Redigerer
Korfu
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Korfu i kulturen == === I mytene === Det er på Korfu at [[Herakles]], rett før han må gå i gang med sine [[Herakles' tolv storverk|tolv storverk]], gikk til sengs med [[najade]]n [[Melite (najade)|Melite]], og resultatet av denne foreningen var at hun fødte [[Hyllos]],<ref>Andre og antagelig mer vesentlige varianter av den samme myten erstattet Melite med [[Deianeira]] som mor til Hyllos.</ref> høvding av [[herakleidene]].<ref>[http://www.marvunapp.com/Appendix3/twelvelabors.htm Twelve Labors], Marvunapp.com</ref> Det er på Korfu at [[argonaut]]ene søkte tilflukt på fra den hevngjerrige flåten fra [[Kolchis|Kolkis]] etter at de hadde tatt [[det gylne skinn]].<ref name="History of Corfu"/> I de mytiske haveventyrene i Homers Odysseen er Kérkyra øya til fajakerne og hvor [[Odyssevs]] møter [[Nausikaa]], datter av kong [[Alkinoos]]. Bukta Palaiokastritsa er betraktet som stedet hvor Odyssevs gikk fra borde.<ref>{{Kilde www |url=http://www.akrotiri-beach.com/location-paleokastritsa-corfu.aspx |tittel=The Location - Palaiokastritsa Corfu Greece |besøksdato=2013-06-08 |arkiv-dato=2013-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130630095917/http://www.akrotiri-beach.com/location-paleokastritsa-corfu.aspx |url-status=yes }}</ref> === I litteraturen === Den britiske naturforsker Gerald Durrell skrev meget godt likte bøker om sin barndom i tiden 1935–1940 på Korfu: ''My Family and Other Animals''; ''Birds, Beasts and Relatives''; og ''The Garden of the Gods''. Hans bror, forfatteren [[Lawrence Durrell]], har også skrevet en bok om Korfu: ''Prospero's Cell: A Guide to the Landscape and Manners of the Island of Corcyra (Corfu)''. * [[Mary Stewart]]s roman ''This Rough Magic'' har handling plassert på Korfu. * Prosperos øya i [[William Shakespeare]]s siste drama, ''[[Stormen]]'', har blitt foreslått, blant flere steder, å ha vært basert på Korfu. === I filmen === En rekke spillefilmer har blitt filmet på Korfu, blant annet [[James Bond]]-filmen fra [[1981]], ''[[Kun for dine øyne]]''. Den mest minneverdige scenen i film som er knyttet til øya er det antikke greske templet under vann med en stor [[havskilpadde]] som svømte foran kamera. En [[kasino]]scene ble filmet på Akhilleion.<ref name="nullnullsju">[http://www.007.info/FactfileFYEO.asp «007 Fact»]. Faktanettsted for James Bond.</ref> Andre scener filmet på Korfu var hvor Melina og James Bond går gjennom bygatene og hvor Melina blir mottatt av Bond på øya Pontikonisi. Filmens scene framstilte et gresk bryllup som ble filmet på Bouas-Danilia, den tradisjonelle landsbyen (Μπούας Δανίλια παραδοσιακό χωριό).<ref name="nullnullsju"/> Aksjonscener ble filmet ved Neo Frourio.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0079574/locations Filming Locations], IMDb</ref> Korfu var en av de fremste lokaliseringene i filmen ''The Executioner'' (1970) med [[George Peppard]] og [[Joan Collins]] i hovedrollene.<ref>[http://www.tcm.com/tcmdb/title.jsp?stid=74319&atid=20625 ''The Executioner''], fra TCM</ref> [[BBC]] har både en TV-versjon fra [[1987]] og filmversjon fra [[2005]] av Gerald Durrells bok ''My Family and Other Animals'' filmet på Korfu. Den greske filmen Η κομισσα της Κερκυρας («Grevinnen av Korfu»), med [[Rena Vlahopolou]], har en setting på Korfu i 1972. Tilsvarende har den greske filmen Η Τιμή της Αγάπης («Kjærlighetens pris»), regissert av [[Tonia Marketaki]], også handling i form av en tragisk kjærlighetsfortelling fra Korfu. Den er basert på en roman av [[Konstantinos Theotokis]].<ref>[http://www.tainiothiki.gr/v2/filmography/view/1/2290/ Η Τιμή της Αγάπης] {{Wayback|url=http://www.tainiothiki.gr/v2/filmography/view/1/2290/ |date=20130301062947 }}, Tainiothiki.</ref> ''The Gaze of the Gorgon'' (1992): en poetisk film for BBC av den britiske dikteren [[Tony Harrison]] har både handling og er lokalisert på Korfu. Filmen handler om de politiske konfliktene på [[1900-tallet]] ved å benytte [[Gorgonene|gorgonen]] som [[metafor]]. Filmens imaginær forteller formidles gjennom munnen til den tysk-jødiske poeten [[Heinrich Heine]]. Filmen beskriver forbindelsen mellom gorgonen fra Korfu ved Artemistempelet på Korfu og den tyske keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]].<ref>BFI. [http://ftvdb.bfi.org.uk/sift/title/478387?view=synopsis ''The Gaze of the Gorgon''] {{Wayback|url=http://ftvdb.bfi.org.uk/sift/title/478387?view=synopsis |date=20131213075155 }}</ref><ref name="Merten">Merten, Karl (2004): [http://books.google.com/books?id=Dg6tAf3x1zIC&pg=PA106 ''Antike Mythen - Mythos Antike: posthumanistische Antikerezeption in der englischsprachigen Lyrik der Gegenwart'']. Wilhelm Fink Verlag. ISBN 978-3-7705-3871-3. s. 105–106.</ref> Harrison konkluderer i sitt filmdikt ved å komme med forslaget at Heines statue må bli levert tilbake til Korfu for å overvåke det nye Europa slik at beslutningstagerne på EU-møtet i Korfu i 1994 kan være våken og ikke bli forvandlet til stein ved gorgonens blikk.<ref name="Merten"/><ref>Kelleher, Joe (1996): [http://books.google.com/books?id=iNFaAAAAMAAJ&q=and+to+keep+new+Europe+open-eyed+they+let+the+marble+poet+preside&dq=and+to+keep+new+Europe+open-eyed+they+let+the+marble+poet+preside&hl=en&sa=X&ei=LgyMUf7FEpau4APu8oAg&redir_esc=y ''Tony Harrison'']. Northcote House. ISBN 978-0-7463-0789-2. s. 53. Sitat: «The poem concludes with the proposal that 'to keep new Europe open-eyed/ they let the marble poet preside...'.»</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon