Redigerer
Lokomotiv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Lokomotiver drevet med bensin eller annen petroleum == Det tidligste bensinlokomotivet i det vestlige USA ble bygget av Best Manufacturing Company i 1891 for San Jose og Alum Rock Railroad. Det var bare en begrenset suksess og ble returnert til Best i 1892. <gallery> Fil:1904 Maudsley Petrol Locomotive (de-moiré filtered).jpg|Maudslay Petroleum & bensinlokomotiv fra 1904 Fil:Steam and benzene locomotives in operation in the factory area at BPM Oil Company or Bataafsche Petroleum Maatschappij, a subsidiary of RDS (Royal Dutch Shell) in Balikpapan, Borneo (Eyefilm, 1923).jpg|Damp- og benzenlokomotiver i drift i fabrikkområdet hos BPM Oil Company eller Bataafsche Petroleum Maatschappij, 1923 Fil:Hibberd Petrol Loco (7652242382).jpg|Hibberd Bensin lokomotiv & petroleum lokomotiv </gallery> I Storbritannia skal et bensin-mekanisk lokomotiv bygget av Maudslay Motor Company i 1902, for Deptford Cattle Market i London, angivelig ha vært det første bensindrevne lokomotivet som ga økonomisk gevinst til fabrikanten. Det var et 80 hk lokomotiv som brukte en 3-sylindret vertikal bensinmotor, med en to-trinns mekanisk girkasse. Det andre lokomotivet ble bygget av F.C. Blake of Kew i januar 1903 for Richmond Main Sewerage Board.<ref>{{Kilde www|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,721190,00.html|tittel=Business: Gasoline Locomotives - TIME|besøksdato=2025-02-20|dato=2011-11-18|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2011-11-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111118105504/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,721190,00.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://yardlimit.railfan.net/guide/locopaper.html|tittel=The Diesel Locomotive in the United States|besøksdato=2025-02-20|verk=yardlimit.railfan.net}}</ref> Selv om en rekke engangs- og småklasser bensinlokomotiver ble bygget før 1914, var det første verdenskrig som så introduksjonen av masseproduserte lokomotiver. I 1916 startet Motor Rail produksjonen av sine "Simplex" bensinlokomotiver, med 20-40 hk motorer og 4-hjuls mekanisk girkasse begynte å bli brukt på 600 mm sporvidde grøftjernbaner på Vestfronten (1. verdenskrig).<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.dk/books?id=ZlDVDwAAQBAJ&pg=PT147&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=Narrow Gauge in the Somme Sector: Before, During & After the First World War|etternavn=Farebrother|fornavn=Martin J. B.|etternavn2=Farebrother|fornavn2=Joan S.|dato=2018-10-30|utgiver=Pen and Sword|isbn=978-1-4738-8765-7|språk=en}}</ref> Krigsavdelingen bestilte også store bensin-elektriske lokomotiver fra Dick, Kerr & Co. og britiske Westinghouse, som brukte en 45 hk Dorman 4JO firesylindret bensinmotor som drev en 30 kW likestrømsgenerator ved 1000 o/min. I alt ble 1 216 bensin (petroleum)-mekaniske og 42 bensin-elektriske lokomotiver brukt i tjeneste av de allierte styrkene. Mange av disse bensinlokomotivene ble solgt som overskudd etter slutten av fiendtlighetene, og fikk arbeid på små industribaner. Motor Rail fortsatte å utvikle og produsere og utvikle designet i flere tiår. <gallery> Fil:PSM V57 D605 Petroleum spirit motor.png|Bensindrevet lokomotivmotor File:Petrol Interceptor Diagram 2.svg|Petroleum & Bensin interceptor diagram Fil:Jet engine numbered.svg|Bensindrevet lokomotivmotor Fil:Jet engine.svg|Bensindrevet lokomotivmotor </gallery> ===Damp-petroleum hybrid-lokomotiver=== ====Russland==== <gallery> Fil:Steam locomotive L-0022.jpg|Et sjeldent overlevende tilfelle av et damplokomotiv som kjører på petroleum (flytende) drivstoff. Jubilee 50th International Railway Salon "PRO//Movement. Expo". Moskva 2021 </gallery> ===Bensin (petroleum)-mekanisk=== Den vanligste typen bensindrevet (petroleumsdrevet) lokomotiv er bensin (petroleum)-mekaniske lokomotiver, som bruker mekanisk girkasse. De tidligste eksemplene på disse lokomotivene brukte en plate eller kjegle<ref>{{Kilde www|url=https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=mdp.39015075035389&view=1up&seq=73&size=200|tittel=Locomotive, railway carriage and wagon review v.18 1912.|besøksdato=2025-02-20|språk=en|verk=HathiTrust}}</ref> clutch og mekanisk girkasse som driver hovedakselen enten direkte<ref>{{Kilde www|url=https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=mdp.39015075068711&view=1up&seq=390|tittel=The Railway magazine v.51 1922 Jul-Dec.|besøksdato=2025-02-20|språk=en|verk=HathiTrust}}</ref> via kjededrev eller ved bruk av vinkelgir.<ref>{{Kilde www|url=https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=njp.32101065321968&view=1up&seq=167|tittel=Dun's international review v.36 (Sept. 1920-Feb. 1921).|besøksdato=2025-02-20|språk=en|verk=HathiTrust}}</ref> <gallery> Fil:1912 Petroleum-Lokomotive anagoria.JPG|Petroleumsdrevet lokomotiv, 1912 Fil:KITLV A1051 - Lossen van materialen, vermoedelijk te Boela op Oost-Ceram, KITLV 141083.tiff|Petroleumsdrevet lokomotiv, 1935 Fil:Petroleum station.jpg|Petroleum station </gallery> ===Bensin (petroleum)–elektrisk=== Bensin-elektriske lokomotiver er bensinlokomotiver som bruker elektrisk transmisjon for å levere kraften til motoren til drivhjulene. Dette unngår behovet for [[girkasser]] ved å konvertere [[roterende bevegelse|roterende]] [[mekanisk kraft]] til motoren til [[elektrisk energi]] med en [[dynamo]], og deretter drive hjulene med flertrinns elektrisk [[trekkmotor]]s. Dette gir jevnere akselerasjon da det unngår behovet for girskift, og kraftuttaket kan deles mellom flere motorer, noe som gir større trekkraftkontroll. Genereringsutstyret er imidlertid dyrere, tyngre og ofte mer komplisert å vedlikeholde enn mekanisk overføring.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.dk/books?id=1pGgXMPm2C4C&pg=PA1628&redir_esc=y|tittel=Electricity in the Service of Man|etternavn=Walmsley|fornavn=R. Mullineux|dato=1921|språk=en}}</ref> Et bemerkelsesverdig tidlig bensin-elektrisk og petroleum-elektrisk lokomotiv ble bygget i 1913 for Minneapolis, St. Paul, Rochester og Dubuque Electric Traction Company. Den veide 60 tonn, ga 350 hk og kjørte gjennom et par boggier i et Bo-Bo-arrangement. <gallery> Fil:Interior of a Petrol-electric locomotive.png|Interiøret i et bensin-elektrisk lokomotiv som viser motoren og dynamoen Fil:7mm Medley Models kit of the 1903 Petrol Electric Autocar.jpg|7 mm Medley Models-sett av 1903 Petrol elektrisk tog, Bensin lokomotiver & petroleum lokomotiver. Bygget av Robin Taylor, og fotografi tatt på Keighley Model Railway Clubs Ravensbeck-oppsett. </gallery> ====Storbritannia==== <gallery> Fil:37 667 BR diesel locomotive.jpg|37667, klasse 37/5 på Eastleigh i Trainload Freight trippel grå farge med petroleumssektormerking. Den har støpte, doble piler og Cardiff Canton depotplater. 667 BR diesel lokomotiv </gallery> ====USA==== Divisjonen NAVFAC EXWC Base Support Vehicles and Equipment (BSVE) anskaffet nylig{{Når}} Sjøforsvarets første nye{{Når}} lokomotiver på fire tiår, og erstattet fem utdaterte diesellokomotiver med miljøvennlige elektromotoriske lokomotiver. En sjette er kjøpt inn{{Når}} og avventer{{Når}} konstruksjonsdesign. De nye lokomotivene ble kjøpt{{Når}} for 9 millioner dollar og vil{{Når}} redusere mengden petroleum (diesel) som brukes av den amerikanske marinen samtidig som de oppfyller føderale energisparingsmål fastsatt i Executive Orders, Energy Policy Act of 1992 (EPAct 1992), og Energy Independence and Security Act of 2007 (EISA 2007). Lokomotivene ble sendt til forskjellige lokasjoner, inkludert Crane, Ind., Earle, N.J. og Bremerton, Wash. De er en del av et forsøk på å bruke alternative drivstoffmetoder for tradisjonelle og utradisjonelle transportmåter som direkte støtte til marineaktiviteter på land og krav til krigsfly. <gallery> Fil:Navy's Newest Electromotive Locomotives - Nov. 12, 2013 (11059604775).jpg|Sjøforsvarets nyeste{{Når}} elektromotiv Petroleum (diesel) hybrid lokomotiver, USA{{Byline|Jayna Turpin/U.S. Navy}} </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger å wikifiseres
Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon