Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Oseberg ===
{{utdypende|Osebergfeltet}}

Av de 15 blokkene som ble utlyst i fjerde konsesjonsrunde i 1978, var sølvblokken 30/6 den mest attraktive, i den nordlige delen av Nordsjøen. Av 47 selskap som søkte om konsesjon, hadde 46 denne blokken som sitt 
førstevalg. Både Statoil og Hydro var sterkt interessert i å få operatøransvaret, og det ble en ny politisk dragkamp, med stor lobbyvirksomhet fra begge sider.  
Som for Gullfaks, ville Arbeiderpartiet favorisere Statoil, mens Høyre var positiv til Hydro. Viktig i Hydros favør ble også støtte fra fagbevegelsen, som var redd for å
miste Hydro-miljøet dersom dette ikke fikk tilstrekkelig med oppgaver.<ref name=HYDRO4/>

[[Fil:Oseberg Field Center.jpg|thumb|left|Dekket på Oseberg feltsenter {{byline| Tom Haga, 2010}}]]
Igjen ble avgjørelsen i starten av 1979 et politisk kompromiss: Statoil fikk operatøransvaret for sølvblokken, men Hydro ble lovt å få overta dersom Statoil skulle ha started med utbyggingen 
av Gullfaks før sølvblokken kom i gang.  Regjeringen Nordli ønsket at Statoil skulle være først blant de norske selskapene med en utbygging.

Uenighet mellom Arbeiderpartiet og Høyre var også i høy grad til stede under forhandlingene om [[Volvo-avtalen]], et storstilt samarbeidsprosjekt mellom norsk og svensk industri.  Norge skulle få
40 % av et tenkt nydannet Norsk Volvo A/S, som skulle skape norske arbeidsplasser knyttet til [[AB Volvo|Volvo-konsernet]].  Til gjengjeld skulle et svensk Volvo Petroleum få 2 % i sølvblokken og 10 %
i blokkene 30/2 og 30/3. Statsminister Odvar Nordli ivret for avtalen, mens Høyre var imot. En avtale ble signert 8. desember 1978, av den norsk og den svenske statsministeren samt Volvo-sjefen
[[Pehr G. Gyllenhammar|Pher Gyllenhammar]]. Før avtalen kom til videre politisk behandling ble den imidlertid stoppet av de svenske Volvo-aksjonærene.<ref name=HELLE8>[[#HELLE|E. Helle: ''Norges olje...'']] s.135</ref>

Alt i den første brønnen boret i sølvblokken sommeren 1979 fant en olje, men de to første brønnene i 30/6 var begge lite oppløftende.  Boring sommeren 1981 viste imidlertid at en hadde støtt på et reservoar 
som inneholdt mye olje.

Da gullblokken var klar for utbygging høsten 1981, ba Hydro om å få overta som operatør for sølvblokken. Statoil kjempet for å få beholde blokken og mente at utforskningsfasen ikke var ferdig og at 
Hydro isteden kunne overta operatøransvaret for [[Sleipnerfeltet]].  [[Kåre Willoch]] overtok som statsminister i oktober 1981, og i august 1982 ble sølvblokken overført til Hydro.
Oseberg ble da valgt som navn på feltet. PUD for Oseberg ble godkjent i 1984, men feltet kom i produksjon først i 1988, nesten ti år etter at det var funnet.<ref name=NPDFAKTA/>

Den godkjente PUD-en for Oseberg var basert på utvinning med vanninjeksjon. I 1985 foreslo Hydro en alternativ plan, med bruk av fullskala gassinjeksjon. Hydro mente at dette kunne øke utvinningen, 
samtidig som at antall injeksjonsbrønner kunne reduseres. Injeksjonsgass kunne hentes fra Troll-feltet. Verken Statoil eller de andre partnerne var innstilt på dette, men Statoil ble
instruert av olje- og energiminister til å stemme for forslaget.  En revidert PUD ble godkjent av Stortinget våren 1986.<ref name=OD2>{{kilde www| url=http://www.ccop.or.th/ppm/document/PHEXV5/PHEXV5DOC07.pdf |tittel=Gas injection field case |utgiver=Oljedirektoratet |besøksdato=2020-03-16}}</ref>
Troll-Oseberg Gassinjeksjon, forkortet [[TOGI]], var en havbunnsmodul plassert på Troll Øst som via en 48 kilometer lang rørledning overførte gass fra Troll til Oseberg.
TOGI ble operert av Norsk Hydro og kontrollert fra Oseberg. Installasjonen var operativ fra 1991 til 2002 og ble fjernet i 2012.

I nærheten av hovedfeltet på Oseberg er det funnet en rekke separate felt, som [[Oseberg Sør]], [[Oseberg Øst]], [[Bragefeltet|Brage]] og [[Tunefeltet|Tune]].