Redigerer
Danmark
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kultur == {{Se også|Danmarks kulturkanon|Sonningprisen}} === Design === [[Fil:Egg chair3d.jpg|thumb|[[Arne Jacobsen]]s ''«Ægget»'']] [[Fil:Hans Christian Andersen.jpg|upright|thumb|Den verdenskjente danske dikteren [[Hans Christian Andersen]]]] Designeren [[Georg Jensen]] (1866–1935) laget både smykker og annet kunsthåndverk. Særlig i etterkrigstiden hadde dansk design en høy stjerne internasjonalt. [[Scandinavian design]] var et kvalitetskjennetegn, og [[Lunningprisen]] var blant de høyeste utmerkelsene innen stilretningen. Arkitekten [[Jørn Utzon]] (1918–2008) er mest kjent for [[Operahuset i Sydney]], mens arkitekten og møbeldesigneren [[Arne Jacobsen]] (1902–1971) laget både stoler, lamper og hus. === Litteratur og skriftkultur === {{Utdypende|Dansk litteratur}} Det første litteraturen i Danmark stammer fra nedskrivninger av sagn og folkeeventyr man kjenner fra 1100-og 1200-tallet. En del av den første danske litteraturen er derfor også de islandske sagaer og [[Snorre Sturlason]], fordi den nordiske kulturarven og fortellerkunst var lik på dette tidspunktet. Absalons krønikeskriver fra 1100-tallet, [[Saxo Grammaticus]], er den første store danske forfatter, selv om han skrev på latin. Noe dansk litteratur kjennes fra middelalderen ellers, men først i løpet av den gryende [[opplysningstiden]] begynte den danske litteraturen for alvor med [[Ludvig Holberg]]s komedier, som er like aktuelle i dag. Som forløper for [[romantikken]] kan nevnes [[Johannes Ewald]] og [[Jens Baggesen]]. Den internasjonalt best kjente dansken er nok forfatteren [[H.C. Andersen]], som begynte å skrive i romantikken og som er kjent for sine eventyr som ''[[Den lille havfrue (eventyr)|Den lille havfrue]]'' og ''[[Den stygge andungen]].'' I forbindelse med [[Georg Brandes]] litteraturkritikk og «[[det moderne gjennombrudd]]» ble forfatterne [[Henrik Pontoppidan]] og [[Jens Peter Jacobsen|J.P. Jacobsen]] toneangivende. Henrik Pontoppidan vant for øvrig sammen med [[Karl Adolph Gjellerup]] [[nobelprisen i litteratur]] i [[1917]], den samme ære skulle etter [[andre verdenskrig]] tilfalle en av det 20. århundres viktigste danske forfattere, [[Johannes V. Jensen]]. Andre kjente danske forfattere er [[Søren Kierkegaard]], [[Gustav Wied]], [[Martin Andersen Nexø]], [[Tom Kristensen (1893-1974)|Tom Kristensen]], [[Karen Blixen]] og [[Peter Høeg]]. === Folklore === [[Anders Sørensen Vedel]]s ''It Hundrede I Vduaalde Danske Viser'' (1591, populært kalt «[[Hundreviseboka]]») er det eldste tilfellet av systematisk innsamling av danske folkeminner, og var også første gang [[middelalderballader]] kom på trykk i Europa. Det var imidlertid først på 1800-tallet (etter modell av [[Brødrene Grimm]]s tyske ''[[Brødrene Grimms eventyr|Kinder- und Hausmärchen]]'' 1812-15) at den danske innsamlingen av folkeminner satte i gang for fullt. Danske folkeeventyr kom ut for første gang i bokform i [[Mathias Winther]]s samling på 1820-tallet, og tråden ble tatt opp av [[Svend Grundtvig]] fra 1840-tallet og utover århundret. Likevel er det nok [[Evald Tang Kristensen]] som er den viktigste danske folkeminnesamleren, kjent for over åtti bøker med innsamlede viser, eventyr og sagn fra [[Jylland]].<ref name="Haase" /> Andre kjente danske folkeminnesamlere omfatter [[Axel Olrik]], [[Peder Syv]], [[Henning Frederik Feilberg]] og [[H.P. Hansen (folkeminnesamler)|H.P. Hansen]]. [[Dansk Folkemindesamling]] ble grunnlagt i 1904 som et statlig arkiv over folkeliv og -kultur, og bevarer alminnelige danskers livshistorier, erindringer, tradisjoner og musikk for ettertiden. === Musikk, dans og drama === [[Fil:Lars London 2008 crop.jpg|thumb|[[Metallica]]s [[Lars Ulrich]] er kanskje den mest kjente danske rockemusikeren.]] {{Utdypende|Musikken i Danmark}} De første kjente komponistene fra Danmark var faktisk tyskere, [[C.E.F. Weyse]] og [[Friedrich Kuhlau]] fra slutten av 1700-tallet og fremover. Sammen med [[B.S. Ingemann]] og [[J.P.E. Hartmann]] ble [[Niels W. Gade]] toneangivende i dansk musikk på 1800-tallet. [[Carl Nielsen]] fra starten av 1900-tallet er den eneste internasjonalt kjente danske, klassiske komponist. I midten av 1900-tallet gjorde [[Bent Fabricius-Bjerre]] og [[Jørgen Ingmann]] seg bemerket internasjonalt. Av nyere dansk musikk kjent i Danmark eller internasjonalt kan nevnes: [[Alphabeat]], [[Anne Linnet]], [[Aqua]], [[D-A-D]], [[Infernal]], [[Junior Senior]], [[Nik & Jay]], [[Kashmir (band)|Kashmir]], [[Mew (band)|Mew]], [[Michael Learns To Rock]], [[Nephew]], [[Outlandish]], [[Safri Duo]], [[Saybia]], [[Shu-bi-dua]], [[S.O.A.P.]], [[Trentemøller]], [[The Raveonettes]], [[tv·2]], [[VETO (band)|VETO]], [[Volbeat]] og nasjonalskalden [[Kim Larsen]]. Landets største og mest prestisjefylte teaterscene er [[Det Kongelige Teater]] (grunnlagt 1748). Det holder til på [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]] i København og organiserer både drama og andre former for scenekunst og musikk. Andre kjente teaterscener i Danmark omfatter blant annet [[Det ny Teater]], [[Aarhus Teater]] og [[Aalborg Teater]]. Danmark har gjennom [[Det Kongelige Teater|Den Kongelige Ballet]] et av verdens ledende ballettkompani. Det ble dannet allerede i 1771 som en del av Det Kongelige Teater, og har siden 2008 hatt [[Nikolaj Hübbe]] som kunstnerisk leder. [[Operaen på Holmen]], innviet 2005, er Det Kongelige Teaters operabygning. Denne har plass til mellom 1 492 og 1 703 tilskuere, noe avhengig av orkestergravens størrelse. Kunstnerisk leder for operaen er [[Kasper Holten]]. === Film === [[Fil:LarsVonTrier.jpg|left|thumb|upright|[[Lars von Trier]] og [[dogmefilm]]en har gjort dansk film verdensberømt.]] Dansk film har vært med siden den aller første stumfilm. [[Asta Nielsen]] var den første store danske skuespiller i stumfilmens dager. [[Nordisk Film]] ble grunnlagt i 1906. Mellomkrigstiden var preget av de store skuespilltalentene [[Liva Weel]], [[Ib Schønberg]] og [[Poul Reichhardt]]. Fra denne perioden kjennes også film av [[Carl Th. Dreyer]], hvis filmer særlig dreier seg om religiøse spørsmål og den menneskelige psyke. Etter krigen ble spesielt Morten Korch-genren og Far til Fire-filmene populære. Erik Balling kom til å prege 1970-årene med Olsen Banden-filmene og Lise Nørgaards Matador. I 90-årene ble [[Lars von Trier]] for alvor berømt med en rekke filmer og rundt århundreskiftet skulle [[Dogmefilm|Dogme-skolen]] komme til å gjøre dansk film verdensberømt og innlede en periode med stort fokus på dansk film. Store nålevende filmpersonligheter i Danmark innbefatter: [[Mads Mikkelsen]], [[Iben Hjejle]], [[Connie Nielsen]], [[Jesper Christensen]], [[Brigitte Nielsen]], [[Sven-Ole Thorsen]] og [[Viggo Mortensen]]. Av nålevende instruktører kan nevnes: Lars von Trier, [[Bille August]], [[Thomas Vinterberg]], [[Lone Scherfig]], [[Susanne Bier]] og [[Ole Bornedal]]. === Mat og drikke === [[Fil:Red Polse.jpg|thumb|Danske mattradisjoner har mye til felles med norske, men det finnes også klare forskjeller. Blant de unike, danske rettene er blant annet [[rød pølse]].]] {{Utdypende|Det danske kjøkken}} En dansk spesialitet er [[koldtbord]]et. Et dansk koldtbord består gjerne av kjøttpålegg, røkt fisk, oster, grønnsaker, brød, salater og et par varme retter. [[Sild]] i forskjellige varianter er en selvfølge; sild med rå løk er også mye brukt som forrett, spesielt til ''frokost'' (tilsvarende lunsj i Norge – det som kalles frokost i Norge heter ''morgenmad'' på dansk). En ekte dansk frokost skal også inneholde [[øl]] og [[snaps|snapps]]. Danskene er et øldrikkende folkeslag, og i 2008 gikk det med ca. 520 millioner liter øl i Danmark. Trenden går imidlertid i retning av mindre øldrikking, og ølforbruket i Danmark har gått ned med 13 % siden 2003. Danskene drikker også til sammen 25 millioner brennevin i året, og hver danske over 14 år forbruker årlig øl, vin og brennevin tilsvarende 11,7 liter ren sprit.<ref name="øl" /> Kjente danske bryggerier omfatter [[Carlsberg]], [[Tuborg]] og [[Faxe Bryggeri|Faxe]]. === Idrett === Den organiserte idretten i Danmark begynte allerede i 1861. Den første tiden var det vanlig med både skytte-, gymnastikk-, og idrettslag, og det var ofte en tett kobling mellom idrett og politikk til langt inn på 1900-tallet. Nå organiseres den danske idretten i de tre landsdekkende organisasjonene [[Danmarks Idræts-Forbund]] (DIF), [[Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger]] (DGI) og [[Dansk Firmaidrætsforbund]] (DFIF). Disse samarbeider igjen i ''Idrættens Fællesråd'', og har som hovedinntektskilde spillemidler, da 39 % av overskuddet i det offentlige spillmonopolet [[Danske Spil]] går til idretten.<ref name="store-danske-idrett" /> [[Fotball]] er Danmarks mest populære idrett, og {{F|Danmark|det danske herrelandslaget}} har hatt gode internasjonale resultater, med en kvartfinale mot {{F|Brasil}} i [[VM i fotball 1998|VM i 1998]] og triumfen i [[EM i fotball 1992|EM i 1992]] som høydepunkt. Landet har til tider også eksportert toppspillere, slik som blant annet brødrene [[Brian Laudrup|Brian]] og [[Michael Laudrup]] og keeperkjempen [[Peter Schmeichel]]. En annen folkefavoritt er [[sykkelsport]], med [[Bjarne Riis]]' seier i [[Tour de France 1996]] som et soleklart høydepunkt. [[Seiling]] er også populært, der [[Paul Elvstrøm]] med sine gull i fire OL på rad ble en folkehelt på 1960-tallet. På kvinnesiden er kanskje [[håndball]] landets mest populære idrett, og [[Danmarks kvinnelandslag i håndball|det danske kvinnelandslaget]] har siden midten av 1990-tallet vunnet tre OL-, ett VM- og tre EM-gull, samt flere sølvmedaljer og bronsemedaljer.<ref name="store-danske-idrett" /> === Verdensarvobjekter === [[Fil:Kronborg Slot.jpg|thumb|right|[[Kronborg slott]], sett fra vest]] Sju danske objekter er oppført på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder]]: * [[Kronborg slott]], et av Nord-Europas betydeligste renessanseslott, beliggende like ved [[Helsingør]] * [[Roskilde Domkirke]], den første gotiske katedralen bygget i Skandinavia i det 12. og 13. århundre. Katedralen har vært mausoleum for Danmarks kongefamilie siden det 15. århundre * [[Jellingsteinene|Jellingehøjene]], gravhauger fra slutten av 900-tallet, [[Jellingsteinene]] og [[Jelling kirke]], bygget i begynnelsen av 1100-tallet. * Den danske delen av [[Vadehavet]]. * [[Stevns Klint]]. * [[Parforsejaktlandskapet på Nord-Sjælland]]. * [[Christiansfeld]], herrnhuternes by. === Billedkunst === De eldste funn i Danmark av dyrefigurer risset i horn og ben fra eldre steinalder viser at menneskene hadde kunnskaper og skaperevne til å lage både bilder og skulpturer. Mye senere vokste [[Nydamskipet|Nydamstilen]] frem. Den er kjennetegnet ved spiralornamentikk og en særegen form for dyrefigurer. Påvirkningen fra det sentrale Europa viste seg tidlig med tyske og nederlandske malere som kom til landet under [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]]. Kunstnerne arbeidet i hovedsak med [[portrett]]er, men også med andre uttrykksformer. Da [[Det Kongelige Danske Kunstakademi|Kunstakademiet]] i København ble opprettet i 1754 ble franskmannen [[Nicolas-Henri Jardin]] utnevnt som professor sammen med [[J.F.J. Saly]] og med dette gjorde [[klassisismen]] sitt inntog i landet. [[Christoffer Wilhelm Eckersberg|C.W. Eckersberg]] sto som den mest markante av de danske malerne i perioden og fikk stor innflytelse på sin samtid og sine mange elever. På samme tid vant [[Bertel Thorvaldsen]] berømmelse med sine skulpturer. I begynnelsen av 1900-tallet var andre kunstnere med på å sette preg på kunsten, blant annet [[Anne Marie Carl Nielsen]] med sine dyreskulpturer, [[Anders Bundgaard]] med [[Gefionspringvannet]] og [[Edvard Eriksen]] med [[Den lille havfrue (statue)|Den lille havfrue]]. Av andre kunstnere i dette århundret kan nevnes [[Jens Ferdinand Willumsen]] og [[Joakim Skovgaard]]. === Museer === Danmark har museer og utstillinger i alle varianter, både ute og inne. Flere steder i landet finnes kunstmuseer med verker av utenlandske og innenlandske kunstnere av verdensformat, lokalhistoriske museer og naturhistoriske museer. Det finnes museer som viser [[moselik]] og andre som viser vikingskip. Andre museer omhandler sjøfart, fiskeri og jernbaner samt leketøy og motorkjøretøyer. En del utradisjonelle museer kan man finne i slott, [[vanntårn]] og møller spredt over hele landet. === Arkitektur === Dansk arkitektur har sine røtter tilbake i vikingtiden, men den ble mer utpreget i [[middelalderen]] da de første kirkene i [[Romansk stil|romansk]] og [[Gotikk|gotisk stil]] ble reist flere steder i landet. Frederik III og Christian IV inviterte hollandske og flamske byggmestre og arkitekter til Danmark for å bygge slott i [[Renessansen|renessansestil]]. På slutten av sin regjeringstid kunne Christian IV også innføre [[Barokken|barokkstilen]]. I nyere tid viste danske arkitekter sin fremgangsrike [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]. Dette har utviklet seg til dagens arkitektur med blant annet [[Storebæltsbroen]] og [[Operaen på Holmen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon