Redigerer Konrad Adenauer (avsnitt)

=== FDP velges som koalisjonspartner ===
Adenauer ønsket en koalisjon med [[Freie Demokratische Partei]] (FDP). Han pekte blant annet på at valget hadde dreid seg om økonomisk politikk, og at unionens program for [[sosial markedsøkonomi]] hadde seiret over SPDs program for [[planøkonomi]]. SPD ville dessuten utgjøre en sterk og god opposisjon i Forbundsdagen.<ref name=":2" />

Enkelte i CDU/CSU hadde likevel talt for å opprette en [[storkoalisjon]] med SPD. Et hovedargument var at det ville kreve en sterk regjering for å stå i mot kritikk, når Tyskland i årene fremover skulle samarbeide med okkupasjonsmaktene.<ref name=":2" />

For å drøfte spørsmålet om koalisjonspartner, innkalte Adenauer til et møte 21. august 1949 i sitt hjem i [[Rhöndorf]] ved Bonn. Møtedeltakerne var i tillegg til Adenauer, 22 innflytelsesrike personer i CDU/CSU, og dessuten den da partiløse [[Ludwig Erhard]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1980_4_6_morsey.pdf|tittel=Die Rhöndorfer Weichenstellung|besøksdato=7. august 2017|forfattere=Rudolf Morsey|dato=1980|forlag=Institut für Zeitgeschichte, München - Berlin.|sitat=Adenauer, [[Peter Altmeier]] (Koblenz), [[Theodor Blank]] (Dortmund), Adolf Cillien (Hannover), Anton Dichtel (Freiburg), [[Ludwig Erhard]] (Frankfurt), Günter Gereke (Hannover), [[Johannes Gronowski]] (Bad Driburg), Albert Finck (Hambach v. Neustadt/W.), Werner Hilpert (Wiesbaden), Michael Horlacher (München), Edmund Kaufmann (Stuttgart), [[Jakob Kaiser]] (Berlin), Willi Koch (Kiel), [[Erich Köhler]] (Frankfurt), Gebhard Müller (Tübingen), Wilhelm Naegel (Hannover), Anton Pfeiffer (München), [[Robert Pferdmenges]] (Köln), Hermann Pünder (Frankfurt), Hugo Scharnberg (Hamburg), Carl Schröter (Kiel), Wilhelm Simpfendörfer (Stuttgart), [[Franz Josef Strauß]] (München).}}</ref> Gruppen som i pressemeldingen riktignok kalte seg «konferanse», utgjorde intet formelt organ i unionen. Det ble heller ikke laget noe referat. Under møtet ble likevel unionens valg av FDP som koalisjonspartner, i realiteten avgjort. Her ble det også bestemt at Konrad Adenauer skulle være unionens kanslerkandidat.<ref>{{Kilde www|url=http://www.konrad-adenauer.de/biographie/lebensstationen/adenauers-erste-wahl-zum-bundeskanzler|tittel=Adenauers erste Wahl zum Bundeskanzler|besøksdato=7. august 2017|forfattere=Hanns Jürgen Küsters, Ulrike Quadbeck|dato=|forlag=Adenauer Stiftung|sitat=Adenauer ergreift nach der Bundestagswahl vom 14. August 1949 die Initiative; er zieht am 20. August den bayerischen Ministerpräsidenten Hans Ehard (CSU) auf seine Seite, einen Tag später überzeugt Adenauer als Gastgeber in seinem Haus in Rhöndorf bei Kaffee, Kuchen und Wein über zwanzig führende Vertreter der Union von seinen Vorstellungen einer bürgerlichen Koalition mit der FDP unter Ausschluss der SPD - und unter seiner Führung.|arkiv-dato=2017-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170807233233/http://www.konrad-adenauer.de/biographie/lebensstationen/adenauers-erste-wahl-zum-bundeskanzler|url-status=død}}</ref>

Erindringene til [[Robert Pferdmenges]] og dessuten Adenauer selv, tyder på at frontene var skarpe foran det viktige valget av regjeringskoalisjon. Ifølge Pferdmenges måtte Adenauer til og med bruke tiden under koldtbordet for å sikre seg et flertall. Historikeren [[Rudolf Morsey]] har senere nedtonet uenigheten mellom deltakerne.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1980_4_6_morsey.pdf|tittel=Die Rhöndorfer Weichenstellung|besøksdato=7. august 2017|forfattere=Morsey, Rudolf|dato=1980|sider=510, 511|forlag=Institut für Zeitgeschichte|sitat=individuellen Beienflüssung seiner Gäste am Buffet}}</ref>