mange av hans assistenter fortsatte med vitenskapelig arbeid. Sem Sæland ble professor og rektor ved Norges tekniske høyskole, senere professor og rektor ved Universitetet i Oslo. [[Richard Birkeland]] (fetter) ble professor i anvendt matematikk. Lars Vegard ble professor innenfor nordlysforsking. Ole Krogness og Olaf Devik ble ledere ved det permanente observatoriet på Haldde, senere ble begge professorer i fysikk. De to opprettet senere et geofysisk institutt i Tromsø. Thoralf Skolem ble professor i matematikk i 1938. [[Thorstein Wereide]] (1882–1969), en kollega ved universitetet, ble amanuensis i fysikk og [[Carl Størmer]] (1874–1957), en annen kollega, utviklet ligninger for ladede partiklers bevegelse i topolte magnetfelter. Han målte også høyden av nordlyset nøyaktig.<ref name=Jago229>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 229.]]</ref><ref name=EgBu166/>

Fremdeles er kosmisk geofysikk, også omtalt som kosmisk plasmafysisk, et stort forskningsfelt i Norge,<ref name=EgBu166/> noe Birkeland la grunnlaget for.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 5.]]</ref> 

Videre ble Claus Riiber, som var med på kunstgjødselprosjektet, professor i kjemi ved Norges tekniske høgskole. Bjørn Helland-Hansen, som ødela fingrene under nordlysobservasjonene på Haldde, ble professor i oseanografi og fikk internasjonal anerkjennelse.<ref name=Jago229/><ref name=EgBu166/>