Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

== Miljøspørsmål == 
=== Utslipp av klimagasser ===
[[Fil:Sovacool 2008 life-cycle study.png|mini|En [[Metaanalyse|syntese]] fra 2008 publisert av Benjamin K. Sovacool basert på 103 studier, anslår at mengden av CO<sub>2</sub>-utslipp for kjernekraft over livssyklusen av et atomkraftverk var 66,08&nbsp;g/kWh. Sammenlignbare resultater for ulike [[Fornybar energi|fornybare energikilder]] var 9-32&nbsp;g/kWh.<ref name=sov/> En studie utført ved [[Yale University]] i 2012 kom til en annen verdi der middelverdien, avhengig av hvilken reaktorkonstruksjon som ble analysert, varierte fra 11-25&nbsp;g/kWh for den totale livssyklusen for CO<sub>2</sub> -utslipp fra kjernekraft.<ref>{{Cite journal | last1 = Warner | first1 = E. S. | last2 = Heath | first2 = G. A. | doi = 10.1111/j.1530-9290.2012.00472.x | title = Life Cycle Greenhouse Gas Emissions of Nuclear Electricity Generation | journal = Journal of Industrial Ecology | volume = 16 | pages = S73 | year = 2012 | pmid =  | pmc = | accessdate = 12. mai 2017 }}</ref>]]

[[Livssyklusanalyse]] av utslipp av karbondioksid viser at kjernekraft er sammenlignbart med fornybare energikilder. Derimot er utslippene fra forbrenning av fossile brensler mange ganger høyere.<ref name=sov>Benjamin K. Sovacool. [http://www.nirs.org/climate/background/sovacool_nuclear_ghg.pdf Valuing the greenhouse gas emissions from nuclear power: A critical survey]. ''Energy Policy'', Vol. 36, 2008, s. 2950.</ref><ref>{{cite web|url=http://www.world-nuclear.org/info/inf100.html|title=Energy Balances and CO2 Implications|publisher=World Nuclear Association|date=November 2005|accessdate=12. mai 2017|archive-date=2010-06-19|archive-url=https://web.archive.org/web/20100619063905/http://world-nuclear.org/info/inf100.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web |url= http://www.nei.org/keyissues/protectingtheenvironment/lifecycleemissionsanalysis/ |title=Life-cycle emissions analyses |publisher=Nei.org |accessdate=12. mai 2017}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.nrel.gov/analysis/sustain_lca_nuclear.html |title=Collectively, life cycle assessment literature shows that nuclear power is similar to other renewable and much lower than fossil fuel in total life cycle GHG emissions.'&#39; |publisher=Nrel.gov |date=2013-01-24 |accessdate=12. mai 2017 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130702205635/http://www.nrel.gov/analysis/sustain_lca_nuclear.html |archivedate=2013-07-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130702205635/http://www.nrel.gov/analysis/sustain_lca_nuclear.html |arkivdato=2013-07-02 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.nrel.gov/analysis/sustain_lca_results.html | tittel=Life Cycle Assessment Harmonization Results and Findings.Figure 1 | besøksdato=12. mai 2017 | utgiver=Nrel.gov | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170506114117/http://www.nrel.gov/analysis/sustain_lca_results.html | arkivdato=2017-05-06 | url-status=død }}</ref>

Da all elektrisitetsproduksjon baserer seg på teknologier som bruker [[sement]] for å lage betongkonstruksjoner, og lignende energikrevende materialer under bygging, er utslippene allikevel ikke lik null for kjernekraft. En gjennomgang utført i 2014 av litteratur om karbonutslipp som FNs klimapanel gjorde, angående utslipp fra den totale livssyklusen for elektrisitet produsert ved fisjon, viste en [[median]]verdi på 12 g [[CO2-ekvivalent|CO<sub>2</sub>-ekvivalenter]]/[[Kilowattime|kWh]]. Dette er den laveste verdien for alle kommersielle energikilder tilgjengelig for grunnlast,<ref name="IPCC 2014 Annex III">{{cite web |url=https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg3/ipcc_wg3_ar5_annex-iii.pdf |title=IPCC Working Group III – Mitigation of Climate Change, Annex II I: Technology - specific cost and performance parameters |year=2014 |publisher=IPCC |page=10 |accessdate=12. mai 2017}}</ref><ref name="report.mitigation2014.org">{{cite web |url=https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg3/ipcc_wg3_ar5_annex-ii.pdf |title=IPCC Working Group III – Mitigation of Climate Change, Annex II Metrics and Methodology |year=2014 |publisher=IPCC |page=37-41 |accessdate=12. mai 2017 }}</ref> og den nest laveste av alle kommersielle kraftteknologier, etter [[vindkraft]], som produserer klimagasser på 11 g CO<sub>2</sub>-ekvivalenter/kWh. Dette i motsetning til kull og naturgass på henholdsvis 820 og 490 g CO<sub>2</sub>-ekvivalenter/kWh.<ref name="IPCC 2014 Annex III"/><ref name="report.mitigation2014.org"/>

Med grunnlag i disse tallene har atomkraftverkene siden 1970 forhindret utslipp av om lag 64 milliarder tonn CO<sub>2</sub>-ekvivalenter som ellers ville ha blitt sluppet ut fra tilsvarende forbrenning av fossilt brensel i [[varmekraftverk]].<ref>{{cite journal |title=Prevented Mortality and Greenhouse Gas Emissions from Historical and Projected Nuclear Power - global nuclear power has prevented an average of 1.84 million air pollution-related deaths and 64 gigatonnes of CO2-equivalent (GtCO2-eq) greenhouse gas (GHG) emissions that would have resulted from fossil fuel burning |publisher=Pubs.acs.org |doi=10.1021/es3051197 |ref=harv|bibcode = 2013EnST...47.4889K }}</ref> 

En stor del av dagens utbygging av kjernekraft skjer i Kina. Der er det et presserende behov for å få kontroll over forurensning fra kullkraftverk,<ref>{{cite web|title=China Nuclear Power {{!}} Chinese Nuclear Energy - World Nuclear Association | url=http://www.world-nuclear.org/information-library/country-profiles/countries-a-f/china-nuclear-power.aspx | website=www.world-nuclear.org | date= Mai 2017 | accessdate = 12. mai 2017}}</ref> som skaper store lokale luftproblemer.

=== Utslipp av radioaktivt materiale ===
I henhold til United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation (UNSCEAR) vil drift av atomkraftverk, samt kjernebrenselsyklusen, føre til utslipp av radioisotoper i miljøet på 0,0002 [[Sievert|millisievert]] (mSv) per år som gir eksponering for publikum, dette som et globalt gjennomsnitt.<ref name=UNSCEAR_GA>{{cite web |url=http://www.unscear.org/docs/reports/2008/09-86753_Report_2008_GA_Report_corr2.pdf |title=UNSCEAR 2008 Report to the General Assembly |publisher=United Nations Scientific Committee on the Effects of Atomic Radiation |year=2008 |access-date=2017-03-20 |archive-date=2019-01-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190105222241/http://www.unscear.org/docs/reports/2008/09-86753_Report_2008_GA_Report_corr2.pdf |url-status=yes }}</ref> Dette nivået er lite i forhold til naturlig [[bakgrunnsstråling]], som i gjennomsnitt er 2,4&nbsp;mSv per år globalt, men ofte varierer mellom 1 og 13&nbsp;mSv per år avhengig av en persons omgivelser, i henhold til  UNSCEAR.<ref name=UNSCEAR_GA/> En rapport fra 2008 anslo at den resterende strålingen etter den verste kjernekraftverkulykken, altså Tsjernobyl, var 0,002&nbsp;mSv per år i global gjennomsnittlig eksponering. Strålingen var derimot høyere det første året etter ulykken, da et gjennomsnitt på 0,04&nbsp;mSv per person for hele befolkningen er estimert på den nordlige halvkule for året 1986. Imidlertid var denne langt høyere blant den mest utsatte lokalbefolkningen og arbeidere som ryddet opp på stedet.<ref name=UNSCEAR_GA/>

=== Kjernekraft og mulige driftsproblemer ved global oppvarming === 
[[Global oppvarming]] forårsaker ekstremvær som [[hetebølge]]r, redusert nedbør og [[tørke]], som kan ha en betydelig innvirkning på driftsforholdene for alle typer [[varmekraftverk]], selv for så forskjellige typer kraftverk som biomasse- og atomkraftverk. Dette er fordi kondensatoren, som er en viktig komponent i alle slike kraftverk, ofte benytter store mengder ferskvann. Ferskvannet som holder en relativt lav temperatur benyttes for å få den brukte dampen som kommer ut fra dampturbinene til å kondensatorer, slik at når dampen er blitt til vann kan den pumpes tilbake til reaktoren. Elver og innsjøer benyttes for å skaffe dette kjølevannet, og om det ikke er tilgjengelig i samme grad, kan det gi økonomiske problemer for energiselskapet. Det er imidlertid også mange varmekraftverk som bruker sjøvannskjøling eller kjøletårn, som får lignende problemer.<ref name=ODI1>{{Kilde www | forfatter=Urban, Frauke og Mitchell, Tom | url=https://www.ids.ac.uk/files/dmfile/UrbanAndMitchell_2011_ElectricityDP82.pdf | tittel= Climate change, disasters and electricity generation | besøksdato= 12. mai 2017 | utgiver=Overseas Development Institute og Instute of Development Studies | arkiv_url= |arkivdato = 2011 }}</ref> 

Generelt er dette et lite problem i dag, men på sikt kan dette tvinge atomkraftverk til å stanse, slik det skjedde i Frankrike under hetebølger i 2003 og 2006. Energiforsyningen fra atomkraftverkene ble kraftig redusert på grunn av lite elvevann og tørke, fordi elvevannet hadde nådd maksimumstemperaturen som kreves for kjøling av kraftverkene. I løpet av disse hetebølgene måtte 17 reaktorer begrense produksjonen eller stenges helt. 77 % av fransk elektrisitet blir produsert ved hjelp av kjernekraft, og i 2009 inntrådte en lignende situasjon med et underskudd på 8 GW, noe som førte til at landet måtte importere elektrisitet. Lignende hendelser har skjedd i Tyskland, hvor ekstreme temperaturer har redusert kjernekraftproduksjon ni ganger på grunn av høye temperaturer mellom 1979 og 2007.<ref name=ODI1/>

=== Sammenligning med fornybar energi ===
Brookings Institution publiserte i 2014 en rapport med tittel ''The Net Benefits of Low and No-Carbon Electricity Technologies''{{efn|Nettofordelene med lav- og ikke-karbonutslipps energikilder for elektrisk kraftproduksjon}} som sier at «nettofordelene med ny kjernekraft, vannkraft og naturgass i kombikraftverk oppveier langt på vei nettofordelene med ny vind eller solenergianlegg», etter å ha utført en kostnadsanalyse for energiproduksjon og karbonutslipp. Konklusjonen var at den mest kostnadseffektive energiteknologien med lave karbonutslipp var kjernekraft.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.economist.com/news/finance-and-economics/21608646-wind-and-solar-power-are-even-more-expensive-commonly-thought-sun-wind-and | tittel= Sun, wind and drain - Wind and solar power are even more expensive than is commonly thought | besøksdato= 12. mai 2017 | utgiver= The Economist| arkiv_url= |arkivdato = 29. juni 2014}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=Frank, Charles R. Jr.| url=https://www.brookings.edu/wp-content/uploads/2016/06/Net-Benefits-Final.pdf | tittel= THE NET BENEFITS OF LOW AND NO-CARBON ELECTRICITY TECHNOLOGIES | besøksdato= 12. mai 2017 | utgiver= Global Economy and Development| arkiv_url= |arkivdato = mai 2014 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter=Joskow, Paul | url=http://economics.mit.edu/files/6317 | tittel=Comparing the Costs of Intermittent and Dispatchable Electricity-Generating Technologies | besøksdato=12. mai 2017 | utgiver=Alfred P. Sloan Foundation og [[Massachusetts Institute of Technology]] | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170525170548/http://economics.mit.edu/files/6317 | arkivdato=2017-05-25 | url-status=yes }}</ref>