Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

== Spredning av radioaktivt materiale == 
Mange teknologier og materialer i forbindelse med etableringen av et kjernekraftprogram kan også anvendes til å lage [[kjernefysiske våpen]]. Om dette skjer kan et kjernekraftprogram bli til et kjent eller hemmelig våpenprogram. Frykten rundt [[Irans atomprogram]] er et eksempel fra de siste årene.<ref name=dfall2009>{{cite journal  |title=Nuclear power without nuclear proliferation? |author1=Steven E. Miller | author2=Scott D. Sagan  | lastauthoramp=yes | date= 2009 | work=Dædalus |doi=10.1162/daed.2009.138.4.7 | url=https://www.amacad.org/content/publications/pubContent.aspx?d=925 | volume=138 | issue=4 | page=7 | ref=harv | accessdate=12. mai 2017}}</ref>

[[Fil:US and USSR nuclear stockpiles.svg|mini|lang=no|Sammenligning mellom USAs og [[Sovjetunionen]]s/Russlands [[atomvåpen]]lagre i årene 1945-2006. Det såkalte Megatonn til megawatt Programmet{{efn|Megatons to Megawatts Program}} var den viktigste drivkraften bak den kraftige reduksjonen i antall atomvåpen på verdensbasis siden den kalde krigens slutt.<ref name="thebulletin.org"/><ref name="usec.com">{{cite web|url=http://www.centrusenergy.com/ |title=Centrus Energy |publisher=Centrus Energy Corp. |date=2013-05-24 |accessdate=12. mai 2017}}</ref> Men siden det ikke har vært en økning i antallet atomreaktorer og større etterspørsel etter atombrensel, har kostnadene for nedskalering av atomstridshoder fått Russland til å stanse nedrustningen.]]

Et grunnleggende mål for amerikansk og global sikkerhet er å minimalisere farene for spredning av kjernefysisk materiale, også knyttet til utbredelsen av kjernekraft. Hvis denne utviklingen blir «dårlig forvaltet eller innsatsen for å redusere risikoen mislykket, vil fremtiden kunne bli farlig».<ref name=dfall2009/> International Framework for Nuclear Energy Cooperation er en slik internasjonal innsats for å skape et distribusjonsnett for utviklingsland som trenger energi. Disse vil motta atombrensel til rabattert pris, i bytte for at nasjonen aksepterer å gi avkall på sitt eget program for utvikling av anriket uran. Det franske Eurodif, som er en forkortelse for European Gaseous Diffusion Uranium Enrichment Consortium, er et program som bygger på dette konseptet. Spania og andre land uten anrikningsanlegg kjøper atomdrivstoff produsert på det franske anlegget, men uten en overføring av teknologi for anriking.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.world-nuclear.org/info/Nuclear-Fuel-Cycle/Conversion-Enrichment-and-Fabrication/Uranium-Enrichment/ | tittel=Uranium Enrichment | besøksdato=12. mai 2017 | utgiver=World Nuclear | arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130701071520/http://www.world-nuclear.org/info/Nuclear-Fuel-Cycle/Conversion-Enrichment-and-Fabrication/Uranium-Enrichment/ | arkivdato=2013-07-01 | url-status=yes }}</ref> Iran var en tidlig deltaker som var med helt fra 1974, og som fortsatt er aksjonær i Eurodif.

Ifølge Sovacool har en «rekke høytstående tjenestemenn, selv innenfor FN argumentert for at de kan gjøre lite for å stoppe stater fra å bruke kjernefysiske reaktorer for å produsere atomvåpen».<ref name=bks2011/> En rapport fra [[de forente nasjoner]] fra 2009 sier at: «økt interesse for kjernekraft kan resultere i en verdensomspennende spredning av anriking uran og brukt brensel fra reprosesseringsteknologier, som representerer en åpenbar risiko for spredning, ettersom disse teknologiene kan produsere spaltbart materiale som er direkte anvendelig i atomvåpen».<ref name=bks2011>{{cite book |last=Sovacool |first=Benjamin |authorlink=Benjamin K. Sovacool |date=2011 |title=Contesting the Future of Nuclear Power: A Critical Global Assessment of Atomic Energy |url=https://archive.org/details/contestingfuture0000sova |publisher=World Scientific |location=Hackensack, NJ |page=[https://archive.org/details/contestingfuture0000sova/page/n203 190] |isbn=978-981-4322-75-1}}</ref>

På den annen side er en faktor som påvirker støtten for kjernekraft at atomreaktorer kan brukes til å redusere atomvåpenarsenalene gjennom det såkalte ''Megatonn til megawatt-programmet''. Dette samarbeidet har eliminert 425 tonn med høyanriket uran, noe som tilsvarer 17&nbsp;000 atomstridshoder. Ved å fortynne dette materialet med naturlig uran, og gjøre det om til lavanriket uran, blir dette egnet som brensel for kommersielle atomreaktorer. Dette er det mest vellykkede ikke-spredningsprogrammet hittil.<ref name="thebulletin.org">{{cite web |url=http://www.thebulletin.org/web-edition/op-eds/support-of-the-megatons-to-megawatts-program |title=The Bulletin of atomic scientists support the megatons to megawatts program |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110708162741/http://www.thebulletin.org/web-edition/op-eds/support-of-the-megatons-to-megawatts-program |archivedate=2011-07-08 |accessdate=12. mai 2017 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110708162741/http://www.thebulletin.org/web-edition/op-eds/support-of-the-megatons-to-megawatts-program |arkivdato=2011-07-08 |url-status=død }}</ref>

[[Fil:Usable nuclear energy in ICBM.png|mini|Illustrasjon som viser hva det radioaktive materialet i en atomrakett av typen LGM-30 Minuteman kan konverteres til.]] 
Megatonn til megawatt-programmet var en ide som Thomas Neff fra [[MIT]] kom på,<ref name="A Farewell to Arms, 2014">{{Kilde www | forfatter= Corley, Anne-Marie | url=https://www.technologyreview.com/s/529861/a-farewell-to-arms/ | tittel= A Farewell to Arms| besøksdato= 12. mai 2017 | utgiver= MIT Technology Review | arkiv_url= |arkivdato = 19. august 2014}}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Broad, William J. | url=https://www.nytimes.com/2014/01/28/science/thomas-l-neffs-idea-turned-russian-warheads-into-american-electricity.html?_r=0 | tittel=From Warheads to Cheap Energy - Thomas L. Neff’s Idea Turned Russian Warheads Into American Electricity | besøksdato= 12. mai 2017 | utgiver= The New York Times Company | arkiv_url= |arkivdato =27. januar 2014 }}</ref> og som talsmenn for atomvåpennedrustning omtalte som en stor suksess. Programmet har i stor grad vært drivkraften bak den kraftige reduksjonen i antall atomvåpen på verdensbasis siden den kalde krigens slutt.<ref name="thebulletin.org"/> Men uten en økning av antallet atomreaktorer og større etterspørsel etter spaltbart brensel, har kostnadene for demontering fått Russland til å miste interessen for å fortsette nedrustningen. Ifølge Harvard-professor Matthew Bunn er ikke «russerne eksternt interessert i å utvide programmet utover 2013. Vi har klart å lage betingelser som koster dem mer og tjener dem mindre, enn bare å lage nytt lav-anriket uran for atomreaktorer fra bunnen av. Men det finnes andre måter å lage betingelser på som ville være svært lønnsomt for dem og som vil tjene flere av deres strategiske interesser i å forsterke den kjernefysiske eksporten.»<ref>{{cite news |date=2009-12-05 |title=Future Unclear For 'Megatons To Megawatts' Program |url=https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=121125743 |work=All Things Considered |publisher=NPR |accessdate=12. mai 2017}}</ref>

Inntil 2005 hadde Megatonn til megawatt-programmet behandlet høyradioaktivt kjernefysisk materiale til en verdi av 8 milliarder US dollar, noe om tilsvarer fjerning av 10&nbsp;000 atomvåpen.<ref>{{cite web |url=http://www.usec.com/news/megatons-megawatts-eliminates-equivalent-10000-nuclear-warheads |title=Megatons to Megawatts Eliminates Equivalent of 10,000 Nuclear Warheads |publisher=Usec.com |date=2005-09-21 |accessdate=2013-06-22 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130426130245/http://www.usec.com/news/megatons-megawatts-eliminates-equivalent-10000-nuclear-warheads |archivedate=2013-04-26 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130426130245/http://www.usec.com/news/megatons-megawatts-eliminates-equivalent-10000-nuclear-warheads |arkivdato=2013-04-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.usec.com/news/megatons-megawatts-eliminates-equivalent-10000-nuclear-warheads |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-20 |arkiv-dato=2013-04-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130426130245/http://www.usec.com/news/megatons-megawatts-eliminates-equivalent-10000-nuclear-warheads |url-status=yes }}</ref>

Gjennom omtrent 20 år har dette materialet produsert nesten 10 % av all elektrisitet som forbrukes i USA, eller omtrent halvparten av all amerikansk kjernekraft til elektrisitetsproduksjon. Det vil igjen si en produksjon på rundt 7&nbsp;000 milliarder kWh.<ref name="ReferenceB">{{cite journal |author=Dawn Stover |date=2014-02-21 |title=More megatons to megawatts |url=http://thebulletin.org/more-megatons-megawatts |journal=The Bulletin |accessdate=12. mai 2017 |archivedate=2017-05-04 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20170504175156/http://thebulletin.org/more-megatons-megawatts }}</ref> Dette er nok energi til å dekke hele elektrisitetsforbruket i USA i to år.<ref name="A Farewell to Arms, 2014"/> Totalt er det anslått å ha kostet 17 millioner US dollar for amerikanerne, samtidig som Russland her tjent 12 milliarder US dollar.<ref name="ReferenceB"/> Dette er et viktig resultat for [[Rosatom|russiske atomindustri]], som hadde store problemer med å finansiere sin virksomhet etter Sovjetunionens kollaps, både når det gjaldt vedlikehold, og sikkerhet for høyanriket uran og stridshoder.<ref name="A Farewell to Arms, 2014"/>

Per april 2012 var det [[Kjernekraft i verdens land|31 land]] som har sivile kjernekraftverk,<ref>{{cite web|url=http://www.world-nuclear.org/info/inf01.html |title=Nuclear Power in the World Today |publisher=World-nuclear.org |accessdate=12. mai 2017}}</ref> hvorav det var [[Atommakt|9 land som har atomvåpen]]. Det store flertallet av disse landene hadde først produsert våpen, før kommersielle atomkraftverk ble ført opp. Utnyttelse av den sivile kjernefysiske industrien for militære formål er et brudd på [[ikkespredningsavtalen]], som 190 land følger.