Redigerer Karl den store (avsnitt)

== Bøker og biblioteker ==
Karl den store var begeistret for bøker, selv om han personlig hadde begrensede lese- og skriveferdigheter, men likte tidvis høytlesning mens han spiste. Han synes å ha likt bøkene til [[Augustin av Hippo]].<ref name="Bullough">Bullough, Donald A. (Desember 2003): [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.0963-9462.2004.00141.x/abstract;jsessionid=F8537A78D50775DBBF5268E07A69B35E.f02t01 «Charlemagne's court library revisited»], ''Early Medieval Europe''. '''12''' (4), s. 339–363. doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.0963-9462.2004.00141.x 10.1111/j.0963-9462.2004.00141.x]</ref> Hans hoff spilte en nøkkelrolle å framstille bøker som ble brukt til å undervise i elementær latin og ulike aspekter av kirken. Den spilte også en rolle i å skape et kongelig bibliotek som inneholdt dyptgående verker om språk og kristen tro.

Karl den store oppmuntret presteskapet å oversette kristne trosfortellinger og bønner til deres respektive morsmål foruten å lære grammatikk og musikk. Grunnet økt interesse for intellektuell beskjeftigelser og oppfordringer fra deres konger, maktet munkene å kopiere bort imot hvert eneste manuskript fra den tiden som ble bevart. På samme tid, på oppfordring fra deres konge, frambrakte de lærde flere sekulære bøker om mange emner, inkludert historie, poesi, kunst, musikk, lov, teologi og videre. Grunnet den økte antallet av titler, blomstret private bibliotek. Disse var hovedsakelig støttet og betalt for av aristokrater og geistlige som hadde råd til det. Ved Karl den stores hoff ble det grunnlagt et bibliotek og et antall kopier av bøker ble produsert som ble distribuert av Karl den store.<ref name="Bullough"/><ref name="Anderson"/> Bokproduksjon ble gjort langsomt for hånd og skjedde hovedsakelig ved store biblioteker og skrivestuer i klostrene. Det var et slikt behov for bøker i Karl den stores tid at disse bibliotekene lånte ut en del av sine bøker, men kun om lånetakeren kunne tilby verdifullt materiale i retur.<ref name="Anderson"/> De fleste bøker ble imidlertid festet med kjettinger for hindre tyveri. Det gjorde det vanskelig for flere studenter å lese samme bok, men det sikret at bibliotekene ikke mistet sin eiendom.

Alcuin var en forkjemper for utdannelse og skrev dypsindig om kristen religion.<ref name="Bullough"/> Han ble betraktet som den fremste lærde i sin tid, ble kongens fortrolige og rådgiver. Han brakte sin interesse for biblioteker til kongens hoff. Han var også læremester for kongen og hans sønner, underviste dem i [[de frie kunstene]] ([[grammatikk]], [[retorikk]], [[dialektikk]], [[musikk]], [[aritmetikk]], [[geometri]] og [[astronomi]]), foruten teologi og astrologi.